Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Perkutan koronar intervensjon

Subaraknoidalblødning

Trombolyse ved infarkt

ERCP - endoskopi av gallegangen

Vil du vite mer

Inngrep ved røntgen

Undersøkelser

Hjerte/kar

NHI.no

Røntgenleger og organspesialister (eks. kardiologer, gastroenterologer, urologer) utfører et økende antall behandlinger som ledd i sine undersøkelser. Ofte dreier det seg om å vide ut en trang eller lukket blodåre, gallegang, urinleder. Enten punkteres det aktuelle området direkte, eller det nås via et kateter som føres gjennom blodårer, galleganger, urinveier etc. Sjeldnere kan inngrepet innebære å tømme en byll eller andre væskeopphopninger, eller det kan være å ta en vevsprøve fra et indre organ.

Inngrepene skjer under bildemessig veiledning ved røntgengjennomlysning, kontrastinnsprøyting i blodåre (angiografi), ultralyd, CT eller MR. Inngrepene foregår vanligvis i lokalbedøvelse. Eksempler på slike behandlinger er angioplastikk, terapeutisk embolisering, blodåre-kateterisering for infusjon, innsetting av blodårestenter og filtre, nålebiopsi, drenasje av byll, drenasje av urinveiene og drenasje av galleveiene.

Hva er intervensjonsradiologi?

Inngrepet innebærer "reparasjon" av en pulsåre (arterie) som er blitt for trang eller helt tilstoppet. Etter lokalbedøvelse i huden stikker man som regel inn en nålespiss i pulsåren ved håndleddet eller i lysken. Kateteret føres inn gjennom nålespissen, som så fjernes. Ved å sprøyte inn små mengder røntgenkontrast ser man hvor man er, og kateteret skyves frem til bestemmelsesstedet. En stiv wire eller metalltråd (mandreng) som ligger inne i kateteret, brukes til å gjennombore den trange eller tilstoppede arterien. Et ballongkateter føres inn i det trange partiet av arterien. Arterien åpnes eller presses opp ved å pumpe opp ballongen med en blanding av kontrastvæske og saltvann. Inngrepet utføres særlig på trange blodårer til hjertet (

) og i beina, i galleganger/lever og i nyrene. Inngrepet er mest vellykket når det trange partiet av blodåren er kort. For å hindre at blodåren raskt lukker seg igjen, settes det inn et stent, en slags stiv netting, som motvirker at blodåren rask tetner til igjen.

Angioplastikk

Blødning i en pulsåre (arterie) kan stanses ved å tette igjen hullet. Arteriografi lokaliserer blødningsstedet, som så kan tettes igjen (emboliseres). Det foregår ved at røntgenlegen fører inn ulike typer materialer gjennom et kateter som plasseres der blodåren er skadet. Små metallspiraler dekket med et gelatinskum, plastpartikler, eller spesiallaget lim som omformes til en fast masse når det kommer i kontakt med blod, er eksempler på ulike materialer som brukes ved terapeutisk embolisering (coiling). Behandlingen er særlig aktuell ved 

. Metoden anvendes også til å tette utposninger på pulsårer (representerer en svekkelse, og kan lett sprekke), i kreftbehandling for å redusere blodforsyningen i en svulst før operasjon, og som ledd i lindrende behandling av svulster som ikke lar seg fjerne. Ved å stenge av blodforsyningen lindres smerter og tendensen til blødning reduseres.

Terapeutisk embolisering

Et kateter kan via arteriene føres frem til en kreftsvulst slik at en kan sprøyte inn cellegift direkte i en svulst. Derved oppnår man stor konsentrasjon av giftstoffet i svulsten, mens mindre av giftstoffet kommer andre steder der det kan forårsake bivirkninger eller komplikasjoner.

Et kateter kan også plasseres ved en fersk blodpropp slik at man kan sprøyte inn et stoff som løser opp blodproppen, såkalt 

Arterielle kateter i behandlingen av kreft og blodpropp

Stenter er utvidbare metallsylindre som er foldet sammen slik at de kan innføres gjennom en arterie eller vene. Ballongekspanderbare stenter er stive og plasseres ved å pumpe opp en ballong som stenten ligger rundt. Selvekspanderbare stenter ligger sammenfoldet i en plasthylse og folder seg selv ut når denne hylsen trekkes tilbake. Propper i blodkar kan også hentes (suges) ut ved hjelp av kateter som føres fram til det tilstoppede området.

Blodårefiltre kan plasseres i store vener i buken for å fange opp blodpropper (embolier) fra leggene og bekkenet. Behandlingen anvendes sjelden. Den er mest aktuell hos pasienter som ikke kan behandles tilfredstillende med blodtynnende medisin, og som dermed risikerer å få blodpropp til lungene.

Blodårestenter og filtre

Nålebiopsier er særlig nyttige i diagnostikken av svulster. Under veiledning av ultralyd, gjennomlysning eller CT stikkes nålen gjennom huden (perkutant) inn i svulsten. Ved cytologi (celleprøve) suges vev gjennom nålen mens den beveges forsiktig inne i det syke vevet. Ved biopsi (uttak av vevsbit) er nålen som regel tilkoblet en fjærmekanisme som ved utløsning skjærer ut en liten vevsbit. Tynne cytologinåler kan stikkes gjennom blodkar og de fleste andre organer uten stor risiko hos pasienter som ikke bruker blodtynnende medisiner. Ved bruk av tykkere biopsinåler bør hulorganer og større blodkar unngås. Fordelen med denne metoden er at man slipper å operere pasienten for å få tatt prøve av svulsten. Komplikasjoner er sjeldne med tynne nåler. Bruk av grovere nåler øker risikoen for komplikasjoner, særlig blødning, sammenlignet med finere nåler. Vanlig kirurgi vil som regel ha enda større risiko for komplikasjoner enn grove nåler.

Perkutan nålebiopsi

Metoden innebærer innstikk gjennom huden med en nål og et kateter til en byll (abscess) eller en væskeansamling (f.eks. i lungehinnehulen). Størrelsen på kateteret avhenger av hva som skal dreneres. Innføringen veiledes vanligvis av røntgengjennomlysning, ultralyd, MR eller CT. Ved drenasje av byller kan det brukes et dobbeltløpet kateter som gjør det mulig å skylle pusshulen.

Perkutan drenasje av byller og andre væskeansamlinger

Et slikt inngrep kan være aktuelt ved avstengning (obstruksjon) av urinveiene. F.eks. kan det plasseres et stent i form av et plastrør fra blæren opp i nyrebekkenet, som regel i forbindelse med cystoskopi. Inngrepet utføres av urologer, spesialister på urinveissykdommer. Alternativt kan kateter/stent føres inn til urinveiene gjennom huden og ev. nyret (perkutan nefrostomi / pyelostomi).

Drenasje av urinveiene

Drenasjerørene (stentene) kan innføres gjennom huden og ev. leveren eller via et 

. Det brukes stenter av plast eller metallnetting. Metoden er særlig aktuell ved svulster i "hodedelen" av bukspyttkjertelen som stenger av gallegangen. Inngrepet gjøres oftest endoskopisk i forbindelse med 

 der man stikker kateteret gjennom (kanylerer) gallegangsåpningen og fører stenten gjennom gallegangen og svulsten.

Drenasje av galleveiene

Intervensjonsradiologi

Johns Hopkins Medicine. Interventional radiology. Accessed July 3, 2014. 

--&gt; http://www.esur-cm.org/index.php/en/

ESUR (European Society of Urogenital Radiology) Guidelines on Contrast Agents, 10th version (2018). Nettsiden besøkt 06.06.18. 

Kandarpa Handbook of Interventional Radiology, Edition: 6. Author(s): KRISHNA KANDARPA, Robert Lewandowski, Lindsay Machan, Parag Patel. ISBN/ISSN:9781975146269. Publication Date: May 31, 2023 

Inngrep ved røntgen: Perkutan drenasje av byller og andre væskeansamlinger

Vil du vite mer