Betablokkere
Betablokkere brukes mot en rekke tilstander som høyt blodtrykk, hjertesvikt, angina pectoris, migrene, skjelvinger. De har også en stabiliserende virkning på hjerterytmen og kan beskytte mot rytmeforstyrrelser.
Sist oppdatert:
20. okt. 2021
Hvordan virker betablokkere?
Betablokkere (adrenerge beta-reseptorantagonister) er en type medisiner som hindrer overføring av enkelte typer signaler i overgangen mellom nervetråder og muskler. De virker en rekke steder i kroppen, men mest markert er effekten på hjerte- og karsystemet.
Disse medisinene reduserer hjertets arbeidsbelastning ved å senke hjertefrekvensen og blodmengden som pumpes ut ved hvert slag. Betablokkere senker også stoffskiftet i hjertemuskelen. Alle disse effektene fører til redusert blodtrykk og mindre behov for oksygen. Betablokkere har også en stabiliserende virkning på hjerterytmen, og de kan i noen tilfeller beskytte mot uønskede rytmeforstyrrelser.
Betablokkere virker også på en rekke andre organer, blant annet nyrene, lungene, blodårene, leveren, skjelettmuskulatur og sentralnervesystemet (hjernen og ryggmargen).
Det finnes en lang rekke beta-blokkere på det norske markedet per oktober 2021: Propranolol (Hemangiol®, Pranolol®, Propranolol®), sotalol (Sotalol®), metoprolol (Bloxazoc®, Metopocor®, Metoprolol®, Selo-Zok®, Seloken®), atenolol (Atenolol®), bisoprolol (Bisoprolol®, Emconcor®), esmolol (Brevibloc®) og landiolol (Raploc®).
Det finnes også kombinasjonspreparater av alfa- og betablokkere: Labetalol (Labetalol®, Trandate®) og karvedilol (Carvedilol®).
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet C07A og C07B Betablokkere . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Carlberg B, Samuelsson O, Lindholm LH. Atenolol in hypertension: is it a wise choise?. Lancet 2004; 364: 1684-9. PubMed