Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Angina pectoris

Hjerteinfarkt, oversikt

Arbeids-EKG

Vil du vite mer

Hjerte - ledningssystemet

Hjerte - med angina

Hjerte - med infarkt

Belastnings-ekg

EKG ved angina og hjerteinfarkt

Undersøkelser

Hjerte/kar

NHI.no

Hjertet er en kraftig muskel som regelmessig trekker seg sammen. Hjertet består av to forkammer (atriene) og to hjertekammer (ventriklene). Det er elektriske signaler (impulser) som får hjertemuskulaturen til å trekke seg sammen.

Impulsene styres fra SA-knuten (sinoatrialknuten), et lite område i hjertets høyre atrium (se illustrasjon av ledningssystemet). SA-knuten er "pacemaker", og den er normalt det området som styrer hjertet. SA-knuten lager de elektriske impulsene

dernest fanges opp av AV-knuten (atrioventrikulærknuten) på overgangen til ventriklene,

som så brer seg gjennom ledninger i skilleveggen mellom høyre og venstre ventrikkel,

for til sist å bre seg ut i muskulaturen i de to ventriklene.

EKG viser et typisk mønster som for ett hjerteslag består av en P-bølge, et QRS-kompleks og en T-bølge. Siden et EKG kan registere mange etterfølgende hjerteslag, ser man på EKG-opptakene et regelmessig mønster av disse elektriske utslagene.

Hva er EKG?

De elektriske signalene fra hjertet forplanter seg ut i kroppen, slik at de kan registreres f.eks. i armene, i bena, i brystkassen. Elektroder festes derfor på disse stedene. Man registrerer således de elektriske signalene på ulike steder i kroppen. Ved et ordinært EKG-opptak gjøres dette på 12 ulike steder, eller som man sier, det tas 12 avledninger. Hver av disse avledningene gir først og fremst informasjon om den delen av hjertet som er nærmest elektroden. Eksempelvis gir registrering fra

venstre arm informasjon om venstre del av hjertet,

høyre fot informasjon om nedre del av hjertet,

brystelektroder nær brystbeinet måler aktiviteten i fremre, høyre del av hjertet

og brystelektroder langt ut til venstre på brystkassen gir informasjon om fremre, venstre del av hjertet.

Ved å studere de ulike avledningene kan legen finne ut hvor en eventuell skade i hjertet sitter.

Mange avledninger

Dersom blodårer (koronararterier) som forsyner hjertemuskelen med blod, er trange, kan det føre til at områder av hjertet mottar for lite blod når vi anstrenger oss. Vi får anstrengelsesutløste brystsmerter. Denne tilstanden kalles 

. Hvis en koronararterie blokkeres helt, vil et område av hjertemuskulaturen miste all blodforsyning. Dersom dette ikke rettes opp i løpet av noen få timer, dør denne delen av hjertemuskulaturen, det har oppstått et 

Angina og hjerteinfarkt

En pasient med angina pectoris vil ikke ha brystsmerter i hvile. Selv om blodtilførselen i den trange koronararterien er nedsatt, er den likevel tilstrekkelig til at hjertet får nok oksygentilførsel når du ikke anstrenger deg. Under anstrengelse derimot vil blodtilførselen bli for dårlig. Derfor må EKG tas under anstrengelse for at man skal kunne bekrefte eller avkrefte om en pasient har angina (se 

Når et område av hjertemuskelen har for dårlig blodtilførsel, gir det forandringer på EKG. Det synes i den delen av EKG'et som betegnes ST-segmentet. Oksygenmangel i et område av hjertemuskelen vil vises som et senket ST-segment. Ved å granske hvilke avledninger ST-senkningen forekommer i, kan man si hvor omtrent problemet sitter og kanskje også hvilken koronararterie som er trang.

EKG ved angina pectoris

Ved hjerteinfarkt vil et område av hjertemuskelen dø og etter hvert erstattes med bindevev som er uten evne til å bidra med kraft til sammentrekningen av hjertet (se 

). Denne skaden av hjertet gir flere forandringer på EKG. Den første forandringen som observeres, er at ST-segmentet blir hevet. Dernest kan det dannes en ny Q-bølge. Senere kan man observere at T-bølgen snur (blir invertert) - i stedet for å gå oppover går den nedover. Mens ST-forandringene er forbigående, er forandringene i Q- og T-bølgene som regel varige, og de kan brukes til å påvise "gamle" infarkt. Akkurat som ved angina pectoris kan legene ved å konstatere i hvilke avledninger forandringene forekommer, fastslå hvor i hjertet infarktet er.

EKG ved hjerteinfarkt

EKG - arbeids

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Exercise ECG testing: Performing the test and interpreting the ECG results

Chareonthaitawee P, Askew JW. Exercise ECG testing: Performing the test and interpreting the ECG results. UpToDate, last updated Jan 16, 2020. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Am Fam Physician[ta]+AND+96[vol]+AND+293[page]

Garner KK, Pomeroy W, Arnold JJ. Exercise Stress Testing: Indications and Common Questions. Am Fam Physician. 2017;96(5):293-299. 

Kjærgaard J, et al. EKG, arbejds. Lægehåndbogen. Sist faglig oppdatert 21.04.2021. 

--&gt; http://emedicine.medscape.com/article/811577-overview

Krause RS. Cardiac tests. Medscape, last updated Nov 20, 2018. 

Sekhri N, Feder GS, Junghans C, et al. Incremental prognostisc value of the exercise electrocardiogram in the initial assessment of patients with suspected angina: cohort study. BMJ 2008; 337: a2240. 