Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Koronar angiografi

Hjertekateterisering

Vil du vite mer

Undersøkelser

Hjerte/kar

NHI.no

Hjertet består av to forkammer (atrier) og to hjertekammer (ventrikler). Oksygenfattig blod strømmer tilbake til hjertets høyre forkammer og pumpes deretter ned i høyre hjertekammer. Fra høyre hjertekammer pumpes blodet ut til lungene der det kvitter seg med avfallsgasser og får tilført nytt oksygen. Blodet samles så i venstre forkammer og pumpes derfra ned i venstre hjertekammer. Herfra pumpes blodet ut i kroppens store kretsløp gjennom hovedpulsåren (aorta) og de øvrige pulsårene. Mellom forkamrene og hjertekamrene er det hjerteklaffer som forhindrer at blodet renner tilbake feil vei. Trikuspidalklaffen mellom høyre for- og hjertekammer. Mitralklaffen mellom venstre for- og hjertekammer. Mellom hjertekamrene og henholdsvis lungekretsløpet og det store kretsløpet er det også hjerteklaffer med samme funksjon. Pulmonalklaffen på høyre side, aortaklaffen på venstre side. Hjertet er kledd med en ytre hinne, perikard. Utvendig på hjertet finner vi hjertets egne blodårer, 

 (kransårene), som forsyner hjertemuskelen med blod.

Hjertet

En hjertekateterisering kan være to ulike undersøkelser - en undersøkelse av hjertet eller en undersøkelse av koronararteriene (

). Her omtales kateterisering av hjertets hulrom. Undersøkelsen av hjertet kan være venstresidig eller høyresidig. Se også 

 føres kateteret inn via pulsårer som ved koronar angiografi. Venstresidig hjertekateterisering kombineres derfor ofte med koronar angiografi. Undersøkelsen brukes til å undersøke venstre side av hjertet samt å måle hjertets pumpeevne.

 føres kateteret inn gjennom en vene (samleåre) oftest i lysken. Via venesystemet føres kateteret opp til høyre forkammer, høyre hjertekammer og eventuelt ut i lungepulsårene. Undersøkelsen gir oss informasjon om høyre side av hjertet.

Hjertekateteriseringen brukes også til å vurdere hjerteklaffene. Kontrastinnsprøytinger gjennom kateteret gjør det mulig å ta røntgenbilder av hjertet og de store blodårene.

Koronar angiografi innebærer at man fører kateteret via hovedpulsåren (aorta) inn i hovedstammen til koronararteriene, hvorfra det sprøytes inn kontrast - undersøkelsen omtales separat.

Hva er hjertekateterisering?

Hjertet er normalt oppbygd og fungerer normalt. Hjerteklaffene er normale, mengden blod som pumpes ut av hjertet er normal (eks. slagvolum, ejeksjonsfraksjon) og oksygeninnholdet i blodet er normalt i de ulike hjertekamrene eller lungepulsårene.

Normale funn

Undersøkelsen gjøres som ledd i utredning av hjertesykdom, både ervervet og medfødt. Formålet er å studere og diagnostisere skader i hjertekamrene, hjerteklaffene og i blodårene som fører inn i og ut av hjertet. Undersøkelsen gjøres også i vurderingen av komplikasjoner til hjerteinfarkt.

Indikasjoner

Innføringen av kateteret skjer under røntgenologisk gjennomlysning til skjerm. Kontrastinnsprøytingen synliggjør hjertestrukturene som filmes eller fotograferes.

Undersøkelsen

Andre registreringer som kan gjøres

Undersøkelsen gjøres i et spesiallaboratorium under sterile betingelser og med dempet belysning. Du ligger på en spesiell undersøkelsesbenk og EKG registreres hele tiden. Om ønskelig får du en beroligende tablett, og du lokalbedøves på innstikkstedet. Kateteret føres inn via venøs eller arteriell inngang. Trykkmålinger gjøres på ønskede steder i hjertet. Blodprøver tas på ønskede steder til O

 = oksygen). I forbindelse med kontrastinnsprøytingene tas film og bilder. Etter at kateteret er fjernet, må du ligge med trykk (eks. sandsekk) på innstikkstedet i 20-30 min ved høyresidig hjertekateterisering, 3-4 timer ved venstresidig kateterisering med inngang i lysken. En steril trykkbandasje legges så på for noen timer. Ved innstikk i armen er det vanligvis ikke behov for kompresjon av innstikkstedet.

Prosedyren

Pasientforberedelser

Før undersøkelsen

Oppfølging etter undersøkelsen

Den hyppigste komplikasjonen er blødning fra innstikkstedet. Sjeldne komplikasjoner kan være hjerterytmeforstyrrelser, allergisk reaksjon på kontrastmidlet, blodpropp og hjerneslag, hjerteinfarkt, årebetennelse.

Komplikasjoner

Unormale trykk i hjertet kan skyldes klaffesykdom, hjertesvikt, sviktende hjertemuskel. Kontrastundersøkelsene kan avsløre endringer i hjertekamrene eller blodstrømmen som følge av unormal hjertestørrelse, klaffesykdom, hjertesvikt, utposninger på hjertet. Blodgassanalysene kan bekrefte sykdom i hjertet, lungene eller sirkulasjonen.

Hvilke funn kan man gjøre?

Koronar angiografi og hjertekateterisering

Johns Hopkins Medicine. Angioplasty and stent placement for the heart. Accessed July 10, 2019. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Percutaneous coronary intervention of specific coronary lesions

Cutlip D. Percutaneous coronary intervention of specific coronary lesions. UpToDate, last updated Sep 10, 2018. 

Informasjon

Artikler

Templates

Hjertekateterisering 

Hjertekateterisering: Hvilke funn kan man gjøre?

Vil du vite mer