Informasjon

Koronar angiografi

Koronar angiografi er røntgenundersøkelse av koronararteriene. Et kateter (tynt plastrør) føres fra et innstikk i en pulsåre inn i hovedstammen til koronararteriene, hvorfra det sprøytes inn kontrast og tas bilder.

Hopp til innhold

Hjertet og blodsirkulasjonen

Hjertet består av to forkammer (atrier) og to hjertekammer (ventrikler). Oksygenfattig blod strømmer tilbake til hjertet i høyre forkammer og pumpes deretter ned i høyre hjertekammer. Fra høyre hjertekammer pumpes blodet ut til lungene der det kvitter seg med avfallsgasser og får tilført nytt oksygen. Blodet samles så i venstre forkammer og pumpes derfra ned i venstre hjertekammer. Herfra pumpes blodet ut i kroppens store kretsløp gjennom hovedpulsåren (aorta) og de øvrige pulsårene.

Mellom forkamrene og hjertekamrene er det hjerteklaffer som forhindrer at blodet renner tilbake feil vei. Trikuspidalklaffen mellom høyre for- og hjertekammer. Mitralklaffen mellom venstre for- og hjertekammer. Mellom hjertekamrene og henholdsvis lungekretsløpet og det store kretsløpet er det også hjerteklaffer med samme funksjon. Pulmonalklaffen på høyre side, aortaklaffen på venstre side.

10245-2-168-hjerte-indvendigt.jpg
Hjerte - viser de fire kamrene

Hjertet er kledd med en ytre hinne, perikard. Utvendig på hjertet finner vi hjertets egne blodårer, koronararteriene, som forsyner hjertemuskelen med blod. Ved koronarsykdom foreligger innsnevringer og avstengninger av deler av koronararteriene slik at hjertemuskelen får for dårlig oksygentilførsel.

Hva er koronar angiografi?

Stentbehandling av trang blodåre

Koronar angiografi er røntgenundersøkelse av koronararteriene. Et kateter (tynt plastrør) føres fra et innstikk i pulsåren i håndleddet, eller untaksvis i lysken, via hovedpulsåren (aorta) inn i hovedstammen til koronararteriene, hvorfra det sprøytes inn kontrast. Formålet er å vurdere om det foreligger åreforkalkning (aterosklerose), innsnevringer (stenoser) eller avstengninger (okklusjoner) av noen av koronararteriene. I noen tilfeller utføres det samtidig venstresidig hjertekateterisering der venstre hjertekammer undersøkes.

Kranspulsåre, forsnevring
Kranspulsåre, forsnevring

En normal koronar angiografi viser normale koronararterier uten stenoser eller okklusjoner.

Dersom den koronare angiografien avdekker unormale forhold, vil det under samme seanse blir utført mindre kirurgiske inngrep på koronararteriene for å utbedre forandringene, såkalt koronar angioplastikk. Inngrepet innebærer utblokking av trange årer og i de fleste tilfeller innsetting av stent, en slags armering, som skal bidra til å holde åren åpen.

koronar angiografi
Animasjon av koronar angiografi

Når gjøres koronar angiografi?

Undersøkelsen gjøres i forbindelse med utredning av koronarsykdom. Det er en forundersøkelse til koronaroperasjon, som gjøres enten i form av angioplastikk eller som åpen hjertekirurgi med såkalt bypass-teknikk. Bypass-operasjon må ofte gjøres dersom flere av koronararteriene er tette, eller dersom det er vanskelig å komme til det trange området med kateteret.

Aktuelle pasienter er de med angina pectoris, uklare brystsmerter eller som har fått påvist unormalt belastnings-EKG. Idag utføres koronar angiografi og angioplastikk dessuten i økende grad som en del av behandlingen ved akutt hjerteinfarkt. Koronar angiografi gjøres også ved fornyede plager hos pasienter som tidligere har fått utført angioplastikk eller bypass-operasjon.

Undersøkelsen

Et kateter føres inn til hjertet via en pulsåre. Innstikk skjer som regel i pulsåren i armen eller i lysken, og kateteret føres opp via hovedpulsåren (aorta). Innføringen av kateteret skjer under røntgenologisk gjennomlysning til skjerm. Åpningene til koronararteriene finnes like ved aortaklaffene og kateteret føres inn i arteriene etter tur. Innsprøyting av kontrast synliggjør koronararteriene og funnene filmes eller fotograferes (se video).

Prosedyren

Undersøkelsen gjøres i et spesiallaboratorium under sterile betingelser og med dempet belysning. Du ligger på en spesiell undersøkelsesbenk og EKG registreres hele tiden. Du får et beroligende middel, og du lokalbedøves på innstikkstedet. Kateteret føres inn via pulsåren i armen eller lysken. I forbindelse med kontrastinnsprøytingene tas film og bilder. Undersøkelsen varer ca. 0,5 til 1 time. Ved eventuell utblokking kan undersøkelsen vare 0,5 til 2 timer lenger. Etter at kateteret er fjernet, må du ligge med trykk (eks. sandsekk) på innstikkstedet i 3-4 timer dersom innstikket var i lysken, kortere hvis innstikket var i armen. En steril trykkbandasje legges så på for noen timer.

Hvis innstikket var i armen, må du holde sengen den første timen. Når du står opp, må armen holdes i fatle. For å unngå hevelse/blødning i armen må armen holdes høyt og mest mulig i ro resten av dagen.

Hvis du blir undersøkt fra lysken, er det viktig at du ligger flatt de timene du skal ligge i ro. Du kan ikke løfte på overkroppen, og du må ligge i ro med bena.

Pasientforberedelser

Før undersøkelsen

Du bør ha fastet 4-5 timer før undersøkelsen. Medisineringen skal ikke endres, men blodfortynnende behandling må stoppes minst 1-2 dager før. Du bør late vannet før inngrepet starter så du ikke blir trengende under undersøkelsen. Dersom du er allergisk overfor jod, må du varsle fordi kontrastvæsken inneholder jod. Bortsett fra innstikket, er undersøkelsen ikke forbundet med smerte, men mindre ubehag kan oppleves av enkelte. Ved kontrastinjeksjonen kan man føle hjerteklapp og varme i 30-60 sek.

Oppfølging etter undersøkelsen

Sengeleie anbefales vanligvis 5-6 timer etter undersøkelsen i de tilfeller hvor man stikker i lysken. Ved stikk i armen kan du vanligvis stå opp etter en time. Du må unngå å strekke og belaste innstikkstedet disse timene, beinet eller armen må holdes utstrekt for å unngå blødning. Merker du økte smerter og ubehag på innstikkstedet, må du si fra fordi det kan være uttrykk for at det siver blod ut i vevet rundt blodåren. Det er nyttig at du drikker rikelig, eventuelt får du væsketilførsel direkte i blodet. I noen tilfeller gis antibiotika for å forebygge infeksjon.

Puls og blodtrykk måles jevnlig. Drikke kan inntas umiddelbart etter undersøkelsen, mat først etter en time.

Er det noen risiko med undersøkelsen?

Koronar angiografi er en vanlig medisinsk undersøkelse som sjelden skaper alvorlige problemer. Blant komplikasjoner som kan oppstå, er:

  • Blødning, infeksjon og smerte på det stedet hvor kateteret ble ført inn (i armen eller lysken).
  • Skade på blodårer, men det skjer meget sjelden.
  • En allergisk reaksjon på det kontraststoffet som brukes.

Andre mer uvanlige komplikasjoner kan være:

  • Uregelmessig hjerterytme (arytmi). Den går som regel over av seg selv, men dersom den vedvarer, kan den trenge behandling.
  • Skade på nyrene forårsaket av kontraststoffet.
  • Blodpropper kan utløse hjerneslag, hjerteinfarkt eller andre alvorlige problemer.
  • Lavt blodtrykk.
  • Oppsamling av blod eller væske i hjerteposen som omgir hjertet og som kan svekke kraften i hjerteslagene.

Risikoen for alvorlige komplikasjoner angis å være fra 1 per 500 til 1 per 100 inngrep. Som ved enhver prosedyre som involverer hjertet, kan det også oppstå fatale komplikasjoner. Dette er imidlertid meget sjelden ved koronar angiografi. Risikoen for komplikasjoner er høyere hvis du har diabetes eller nyresykdom, og hvis du er eldre enn 75 år. Risikoen er også høyere dersom inngrepet utføres som et hastetiltak i en akuttsituasjon.

Hvilke funn kan man gjøre?

Koronar angiografi kan påvise aterosklerotiske forandringer i koronararteriene som stenoser og okklusjoner. Det er viktig å lokalisere hvor forandringene er av hensyn til eventuelle senere kirurgisk inngrep.

Vil du vite mer?