Informasjon

ACE-hemmere

ACE-hemmere brukes i behandlingen av høyt blodtrykk og hjertesvikt. De virker direkte på blodårene og hjertet, slik at blodtrykket reduseres og belastningen på hjertet går ned.

Hvordan virker ACE-hemmere?

Blodtrykket i kroppen reguleres blant annet av kraften på hjerteslagene og om blodkarene er tilstrammet (konstrigert) eller avslappet. Avslappede blodkar har større diameter og gir lavere blodtrykk enn om de er tilstrammet.

Dimensjonen (diameteren) på blodkarene reguleres på flere ulike måter, blant annet gjennom nervesignaler fra hjernen. I tillegg er det flere kjemiske stoffer i blodet som kan få blodårene (arteriolene) til å trekke seg sammen eller til å utvide seg.

Et av de viktigste stoffene som får blodårene til å trekke seg sammen, er et hormon som kalles angiotensin II. For at angiotensin II skal dannes, er det blant annet nødvendig med et annet stoff, kalt angiotensin-konverterende enzym.

ACE-hemmere (angiotensin-konverterende enzym-hemmere) er en gruppe legemidler som hindrer dette enzymet i å danne angiotensin II. Resultatet blir at blodkarene slapper av og utvider seg, noe som reduserer blodtrykket og kan bedre blodstrømmen i trange kar. Det minsker også belastningen på hjertet, noe som utnyttes i behandlingen av hjertesvikt.

I tillegg til den blodtrykksreduserende effekten har ACE-hemmere en svak vanndrivende (diuretisk) virkning. Dette forsterker blodtrykksreduksjonen og effekten på hjertesvikt.

Hvem har nytte av ACE-hemmere?

Følgende midler finnes på det norske markedet per mars 2014: Enalapril®, Renitec®, Captopril®, Lisinopril®, Zestril®, Ramipril®, Triatec®, Gopten®, Perindoprilarginin®, Zofenil®

ACE-hemmere brukes mye hos personer med høyt blodtrykk (hypertensjon). Hos personer som i tillegg til høyt blodtrykk har hjertesvikt eller diabetes, er ACE-hemmere ofte de beste medisinene. Midlene brukes også hos personer som ikke har fått tilstrekkelig blodtrykksreduksjon ved bruk av beta-blokker eller vanndrivende medisiner. Det er da vanlig å kombinere f.eks et vanndrivende middel med en ACE-hemmer.

Personer med hjertesvikt kan ha god nytte av ACE-hemmere. I dag regnes ACE-hemmere som standardbehandling ved hjertesvikt. Også pasienter som har fått nyreskade som følge av diabetes (diabetes nefropati), har god nytte av ACE-hemmere.

Hvem bør ikke bruke ACE-hemmere?

Personer som har innsnevringer i nyrepulsårene, kan få nyreskader dersom de bruker ACE-hemmere. Legen tar derfor blodprøver for å følge nyrefunksjonen før og etter oppstart med denne medisinen. Heller ikke personer med nyresvikt eller innsnevringer i hjerteklaffene bør bruke ACE-hemmere.

Legemidlet skal ikke brukes av gravide, ettersom det gir høy risiko for at fosteret får nyreskade og redusert vekst (intrauterin vekstretardasjon). Risikoen for fosterdød økes også. Det er trolig ingen risiko for ammende å bruke ACE-hemmere.

Hvilke bivirkninger kan ACE-hemmere gi?

Forekomsten av bivirkninger er svært doseavhengig, og bivirkninger er forholdsvis hyppig ved høye doser. Ved ordinær bruk gir ACE-hemmere vanligvis få eller ingen bivirkninger. Enkelte, spesielt kvinner, får endel hoste, særlig om natten. Andre bivirkninger er redusert smakssans, tretthet, kvalme, svimmelhet, besvimelsestendens, hodepine og kløe.

Ved sykdom som medfører væsketap eller mangelfullt væskeinntak, bør dosen med ACE-hemmer reduseres - konferer med legen din.

Vil du vite mer?