Informasjon, tilstand

Betennelse i hjerteposen - perikarditt

Perikarditt er en betennelse av hjerteposen, en hinne som omslutter hjertet. Den vanligste årsaken er virusinfeksjon.

Hopp til innhold

Hva er perikarditt?

Hjerte med omgivende perikard

Hjertet omgis av en tynn hinne som kalles perikard eller hjerteposen. Hinnen består av to lag. En indre hinne som er festet til overflaten av hjertemuskulaturen (myokard), og en ytre hinne. I mellom de to hinnene er det en ørliten mengde væske som gjør at de to hinnene glir lett mot hverandre når hjertet arbeider.

En perikarditt er en betennelsestilstand i perikard. Det skjelnes mellom tre hovedformer for perikarditt:

  • En akutt, uspesifikk perikarditt som arter seg som en lett betennelse i hjertesekken, og som sannsynligvis i de fleste tilfeller skyldes en virusinfeksjon
  • Spesielle og sjeldnere former for akutt perikarditt som kan skyldes bakterieinfeksjon, immunsykdom, eller som kan oppstå etter et hjerteinfarkt
  • Kronisk konstriktiv perikarditt er en sjelden følgetilstand av akutt perikarditt, der tilhelingen har medført arrdannelse og hjerteposen er blitt stiv og trang. Dette kan hemme hjertets bevegelser og dermed nedsette hjertets evne til å pumpe blod

En perikarditt er en forholdsvis sjelden tilstand. Den akutte, uspesifikke formen er den hyppigst varianten og utgjør mer enn 80% av alle tilfellene. Den ses i alle aldre, men er vanligst i 15-30 års alderen og hyppigst hos menn.

Årsaker

De viktigste årsakene til akutt perikarditt er virusinfeksjoner (> 80%). Perikarditt kan også ses ved tuberkulose eller hiv-infeksjon (vanlig i u-land), eller i forbindelse med kreftsykdommer. Andre mulige årsaker er nyresvikt, bindevessykdommer og stråleskade.

Hos 5-10% av pasienter med akutt hjerteinfarkt oppstår en lett perikarditt etter noen dager. Tilstanden er vanligvis ufarlig, og den går tilbake av seg selv. Som følge av effektiv infarktbehandling har denne perikardittformen blitt sjeldnere.

Den kronisk konstriktive formen kan oppstå som følge av stråleterapi (stråling mot svulstvev i brysthulen), hjertekirurgi eller tidligere gjennomgåtte virusperikarditter.

Symptomer

Akutt, uspesifikk perikarditt kan oppstå uten noe forvarsel, eller den kan være forutgått av en luftveisinfeksjon. Brystsmerter er det hyppigste symptomet, og oppstår ofte nokså brått. Smerten er gjerne intens, skarp og er lokalisert sentralt eller til venstre i brystet. Smerten stråler noen ganger ut til skuldrene, halsen, ryggen og eventuelt ut i venstre arm, og kan likne smerten ved akutt hjerteinfarkt.

Typisk for perikardittsmerten er at den ofte blir verre når man puster dypt inn, hoster, svelger eller ligger på ryggen. Smerten lindres ofte når man sitter foroverbøyd. Smerten kan vare fra noen timer til flere dager. Feber er hyppig tilstede, og det kan være hoste og tungpusthet.

Ved konstriktiv perikarditt foreligger det gjerne en forhistorie med tidligere perikarditt, hjerteoperasjon eller strålebehandling. Typisk for denne tilstanden er økende tungpusthet, slapphet og svakhet. Den syke tåler lite fysisk aktivitet og blir raskt andpusten ved anstrengelser.

Diagnostikk

Legen får mistanke om diagnosen ut fra sykehistorien. Det mest typiske funnet er en gnidningslyd som høres med stetoskopet. Den skyldes at de to hinnene i perikardiet er blitt betente og gnisser mot hverandre. Hvis det samler seg mer væske i hjertesekken, som det noen ganger gjør, kan gnidningslyden forsvinne.

EKG viser i mange tilfeller typiske forandringer ved perikarditt, og kan bekrefte diagnosen. Blodprøver kan også være nødvendig for å utelukke hjerteinfarkt og for eventuelt å påvise tegn til virus- eller annen infeksjon. Ekkokardiografi og eventuelt MR eller CT kan også være nødvendig under utredningen.

Behandling

Pasienter med akutt perikarditt observeres vanligvis i sykehus med EKG-overvåking fordi det kan være ledsagende betennelse i hjertemuskelen (myokarditt) og dermed risiko for uregelmessig hjerterytme. Behandlingen er i hovedsak symptomlindring. Smerter og feber behandles med betennelsesdempende medisiner (eks. ibuprofen) og i de fleste tilfeller også kolkisin tabletter. Behandlingen fortsetter gjerne i minst en uke etter at symptomene er borte. Bare unntaksvis er kortisonbehandling nødvendig.

Dersom det samler seg opp mye væske i perikardhulen, må pasienten overvåkes nøyere og vurderes med henblikk på perikardtapping, dvs. uttrekking av væske fra hulrommet i hjerteposen. Andre sjeldnere former for perikarditt behandles i forhold til hva som er underliggende årsak

Prognose

De fleste tilfeller av akutt perikarditt har et selvbegrensende, kortvarig forløp - ofte mindre enn en uke, og prognosen er god. 10-30% av pasientene opplever tilbakefall de første månedene, men senere avtar tilbakefallsrisikoen. Få (ca. 1%) utvikler konstriktiv perikarditt.

Bakteriell perikarditt, som i våre dager er en sjelden tilstand, kan i noen tilfeller bli livstruende. Også konstriktiv perikarditt kan være en livstruende tilstand.

Vil du vite mer?