Betablokkere

Hvordan virker betablokkere?

Betablokkere (adrenerge beta-reseptorantagonister) er en type medisiner som hindrer overføring av enkelte typer signaler i overgangen mellom nervetråder og muskler. De virker en rekke steder i kroppen, men mest markert er effekten på hjerte- og karsystemet.

Disse medisinene reduserer hjertets arbeidsbelastning ved å senke hjertefrekvensen og blodmengden som pumpes ut ved hvert slag. Betablokkere senker også stoffskiftet i hjertemuskelen. Alle disse effektene fører til redusert blodtrykk og mindre behov for oksygen. Betablokkere har også en stabiliserende virkning på hjerterytmen, og de kan i noen tilfeller beskytte mot uønskede rytmeforstyrrelser.

Betablokkere virker også på en rekke andre organer, blant annet nyrene, lungene, blodårene, leveren, skjelettmuskulatur og sentralnervesystemet (hjernen og ryggmargen).

Det finnes en lang rekke beta-blokkere på det norske markedet per oktober 2021: Propranolol (Hemangiol^®, Pranolol^®, Propranolol^®), sotalol (Sotalol^®), metoprolol (Bloxazoc^®, Metopocor^®, Metoprolol^®, Selo-Zok^®, Seloken^®), atenolol (Atenolol^®), bisoprolol (Bisoprolol^®, Emconcor^®), esmolol (Brevibloc^®) og landiolol (Raploc^®).

Det finnes også kombinasjonspreparater av alfa- og betablokkere: Labetalol (Labetalol^®, Trandate^®) og karvedilol (Carvedilol^®).

Hvem har nytte av beta-blokkere?

Beta-blokkere har inntil nylig vært den medisinen som forsøkes først hos personer med høyt blodtrykk (hypertensjon). I de senere år har forskerne kommet frem til at effekten er moderat og ganske mange pasienter klager over bivirkninger. Betablokkere har derfor blitt nedgraderte i blodtrykksbehandlingen, og vanligvis startes det nå med andre typer blodtrykkssenkende midler. Betablokkerne er forholdsvis rimelige medisiner.

Betablokkere brukes hos de fleste som har hatt hjerteinfarkt, og reduserer da risikoen for nye infarkter og alvorlige rytmeforstyrrelser. I tillegg har betablokkere ofte god effekt mot angina pectoris ("hjertekrampe"). Også ved hjertesvikt er betablokkere en av hjørnestenene i behandlingen. Oppstart av betablokkerbehandling ved hjertesvikt kan være krevende, spesielt hos pasienter med alvorlig hjertesvikt, men det er nettopp dem med alvorlig svikt som har mest nytte av behandlingen.

Andre tilstander der betablokkere brukes er migrene, plagsomme skjelvinger, grønn stær (glaukom) og forhøyet produksjon av skjoldkjertelhormon (hypertyreose).

Hvem bør ikke bruke betablokkere?

Personer med enkelte sykdommer skal være forsiktige med å bruke betablokkere. Dette gjelder blant annet diabetes, astma og KOLS, og enkelte hjerterytmeforstyrrelser.

Effekten av betablokkere avtar med alderen, samtidig som bivirkningene øker. Dette gjør det nødvendig å starte slik behandling svært langsomt og forsiktig hos gamle.

Betablokkere kan påvirke effekten av en rekke andre medisiner. Det er derfor viktig at du som skal begynne med en betablokker, forteller legen om alle andre medisiner du bruker.

Dersom gravide bruker betablokkere gjennom store deler av svangerskapet, er det økt risiko for at barnet får redusert vekst (intrauterin vekstretardasjon). Nedsatt vekst øker risikoen for en rekke problemer i sped- og småbarnsalderen.

Bruk av betablokkere under amming anses for å være trygt. Små mengder av stoffene kommer over i morsmelken, men dette har ikke noen skadelig effekt på barnet.

Bivirkninger av betablokkere

Lette bivirkninger er ganske vanlige, men ved riktig bruk av medikamentene er alvorlige bivirkninger sjeldne. Bivirkningene varierer fra person til person og er også doseavhengige. De vanligste problemene er muskeltretthet ved anstrengelser, kalde hender og føtter, tretthet, konsentrasjonsvansker, mareritt, urolig søvn, depresjon og svimmelhet. Kvalme, brekninger og diaré er også relativt hyppig. Enkelte blir plaget med nedsatt libido og impotens.

Personer med astma kan få forverring av plagene. Dersom du har diabetes, kan det bli vanskeligere å merke symptomene på lavt blodsukker.

Det er svært viktig å ikke slutte brått med betablokkere. Nedtrappingen skal skje gradvis over flere uker og kun i samråd med legen din. For rask nedtrapping kan få alvorlig konsekvenser, f.eks svært høyt blodtrykk, hjerteinfarkt eller hjerneblødning.

Vil du vite mer?

• Høyt blodtrykk
• Hjerteinfarkt
• Angina pectoris
• Migrene
• Plagsomme skjelvinger
• Grønn stær
• Hypertyreose
• Betablokkere - for helsepersonell