Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Blodpropp i leggen (DVT)

Blodpropp i lungene (lungeemboli)

Posttrombotisk syndrom

Stentbehandling, koronararterier

Vil du vite mer

Forebygging av blodpropp

Blodproppsykdom

Hjerte/kar

NHI.no

Blodpropp, trombose, er en komplikasjon til kirurgi som vanligvis oppstår i venene i bena - en såkalt venetrombose. Venene er de blodårene som fører blodet tilbake til hjertet. Hyppigst er slike blodpropper, eller tromber, lokalisert til de dype venene i leggen (

), men tilstanden forekommer også i låret. Ved operasjoner i armene/skuldrene kan blodpropp oppstå i armene.

I noen tilfeller kan en slik blodpropp løsne, og den flyter da med blodstrømmen via hjertet til lungene, hvor den kan tette igjen årer i lungekretsløpet. Denne tilstanden kalles en 

, og den kan i svære tilfeller være en dødelig komplikasjon.

Pasienter som gjennomgår beinkirurgi (ortopedi), er oftest utsatt for venøs blodpropp. Vi regner at ca. halvparten av de som gjennomgår større ortopediske inngrep, utvikler blodpropp hvis de ikke får forebyggende behandling. I de fleste tilfeller vil blodproppene gå tilbake av seg selv, men i ca. 20 prosent av tilfellene utvikles kronisk blodproppsykdom.

Hva er blodpropp?

Kirurgi er den viktigste risikofaktor for utvikling av venøs blodproppsykdom, og ca. en tredjedel av alle tilfeller ses etter kirurgiske inngrep. Risikoen er særlig høy etter operasjoner for lårhalsbrudd, utskiftninger av hofteleddet og ved kneoperasjoner. Forebyggende behandling med blodtynnende middel (lavmolekylært heparin) reduserer forekomsten av dyp venetrombose, lungeemboli og død.

Bruk av områdebedøvelse (regional anestesi) i stedet for narkose, skånsom kirurgi og rask mobilisering av pasientene, er faktorer som bidrar til å redusere risikoen for blodpropp. Sammen med forebyggende bruk av midler mot blodpropp har dette bidratt til å redusere hyppigheten av blodproppsykdom etter kirurgi. Men fortsatt er denne komplikasjonen et vesentlig problem.

Noen personer er mer disponerte for å få blodpropp etter operasjon enn andre. Det gjelder personer som har hatt blodpropp før, som har en arvelig økt risiko for blodproppsykdom i familien, er overvektige, er eldre enn 40 år, ved kreftsykdom, personer med høy blodprosent (polycytemi), kvinner som bruker p-piller eller østrogen, og hos dem der inngrepet er langvarig og medfører lengre tids immobilisering.

Økt risiko ved kirurgi

Pasienter som rammes av symptomgivende blodproppsykdom etter kirurgi, er i risiko for å utvikle livstruende lungeemboli. Behandlingen av blodpropp, antikoagulasjonsbehandling, er langvarig og krevende. Den bremser veksten av blodproppene, minsker risikoen for livstruende komplikasjoner, og bidrar til å bryte ned blodproppene. Tilstoppede blodårer i lungene og i leggene åpner seg ofte etter behandling, men tilstoppede blodårer i låret åpner seg sjelden. Når blodåren ikke åpner seg igjen, vil det ofte i løpet av måneder eller år oppstå såkalt 

 med vedvarende hevelse i benet, dannelse av åreknuter, utvikling av kronisk eksem og sår. En annen senfølge er økt risiko for nye blodpropper, som sannsynligvis skyldes vedvarende hindret blodstrøm.

Konsekvenser

Venøs blodproppsykdom etter operasjon kan forebygges ved rask mobilisering etter inngrep - du må opp av senga! Mekaniske hjelpemidler som graderte elastiske kompresjonsstrømper (strømper som klemmer rundt tykkleggen), minsker risikoen for blodpropp, det samme gjør medikamentell antikoagulasjonsbehandling.

Tidlig opp og gå etter en operasjon er kanskje det viktigste forebyggende tiltaket, men slik tidlig mobilisering alene er ofte utilstrekkelig til å forebygge blodpropp hos disponerte individer.

Kompresjonsstrømper beskytter mot utvikling av blodpropp hos nyopererte pasienter. Effekten er best når kompresjonsstrømper brukes sammen med blodfortynnende medisiner, men kompresjonsstrømper har også god effekt mot blodpropp når de brukes som eneste forebyggende tiltak. Det er usikkert om kompresjonsstrømper kan forhindre tilbakefall av blodpropp og hvor lenge strømpene bør brukes for å oppnå effekt. Det synes som leggstrømper er tilstrekkelig og gir like god beskyttende effekt som lårstrømper.

Ved inngrep med moderat, høy eller svært høy risiko gis medikamentell tromboseprofylakse. Heparin gir den beste beskyttelsen (50-80 prosent reduksjon) og gis i form av daglige injeksjoner av lavmolekylært heparin. I økende grad gis antikoagulasjonsbehandling i form av blodtynnende midler i tablettform (eks. dalteparin, enoxaparin, rivaroxaban), såkalte DOACs = direct oral anticoagulants (tidligere kalt NOACs = new oral anticoagulants).

Tidspunktet for første dose og varigheten av behandlingen spiller en avgjørende rolle for effekt og sikkerhet av den forebyggende antikoagulasjonsbehandlingen. Retningslinjene vedrørende dette varierer noe, men du vil få klar beskjed av lege og sykepleier ved sykehuset om når behandlingen starter og hvor lenge den skal vare. Som regel varer behandlingen i 7-10 dager, men i noen tilfeller vil legen anbefale at behandlingen fortsetter i flere uker.

Forebyggende behandling

Pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt, eller som har fått innsatt stent(er) i trange koronararterier, bruker såkalte blodplatehemmende midler for å forhindre at hjertets blodårer pånytt blokkeres. Det dreier seg om acetylsalisylsyre (ASA, eks. Albyl-E) og/eller klopidogrel (eks. Plavix). ASA/klopidogrel er livslang behandling som aldri bør stanses.

Ulempen med blodplatehemmende midler er at de øker risikoen for blødning under en operasjon. Forskning har imidlertid vist at risikoen for blødning er klart lavere enn risikoen for blokkering av koronararterien og utvikling av hjerteinfarkt eller i verste fall død. Derfor skal behandling med slike midler fortsette selv om du skal opereres. Unntaket kan være operasjoner i hjernen eller inne i øyet.

De som bruker salisylat eller klopidogrel

Perioperativ tromboseprofylakse

Dalsgaard Nielsen J. Tromboseprofylakse ved hoftefrakturkirurgi og hofte- og knæalloplastik. Ugeskr Læger 2005; 167: 2261-5. 

--&gt; http://emedicine.medscape.com/article/285265-overview

Daley BJ. Perioperative anticoagulation management. Medscape, last updated May 08, 2018. 

--&gt; https://www.legemiddelhandboka.no/T4.6.1.1.5/Prim%C3%A6rprofylakse_mot_DVT_ved_kirurgi_og_andre_tilstander

Iversen PO, Sandset PM. Blodsykdommer. Primærprofylakse mot DVT ved kirurgi og andre tilstander. Norsk legemiddelhåndbok, 08.11.2017. 

--&gt; http://www3.interscience.wiley.com/cochrane/mainSearch?mode=startsearch&amp;Query1=Anticoagulation for perioperative thromboprophylaxis in people with cancer&amp;zones1=article-title&amp;opt1=AND&amp;Query2=&amp;zones2=article-title&amp;opt2=AND&amp;Query3=&amp;zones3=author&amp;opt3=AND&amp;Query4=&amp;zones4=abstract&amp;opt4=AND&amp;Query5=&amp;zones5=keywords&amp;products=all&amp;unitstatus=none&amp;FromYear=&amp;ToYear=&amp;x=22&amp;y=13

Matar CF, Kahale LA, Hakoum MB, et al. Anticoagulation for perioperative thromboprophylaxis in people with cancer. Cochrane Database of Systematic Reviews 2018, Issue 7. Art. No.: CD009447. DOI: 10.1002/14651858.CD009447.pub3. Accessed 23 February 2021. 

Elvsaas I-KØ, Graff BA, Harboe I, Norderhaug IN. Kompresjonsstrømper i forebygging av dyp venetrombose. Rapport fra Kunnskapssenteret nr 28 - 2008. 

Forebygging av blodpropp: De som bruker salisylat eller klopidogrel

Vil du vite mer