KvalitetssjekkMest brukt er de såkalte blodplatehemmerne (eks. Albyl-E) som brukes til å forebygge blodpropp hos pasienter som har hjerte- og karsykdom (hjerteinfarkt, angina, hjerneslag, røykeben), eller som har høy risiko for slik sykdom. Blodplatehemmere hindrer at kroppens blodplater skal klistre seg sammen, og de bidrar slik til å forebygge dannelse av blodpropper.
Den andre hovedgruppen er medisiner som hemmer en eller flere av kroppens blodlevringsfaktorer (antikoagulasjonsmidler). Effekten utøves på et senere stadium i blodlevringsprosessen enn blodplathemmerne. Disse medikamentene regnes ofte for å være farligere enn blodplatehemmerne, fordi de medfører noe høyere risiko for blødninger. Det mest brukte stoffet i denne gruppen var i mange år warfarin (Marevan). De siste årene har det kommet nye antikoagulasjonsmidler som i mange sammenhenger er like gode eller bedre enn warfarin. De nye medikamentene kalles med et fellesnavn direktevirkende orale antikoagulasjonsmidler (DOAK). Noen kaller dem også nye antikoagulasjonsmidler, forkortet NOAK.
Når brukes antikoagulasjonsmidler?
Antikoagulasjonsmidler brukes når det har oppstått blodpropp, eller når det er stor risiko for å få blodpropp. Det er hovedsakelig tre tilstander eller situasjoner hvor dette er aktuelt:
- Ved akutt blodpropp i vene i legg, lår eller bekken - på fagspråket kalt dyp venetrombose - eller ved blodpropp i lunge, som kalles lungeemboli, behandles alle med antikoagulasjonsmidler i minimum 3 måneder.
- Ved operasjoner for slitasjegikt i hofter eller knær er risiko for blodpropp så høy at alle anbefales behandling fra like etter at inngrepet er startet og i ca. 4-5 uker framover.
- Pasienter som har flimmer av forkammerne i hjertet (atrieflimmer) har økt risiko for dannelse av blodpropper i venstre forkammer. En slik blodpropp kan følge blodstrømmen og tette til en blodåre i hjernen. Dersom en har hatt hjerneslag og har atrieflimmer, anbefales blodfortynnende medisiner resten av livet. Det er også aktuelt å gi forebyggende behandling ved atrieflimmer dersom det foreligger andre risikofaktorer for slag som høy alder, hjertesvikt, diabetes, høyt blodtrykk eller angina/hjerteinfarkt.
I tillegg brukes warfarin i en del andre sammenhenger; ved alvorlig hjertesvikt, ved kunstige hjerteklaffer og hos noen personer med blodlevringsforstyrrelser.
Hvorfor DOAK?
Store studier har vist at DOAK er like effektive når det gjelder å forebygge blodpropp som warfarin. DOAK medfører økt fare for blødninger, men denne faren er sannsynligvis mindre enn for warfarin.
DOAK er enklere å bruke enn warfarin, og de krever ikke den samme grad av kontroll og oppfølging. Behandling med warfarin (Marevan) krever regelmessige blodprøver for å måle den blodfortynnende effekten. Dette betyr legebesøk og blodprøvetaking (INR) hver 4. til hver 6. uke, og enda hyppigere i starten. Ofte må dosene justeres mange ganger underveis. Dersom INR er for lav, er det fare for blodpropp og dosen må justeres oppover. Dersom INR er for høy, er det økt fare for blødninger, og dosen må reguleres ned.
De nye medikamentene tas i en fast dosering hver dag, og det er ikke nødvendig å ta blodprøver for å måle effekten. Selv om de nye medisinene er dyrere, er det beregnet at totalregnskapet raskt blir lavere på grunn av redusert belastning både på pasient og helsevesen.
Per oktober 2021 finnes følgende "nye" blodfortynnende medisiner i tablettform: dabigatran (Pradaxa), rivaroksaban (Xarelto), apiksaban (Eliquis), argatroban (Novastan), edoksaban (Lixiana). Medisinene forskrives på blå resept ved diagnosene atrieflimmer, lungeemboli eller dyp venetrombose.
Er det ulemper med de nye medisinene?
En mulig fare er at det, inntil videre, kun finnes motgift mot dabigatran, og enda ikke mot de andre preparatene. Det betyr at dersom noen tar overdose i suicidal hensikt, eller ved feil tar for mye over lang tid, kan blodet bli farlig tynt uten at man har motgift. Siden blodfortynningen ikke kan måles, vil slike overdoseringer heller ikke oppdages før det oppstår blødninger. Dersom det for eksempel dreier seg om en hjerneblødning, kan dette være livstruende. Ved usikkerhet angående dosering kan man få en pekepinn ved å måle innholdet av de ulike DOAK i blodprøve.
En annen usikkerhet har sammenheng med at medisinene har kort virketid. De mister raskt effekten dersom man glemmer å ta medisinen. Det er menneskelig og vanlig å glemme noen tabletter nå og da. Dette kan da føre til manglende effekt og dannelse av blodpropper.
Oppsummering
Antikoagulasjonsmidler tas for å forebygge eller behandle livstruende tilstander som blodpropp i lungene eller hjerneslag. Gevinstene ved effektiv behandling er store. Men risikoen er at blodfortynningen blir for effektiv, og at man kan få potensielt livstruende blødninger som komplikasjon. Ved bruk av disse medisinene er det særlig viktig å følge bruksanvisningen nøye og verken ta for mye eller for lite medisiner.
