Rehabilitering etter hjertesykdom: Noen detaljer

Medisinsk vurdering

En grundig vurdering vil hjelpe rehabiliteringsteamet med å bedømme dine fysiske evner, medisinske begrensninger, andre tilstander du har og dine psykososiale behov. Disse funnene vil hjelpe dem til å lage et opptreningsprogram skreddersydd for din situasjon. Et program som er trygt og effektivt. Opptil en tredjedel av personer som har hatt et hjerteinfarkt, har f.eks. klare tegn på depresjon. En medisinsk vurdering kan bidra til å sikre at tilstanden blir oppdaget og behandlet som en del av rehabiliteringsprogrammet.

Fysisk aktivitet

Tidligere anbefalte legene sengeleie, gjerne i uker, for pasienter med alvorlige hjerteproblemer. Som følge av økt kunnskap om hva som skjer ved et hjerteinfarkt, er anbefalingen i dag nesten den motsatte. Fysisk aktivitet er godt for hjertet ditt, selv om det har blitt skadet. Mosjon gir deg en rekke fordeler:

• Det øker blodstrømmen til hjertet ditt og styrker hjertets sammentrekninger slik at det pumper mer blod og anstrenger seg mindre
• Det bidrar til å oppnå og vedlikeholde en sunnere vekt, og det gir bedre kontroll over risikofaktorer som diabetes, høyt blodtrykk og høyt kolesterol
• Det hjelper også mot stress, bedrer din fysiske form og reduserer smerte

Mosjonsaktivitetene kan bestå av en blanding av oppvarming, tøyninger, turgåing, sykling eller innendørsaktiviteter som bruk av tredemølle, ergometersykkel eller svømming.

Når du starter på et hjerterehabiliteringsprogram, skal den fysiske belastningen i starten være liten. Medisinsk overvåkning kan være nyttig, men er ikke nødvendig. Ettersom styrken øker, blir treningsprogrammet mer intenst og du vil anstrenge deg hardere og lengre. Det er viktig at du ikke skofter treningen, det vil begrense bedringen i tilstanden din. De gunstige virkningene av treningen varer ikke ved om du slutter å trene. Treningseffekter er ferskvare.

Målet for deg må være at du mosjonerer/trener med moderat intensitet i 30-40 minutter minst 3 dager i uken. Enda bedre er det hvis du klarer 60 minutter omtrent daglig. Ny kunnskap tyder på at vekttrening for å styrke musklene kan være gunstig for eldre personer. Ulike typer utstyr gjør like god nytte. Men du behøver ikke å gå på et treningsstudio, du kan f.eks. improvisere løsninger i hjemmet.

Unntaksvis kan risiko forbundet med fysisk trening overstige gevinstene. Treningen må da begrenses. Helsepersonellet vil gi deg råd dersom dette gjelder deg.

Livsstilsinngripen

Akkurat som for alle andre så vil måten du lever på kunne påvirke helsen din. Men når du har en hjertesykdom, er risikoen for problemer større. Ved å ha et sunt kosthold og fjerne uheldige matvaner, kan du bedre helsen din og redusere risikoen for et nytt hjerteinfarkt eller andre hjertekar komplikasjoner som f.eks. hjerneslag.

Mange rehabiliteringsprogram gir deg mulighet til å få råd fra en ernæringsekspert til å sette opp et sunt kosthold. Du vil lære om fett og kolesterols betydning for helsen din. Dersom du er overvektig, vil du kunne få opplæring i kost- og mosjonsvaner som kan hjelpe deg til å gå ned i vekt. De som driver rehabiliteringsprogrammet, kan også gi deg råd om hvordan du eventuelt kan slutte å røyke.

Psykososial støtte

Et hjerteinfarkt kan være en stor og alvorlig sykdom som i mindre eller større grad påvirker livet ditt. Å tilpasse seg den nye situasjonen kan ofte ta tid. Du kan utvikle depresjon og angst, miste kontakt med ditt sosiale nettverk og du kan bli borte fra arbeid i kortere eller lengre tid - ja, noen for alltid. Du kan merke at stress og angst vedvarer selv etter at den fysiske tilstanden din har stabilisert seg. Sykdommen kan også påvirke familien din.

Å delta i et organisert rehabiliteringsprogram gir også fellesskap med andre som er i samme situasjon som deg selv. Dere kan dele følelser og erfaringer, noe som kan gjøre det lettere for deg å tilpasse deg den nye situasjonen.

Mange hjerterehabiliteringsprogram gir råd og informasjon om depresjon, stress, sinne og andre psykososiale reaksjoner som du opplever i opptreningsfasen. Noen behøver også hjelp fra bedriftshelsetjenesten, trygdeetaten og arbeidsetaten for å tilpasse forholdene på arbeidsplassen til den nye situasjonen.