Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Hjertekateterisering

Perkutan koronar intervensjon

By-pass operasjon av hjertet

Vil du vite mer

Koronar angiografi

Undersøkelser

Hjerte/kar

NHI.no

Hjertet består av to forkammer (atrier) og to hjertekammer (ventrikler). Oksygenfattig blod strømmer tilbake til hjertets høyre forkammer og pumpes deretter ned i høyre hjertekammer. Fra høyre hjertekammer pumpes blodet ut til lungene der det kvitter seg med avfallsgasser og får tilført nytt oksygen. Blodet samles så i venstre forkammer og pumpes derfra ned i venstre hjertekammer. Herfra pumpes blodet ut i kroppens store kretsløp gjennom hovedpulsåren (aorta) og de øvrige pulsårene.

Mellom forkamrene og hjertekamrene er det hjerteklaffer som forhindrer at blodet renner tilbake feil vei. Trikuspidalklaffen mellom høyre for- og hjertekammer. Mitralklaffen mellom venstre for- og hjertekammer. Mellom hjertekamrene og henholdsvis lungekretsløpet og det store kretsløpet er det også hjerteklaffer med samme funksjon. Pulmonalklaffen på høyre side, aortaklaffen på venstre side.

Hjertet er kledd med en ytre hinne, perikard. Utvendig på hjertet finner vi hjertets egne blodårer, koronararteriene, som forsyner hjertemuskelen med blod. Ved koronarsykdom foreligger innsnevringer og avstengninger av deler av koronararteriene slik at hjertemuskelen får for dårlig oksygentilførsel.

Hjertet og blodsirkulasjonen

Koronar angiografi er røntgenundersøkelse av koronararteriene. Et kateter (tynt plastrør) føres fra et innstikk i pulsåren i håndleddet, eller untaksvis i lysken, via hovedpulsåren (aorta) inn i hovedstammen til koronararteriene, hvorfra det sprøytes ut kontrast. Formålet er å vurdere om det foreligger åreforkalkning (aterosklerose), innsnevringer (stenoser) eller avstengninger (okklusjoner) av noen av koronararteriene. I noen tilfeller utføres det samtidig venstresidig 

En normal koronar angiografi viser normale koronararterier uten stenoser eller okklusjoner.

Dersom den koronare angiografien avdekker unormale forhold, vil det under samme seanse blir utført mindre kirurgiske inngrep på koronararteriene for å utbedre forandringene, såkalt 

. Inngrepet innebærer utblokking av trange årer og i de fleste tilfeller innsetting av 

, en slags armering, som skal bidra til å holde åren åpen.

Hva er koronar angiografi?

Undersøkelsen gjøres i forbindelse med utredning av koronarsykdom. Det er en forundersøkelse til koronaroperasjon, som gjøres enten i form av angioplastikk (via kateteret) eller som åpen hjertekirurgi med såkalt 

. Bypass-operasjon må ofte gjøres dersom flere av koronararteriene er tette, eller dersom det er vanskelig å komme til det trange området med kateteret.

, uklare brystsmerter eller som har fått påvist unormalt belastnings-EKG. Idag utføres koronar angiografi og angioplastikk i de fleste tilfeller som en del av behandlingen ved 

. Koronar angiografi gjøres også ved fornyede plager hos pasienter som tidligere har fått utført angioplastikk eller bypass-operasjon.

Når gjøres koronar angiografi?

Et kateter føres inn til hjertet via en pulsåre. Innstikk skjer som regel i pulsåren i armen, sjeldnere i lysken, og kateteret føres inn til hjertet via hovedpulsåren (aorta). Innføringen av kateteret skjer under røntgenologisk gjennomlysning til skjerm. Åpningene til koronararteriene finnes like ved aortaklaffene og kateteret føres inn i arteriene etter tur. Innsprøyting av kontrast synliggjør koronararteriene og funnene filmes eller fotograferes (se 

Undersøkelsen

Undersøkelsen gjøres i et spesiallaboratorium under sterile betingelser og med dempet belysning. Du ligger på en spesiell undersøkelsesbenk og EKG registreres hele tiden. Du får et beroligende middel, og du lokalbedøves på innstikkstedet. Kateteret føres inn via pulsåren i armen eller lysken. I forbindelse med kontrastinnsprøytingene tas film og bilder. Undersøkelsen varer ca. 0,5 til 1 time. Ved eventuell utblokking kan undersøkelsen vare 0,5 til 2 timer lenger. Etter at kateteret er fjernet, må du ligge med trykk (eks. sandsekk) på innstikkstedet i 3-4 timer dersom innstikket var i lysken, kortere hvis innstikket var i armen. En steril trykkbandasje legges så på for noen timer.

Hvis innstikket var i armen, må du holde sengen den første timen. Når du står opp, må armen holdes i fatle. For å unngå hevelse/blødning i armen må armen holdes høyt og mest mulig i ro resten av dagen.

Hvis du blir undersøkt fra lysken, er det viktig at du ligger flatt de timene du skal ligge i ro. Du kan ikke løfte på overkroppen, og du må ligge i ro med bena.

Prosedyren

Pasientforberedelser

Før undersøkelsen

Oppfølging etter undersøkelsen

Koronar angiografi er en vanlig medisinsk undersøkelse som sjelden skaper alvorlige problemer. Blant komplikasjoner som kan oppstå, er:

Blødning, infeksjon og smerte på det stedet hvor kateteret ble ført inn (i armen eller lysken).

Skade på blodårer, men det skjer meget sjelden.

En allergisk reaksjon på kontraststoffet som brukes.

Andre mer uvanlige komplikasjoner kan være:

Uregelmessig hjerterytme (arytmi). Den går som regel over av seg selv, men dersom den vedvarer, kan den trenge behandling.

Skade på nyrene forårsaket av kontraststoffet.

Blodpropper kan utløse hjerneslag, hjerteinfarkt eller andre alvorlige problemer.

Oppsamling av blod eller væske i hjerteposen som omgir hjertet og som kan svekke kraften i hjerteslagene.

Risikoen for alvorlige komplikasjoner angis å være fra 1 per 500 til 1 per 100 inngrep. Som ved enhver prosedyre som involverer hjertet, kan det også oppstå fatale komplikasjoner. Dette er imidlertid meget sjelden ved koronar angiografi. Risikoen for komplikasjoner er høyere hvis du har diabetes eller nyresykdom, og hvis du er eldre enn 75 år. Risikoen er også høyere dersom inngrepet utføres som et hastetiltak i en akuttsituasjon.

Er det noen risiko med undersøkelsen?

Koronar angiografi kan påvise aterosklerotiske forandringer i koronararteriene som innsnevringer (stenoser) og tette årer (okklusjoner). Det er viktig å lokalisere hvor forandringene er av hensyn til eventuelle senere kirurgisk inngrep.

Hvilke funn kan man gjøre?

Koronar angiografi og hjertekateterisering

Johns Hopkins Medicine. Angioplasty and stent placement for the heart. Accessed July 10, 2019. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Percutaneous coronary intervention of specific coronary lesions

Cutlip D. Percutaneous coronary intervention of specific coronary lesions. UpToDate, last updated Sep 10, 2018. 

Koronar angiografi: Hvilke funn kan man gjøre?

Vil du vite mer