Betablokkere: Hvem har nytte av beta-blokkere?

Beta-blokkere har inntil nylig vært den medisinen som forsøkes først hos personer med høyt blodtrykk (hypertensjon). I de senere år har forskerne kommet frem til at effekten er moderat og ganske mange pasienter klager over bivirkninger. Betablokkere har derfor blitt nedgraderte i blodtrykksbehandlingen, og vanligvis startes det nå med andre typer blodtrykkssenkende midler. Betablokkerne er forholdsvis rimelige medisiner.

Betablokkere brukes hos de fleste som har hatt hjerteinfarkt, og reduserer da risikoen for nye infarkter og alvorlige rytmeforstyrrelser. I tillegg har betablokkere ofte god effekt mot angina pectoris ("hjertekrampe"). Også ved hjertesvikt er betablokkere en av hjørnestenene i behandlingen. Oppstart av betablokkerbehandling ved hjertesvikt kan være krevende, spesielt hos pasienter med alvorlig hjertesvikt, men det er nettopp dem med alvorlig svikt som har mest nytte av behandlingen.

Andre tilstander der betablokkere brukes er migrene, plagsomme skjelvinger, grønn stær (glaukom) og forhøyet produksjon av skjoldkjertelhormon (hypertyreose).