Magnesium

Alle celler, enten det gjelder planter eller pattedyr, inneholder magnesium. Det er ett av de hyppigst forekommende mineralene i kroppen, og det er 25 gram i et voksent gjennomsnittsmenneske¹. Det er fordelt med ca. halvparten i skjelettet (60%) og den andre halvparten i muskulatur og annet bløtvev. Mindre enn 1 prosent finnes i blodet, og 70% av dette er fritt.

Magnesium er viktig i form av at det bidrar til å holde partikkeltettheten i kroppen (osmotisk trykk), aktivering av enzym, muskelaktivitet, kroppens energiforbrenning , energiomsetning (regulering av glukose, fettstoffer og proteiner), stabilisering av nervefunksjoner og opprettholdelse av beinstruktur.  

Studier har vist at inntil 10% synes å ha et for lavt nivå av magnesium¹, noe som har gitt fokus på og forskning vedrørende mulige uheldige konsekvenser av magnesiummangel. Personer innlagt på sykehus (særlig de på overvåkningsavdeling) og personer med diabetes type 2 har oftere lavt magnesiumnivå¹. Til tross for mye forskning de senere år, er magnesium fortsatt dårlig forstått (2026).

For høyt nivå av magnesium er uvanlig, og ses først og fremst hos personer med nyresvikt og som samtidig behandles med legemidler som reduserer utskillelsen av magnesium². 

Magnesiummangel

De fleste med magnesiumnivå litt under det normale opplever ikke symptomer, og tidlige tegn er vage og lite spesifikke. Energiløshet, muskelkramper og  muskelsvakhet - andre tegn kan være tap av matlyst, kvalme, brekninger. Noen klager over nummenhet og prikking i armer og ben, muskelspenninger. Uspesifikke symptomer er problematiske - de kan gjøre magnesiummangel vanskeligere å oppdage, men de kan også gi en slik mangel urettsmessig skyld for symptomer. 

Alvorligere symptom kan være epileptiske anfall og svangerskapsforgiftning. Tilstanden kan også forårsake unormale hjerterytmer og sammentrekninger (spasmer) i koronararteriene til hjertet, noe som kan gi hjertet for dårlig blodforsyning. For liten oksygentilførsel til hjertet fra blodet forårsaker hjertesmerter (angina pectoris).

Magnesiummangel ses ofte sammen med metabolsk alkalose (for høy pH i blodet) og lave nivå av kalium og kalsium. Alvorlig magnesiummangel kan senke nivået av kalsium og kalium i kroppen. Lav magnesium bremser frigjøringen av paratyroideahormon (PTH), noe som igjen øker frigjøringen av kalsium, og kan forårsake hypokalsemi¹. Lav kalium som vanskelig lar seg korrigere kan bli lettere å rette på om man først sørger for tilstrekkelig magnesium. 

Tilstander som disponerer for magnesiummangel er alkoholisme (ofte knyttet til dårlig kosthold, og forhold i tarm og nyre), dårlig kontrollert diabetes (økt utskillelse av magnesium gjennom nyrene), kroniske betennelsessykdommer i tarmen (gir redusert opptak fra tarm),  og høy alder. Enkelte legemiddel er kjent for å kunne forårsake redusert nivå av magnesium: noen former for antibiotika, vanndrivende midler, biologiske legemidler og medisiner som demper kroppens immunrespons, medisiner mot sure oppstør (protonpumpehemmere) og cellegift. Noen har arvelige faktorer som gir lav magnesiumnivå. I de fleste tilfeller hvor lavt nivå av magnesium påvises, er årsaken åpenbar¹.

Diagnosen

Det er vanskelig å påvise magnesiummangel. Siden det aller meste av magnesiumet befinner seg inne i cellene, behøver ikke mengden i blodet å gjenspeile kroppens magnesiumstatus (nivået av magnesium vil da oftest måles som lavere enn hva det reelt er)³. Måling av magnesium i blod er likevel den vanligste og mest tilgjengelige måten å vurdere magnesium status på. 70% av magnesium i blodet er fritt, 30% er (i hovedsak) bundet til frie fettsyrer via albumin¹. Personer med høyt innhold av frie fettstoffer vise lavere nivåer av magnesium. Dette kan være med å forklare hvorfor lave nivå av magnesium er knyttet til høyere risiko for kardiovaskulær og metabolsk sykdom. 

Omsettingen av magnesium i kroppen er knyttet til kalsium og kalium status, og bør derfor vurderes sammen med disse to mineralene. Dette gjør målingene litt vanskeligere å tyde.

Magnesiums rolle i kroppen

Magnesium deltar i flere hundre ulike metabolske reaksjoner i kroppen. Disse prosessene inkluderer proteinsyntese, produksjon og lagring av celleenergi, cellevekst og reproduksjon, DNA og RNA syntese og stabilisering av mitokondrienes membraner⁴. Magnesium er et av de mineralene som er ansvarlig for benmetabolismen, nervesignaler, hjerterytmen, overføring av signaler fra nerver til muskler, hormonutskillelse, muskelsammentrekninger, spenningsnivået i blodårene og blodtrykket¹. Magnesium spiller også en sentral rolle i omsetningen av glukose og insulin. 

Magnesium har således en sentral rolle i en rekke av kroppens vitale prosesser. Det kan antas at magnesiumnivået i kroppen påvirkes av ulike stressituasjoner, som ved visse sykdommer. Tilskudd av magnesium kan i slike situasjoner tenkes å ha terapeutiske konsekvenser.

Terapeutisk bruk av magnesium

Gode kilder til magnesium omfatter korn, bønner, nøtter og grønne grønnsaker (magnesium er en viktig bestanddel av klorofyll). I underkant av halvparten (30-40%) av inntatt magnesium blir tatt opp fra tarmen. Nivået av magnesium i kroppen reguleres først og fremst av inntak fra tarm, utskillelse/reopptak i nyrer og frigjøring/lagring i beinvev.

Magnesium har blitt forsøkt som behandling ved en lang rekke tilstander. Som regel i form av kosttilskudd, men i alvorlige tilfeller kan det være snakk om behandling i form av injeksjon/infusjon (sprøyte eller tilførsel direkte til blodet). Lave magnesiumnivå ses ved en rekke tilstander, men det er kun ved noen få tilstander at behandling med magnesium har medisinsk anbefaling: svangerskapsforgiftning (eklampsi og preeklampsi), hjerterytmeforstyrrelsen "torsades de pointes" og akutte og alvorlige astmaanfall¹.

Bivirkninger

Selv om mangesiumtilskudd tolereres godt, kan magnesium forårsake mageplager i form av kvalme, brekninger og diaré.

Dosering

Magnesiumtilskudd som svelges ned, i doser under 350 mg per dag hos voksne, oppfattes som trygge. Høyere doser kan gis ved spesifikke medisinske problemer.