Informasjon

EKG ved angina og hjerteinfarkt

Ved angina er hvile-EKG normalt. Ved hjerteinfarkt derimot viser EKG unormale forandringer i hvile.

Hopp til innhold

Hva er EKG?

Plassering av elektrodene ved EKG-taking
Plassering av elektrodene ved EKG-taking

Hjertet er en kraftig muskel som regelmessig trekker seg sammen. Hjertet består av to forkammer (atriene) og to hjertekammer (ventriklene). Det er elektriske signaler (impulser) som får hjertemuskulaturen til å trekke seg sammen. Impulsene styres fra SA-knuten (sinoatrialknuten), et lite område i hjertets høyre atrium (se illustrasjon av ledningssystemet). SA-knuten er "pacemaker", og den er normalt det området som styrer hjertet. SA-knuten lager de elektriske impulsene

  • som først brer seg gjennom atriene,
  • dernest fanges opp av AV-knuten (atrioventrikulærknuten) på overgangen til ventriklene,
  • som så brer seg gjennom ledninger i skilleveggen mellom høyre og venstre ventrikkel,
  • for til sist å bre seg ut i muskulaturen i de to ventriklene.

EKG viser et typisk mønster som for ett hjerteslag består av en P-bølge, et QRS-kompleks og en T-bølge. Siden et EKG kan registere mange etterfølgende hjerteslag, ser man på EKG-opptakene et regelmessig mønster av disse elektriske utslagene.

Mange avledninger

De elektriske signalene fra hjertet forplanter seg ut i kroppen, slik at de kan registreres f.eks. i armene, i bena, i brystkassen. Elektroder festes derfor på disse stedene. Man registrerer således de elektriske signalene på ulike steder i kroppen. Ved et ordinært EKG-opptak gjøres dette på 12 ulike steder, eller som man sier, det tas 12 avledninger. Hver av disse avledningene gir først og fremst informasjon om den delen av hjertet som er nærmest elektroden. Eksempelvis gir registrering fra

  • venstre arm gir informasjon om venstre del av hjertet,
  • høyre fot gir informasjon om nedre del av hjertet,
  • brystelektroder nær brystbeinet måler aktiviteten i fremre, høyre del av hjertet
  • og brystelektroder langt ut til venstre på brystkassen gir informasjon om fremre, venstre del av hjertet.

Ved å studere de ulike avledningene kan legen finne ut hvor en eventuell skade i hjertet sitter.

Angina og hjerteinfarkt

Dersom blodårer (koronararterier) som forsyner hjertemuskelen med blod, er trange, kan det føre til at områder av hjertet mottar for lite blod når vi anstrenger oss. Vi får anstrengelsesutløste brystsmerter. Denne tilstanden kalles angina pectoris. Hvis en koronararterie blokkeres helt, vil et område av hjertemuskulaturen miste all blodforsyning. Dersom dette ikke rettes opp i løpet av noen få timer, dør denne delen av hjertemuskulaturen, det har oppstått et hjerteinfarkt.

EKG ved angina pectoris

En pasient med angina pectoris vil ikke ha brystsmerter i hvile. Selv om blodtilførselen i den trange koronararterien er nedsatt, er den likevel tilstrekkelig til at hjertet får nok oksygentilførsel når du ikke anstrenger deg (se illustrasjon av angina). Under anstrengelse derimot vil blodtilførselen bli for dårlig. Derfor må EKG tas under anstrengelse for at man skal kunne bekrefte eller avkrefte om en pasient har angina (se video av belastnings-EKG).

10647-2-hjerte-med-angina.jpg

Når et område av hjertemuskelen har for dårlig blodtilførsel, gir det forandringer på EKG. Det synes i den delen av EKG'et som betegnes ST-segmentet. Oksygenmangel i et område av hjertemuskelen vil vises som et senket ST-segment. Ved å granske hvilke avledninger ST-senkningen forekommer i, kan man si hvor omtrent problemet sitter og kanskje også hvilken koronararterie som er trang.

EKG ved hjerteinfarkt

Ved hjerteinfarkt vil et område av hjertemuskelen dø og etter hvert erstattes med bindevev som er uten evne til å bidra med kraft til sammentrekningen av hjertet (se illustrasjon av hjerteinfarkt). Denne skaden av hjertet gir flere forandringer på EKG. Den første forandringen som observeres, er at ST-segmentet blir hevet. Dernest kan det dannes en ny Q-bølge. Senere kan man observere at T-bølgen snur (blir invertert) - i stedet for å gå oppover går den nedover. Mens ST-forandringene er forbigående, er forandringene i Q- og T-bølgene som regel varige, og de kan brukes til å påvise "gamle" infarkt. Akkurat som ved angina pectoris kan legene ved å konstatere i hvilke avledninger forandringene forekommer, fastslå hvor i hjertet infarkteter.

10609-2-171-hjerte-med-infarkt.jpg

Vil du vite mer?

Illustrasjoner