Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Arbeids-EKG

Hjerte - ledningssystemet

EKG ved angina og hjerteinfarkt

Vil du vite mer

Undersøkelser

Hjerte/kar

NHI.no

Hjertet består av to forkammer (atrier) og to hjertekammer (ventrikler). Oksygenfattig blod kommer inn i høyre atrium, passerer ned i høyre ventrikkel hvorfra det pumpes ut i lungekretsløpet. Her blir blodet oksygenrikt samtidig som det avgir avfallsgassen karbondioksyd som vi puster ut. Blodet fra lungekretsløpet samles og tømmer seg i venstre atrium. Herfra passerer det over til venstre ventrikkel hvorfra det pumpes ut i kroppens store kretsløp.

Hjertet og kretsløpet

Hjertet er en kraftig muskel som rytmisk trekker seg sammen. Aktiviteten i hjertet styres av elektriske signaler (impulser). Et elektrisk ledningsystem i hjertet sørger for at disse impulsene brer seg ut til hele hjertemuskelen. Normalt er det et lite område i høyre atrium, SA-knuten (sinoatrialknuten), som styrer de elektriske impulsene. I hvile utløser SA-knuten ca. 60-70 elektriske impulser per minutt som brer seg utover i hjertet. Fra SA-knuten brer impulsen seg først ut i de to atriene. Impulsen fanges så opp av et område som befinner seg på overgangen mellom atriene og ventriklene, AV-knuten (atrioventrikulærknuten). Fra AV-knuten ledes impulsen gjennom ledninger som ligger i skilleveggen (septum) mellom høyre og venstre ventrikkel. Den første delen av denne ledningen kalles den His'ske bunt, den deler seg så i en høyre og en venstre ledningsgren, og fra disse grenene sprer så impulsen seg ut i muskulaturen i henholdsvis høyre ventrikkel og venstre ventrikkel.

Hjertets elektriske system

Et hjerteslag består av to sammentrekninger i hjertemuskelen. Først trekker atriene seg sammen slik at blod i atriene presses ned i ventriklene. Dernest trekker ventriklene seg sammen. Hjerteklaffene til atriene lukkes da og forhindrer at blod renner tilbake til atriene, samtidig åpnes hjerteklaffene ut av høyre og venstre ventrikkel slik at blodet kan pumpes ut i henholdsvis lungekretsløpet og det store kretsløpet. Det er de elektriske impulsene som styrer hjerteslagene. Når impulsen fra SA-knuten brer seg ut i atriene, trekker atriemuskulaturen seg sammen. Når impulsen når ned til ventrikkelveggene, trekker ventrikkelmuskulaturen seg sammen.

Hjerteslag

Elektrokardiogrammet (EKG) registrerer de elektriske impulsene som sendes gjennom hjertet. Impulsene lar seg påvise og måle utenfor hjertet, f.eks. i armene, i bena, i brystveggen. I forbindelse med taking av EKG festes det derfor elektroder på armene, føttene og brystveggen. Hvis formålet med å ta et EKG bare var å studere den elektriske rytmen, hadde det vært nok å måle kun ett sted. Men ved at man måler på flere steder, kan legene ved skader på hjertemuskulaturen påvise hvor skaden befinner seg.

Registrering av hjertets elektriske signaler

EKG'et har et typisk utseende der utgangspunktet er en flat elektrisk linje med karakteristiske utslag. Disse utslagene har fått bokstavbenevnelser. Én elektrisk impuls gjennom hjertet gir følgende utslag:

P-bølgen er et mindre utslag som beskriver hvordan impulsen brer seg i atriene

QRS-komplekset er et større utslag som beskriver hvordan impulsen brer seg i ventriklene

T-bølgen er et mindre utslag som beskriver at hjertet gjenvinner normal elektrisk stabilitet

Rekkefølgen for ett normalt hjerteslag er alltid slik at først kommer P-bølgen, deretter QRS-komplekset og til slutt T-bølgen. Deretter følger neste hjerteslag med de samme elektriske utslagene.

Det normale EKG

EKG gir legene viktig informasjon om hjertets tilstand. Ved skader på ledningssystemet eller i hjertemuskulaturen, oppstår karakteristiske forandringer. Først og fremst ser man etter

tegn til ferske eller gamle hjerteinfarkt,

Vær klar over at angina pectoris ikke lar seg påvise med et hvile-EKG. Forandringene fremkommer kun under fysiske anstrengelser - det gjøres derfor belastnings-EKG, også kalt arbeids-EKG.

Hva brukes EKG til?

Ekkokardiografi

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Overview of stress echocardiography

Arruda-Olson AM. Overview of stress echocardiography. UpToDate, last updated Dec 03, 2021. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Three-dimensional echocardiography

Mor-Avi V, Lang RM. Three-dimensional echocardiography. UpToDate, last updated Sep 17, 2020. 

Kjærgaard J, et al. Ekkokardiografi. Lægehåndbogen, sist oppdatert 01.03.2022. 

Mieres JH, Redberg RF, Shaw LJ. Noninvasive cardiac imaging. Am Fam Physician 2007; 75: 1219-28. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=22723531[uid]

Steeds RP. Echocardiography: frontier imaging in cardiology. Br J Radiol. 2011;84 Spec No 3(Spec Iss 3):S237-S245. PMID: 22723531 

Khan HA, Wineinger NE, Uddin PQ, et al. Can hospital rounds with pocket ultrasound by cardiologists reduce standard echocardiography?. Am J Med. 2014 Jul;127(7):669.e1-7. 

--&gt; https://www.nice.org.uk/guidance/ng208/chapter/Recommendations#referral-for-echocardiography-and-specialist-assessment

NICE guideline. Heart valve disease presenting in adults: investigation and management. Published 17 November 2021. 

Lindekleiv H, Løchen M-L, Mthiesen EB, et al. Echocardiographic screening of the general population and long-term survival. JAMA Intern Med 2013. doi:10.1001/jamainternmed.2013.8412 