Informasjon

Vitamin D-mangel

Vitamin D-mangel kan være uten symptomer, eller tilstanden kan gi vage symptomer. Tilstanden kan svekke eller skade beinvev og muskulatur i kroppen.

Temaside om Korona

Hva er vitamin D-mangel?

Vitamin D dannes i huden under solstråling (UVB-stråling) og tas også opp i tarmen fra vitamin D-holdig mat eller kosttilskudd. Mangel på vitamin D kan hos barn medføre rakitt (engelsk syke) og hos voksne en tilstand som betegnes osteomalasi, som er karakterisert ved for lavt innhold av kalsium i skjelettet, skjelettsmerter og svak muskulatur, særlig i bekkenpartiet.

Det skilles mellom lett, moderat og uttalt vitamin D-mangel. I de senere årene er man blitt oppmerksomme på at lett vitamin D-mangel forekommer hyppig blant allmennbefolkningen i Norden i vinterhalvåret. Eldre, sykehjemspasienter og personer med mørk hud er mer utsatt for å utvikle vitamin D-mangel. Lett mangel medfører økt risiko for beinskjørhet og beinbrudd, for eksempel lårhalsbrudd. Uttalt vitamin D-mangel er relativt sjelden og oftest forårsaket av tarmsykdom med mangelfullt opptak av næringsstoffer (malabsorpsjon) eller svært ensidig kost.

Vitamin D-mangel var svært utbredt i den vestlige verden omkring 1900-tallet, men den alvorlige formen for tilstanden er senere nesten fullstendig utryddet. Også i de fleste utviklingsland ses vitamin D-mangel sjelden, sannsynligvis som følge av mye sollys. Personer med mørk/svart hud som flytter fra solrike hjemland til områder med mindre sol, er derimot en utsatt gruppe. I Norge er det påvist høy forekomst av moderat til uttalt vitamin D-mangel spesielt hos mørkhudede kvinner i Oslo. Tilsvarende er funnet i en rekke europeiske land.

Vitamin D-mangel blant innvandrere

Det er flere årsaker til høy forekomst av vitamin D mangel blant ikke-vestlige innvandrerkvinner i Norge:

  • Noen kvinner eksponeres mindre for sol mot huden enn etnisk norske kvinner på grunn av bruk av heldekkende klær og liten soleksponering
  • Hudpigmenteringen deres er ofte økt (mørkhudete), noe som krever lenger tid i solen for å danne vitamin D sammenlignet med personer med lys hud
  • Det dannes ikke D-vitamin i huden i vinterhalvåret i Norden, heller ikke hos lyshudede
  • Kostholdet er ofte fattig på D-vitamin, og mange er tradisjonelt ikke vant med å bruke vitamintilskudd eller tran

Diagnosen

Uten tilskudd av D-vitamin vil de fleste som oppholder seg i Norden utvikle vitamin D-mangel i løpet av vinterhalvåret. Derfor anbefales det å ta tilskudd som forebyggende behandling (se under). Måling av vitamin D anbefales kun for risikogrupper og personer med symptomer. 

D-vitamin-mangel gjennom lengre tid rammer i første rekke muskler og skjelett. Muskelplager viser seg ved tretthet og muskelverk. I uttalte tilfeller kan muskulaturen bli så svak at man ikke klarer å gå trapper eller reise seg fra en stol. Beinsmerter er sjeldnere og begynner typisk over veikryggen og sprer seg senere til bekken, hofter, lår, rygg og brystkassen. Symptomene kan ledsages av depressive tanker og følelse av maktesløshet. Plagene kan da lett mistolkes som forårsaket av psykisk sykdom (somatisering). Disse symptomene forsvinner med D-vitamin-behandling.

Diagnosen stilles ved å måle mengden av D-vitamin i blodet. Dersom det påvises lave verdier, vil legen ta noen flere blodprøver for å kartlegge tilstanden. 

Behandling

Ved påvist D-vitaminmangel anbefales behandling med vitamin D i kapsel-, tablett- eller dråpeform. Doseringen er 20 µg/dag (800 IE/dag), eventuelt høyere doser ved uttalt mangel, eller ved symptomer. Unntaksvis kan det være aktuelt å innlede behandlingen med høye doser vitamin D i sprøyteform. Dersom personens kalsiuminntak ikke er tilstrekkelig, bør det gis kalsiumtilskudd i tillegg. Du kan sjekke selv om ditt vanlige kosthold inneholder nok kalsium ved å bruke kalsiumkalkulatoren.  

Forebygging

Soleksponering i fem til tretti minutter, noen ganger i uken, der ansikt, hender og armer er eksponert for sol, gir tilstrekkelig D-vitamin i sommerhalvåret. Soleksponering øker vitamin-produksjonen raskt, og en oppnår tilstrekkelige nivåer av vitamin D. Solmengden i Skandinavia er imidlertid for liten til å gi en tilstrekkelig D-vitamin-konsentrasjon i vinterhalvåret (oktober til april). I vinterhalvåret er tilskudd og kosten hovedkilden til vitamin D i Norden. Bruk av solarium anbefales ikke som kilde til vitamin D.

Brystmelk inneholder lite vitamin D, og ekstra tilskudd med vitamin D er nødvendig hos barn av ammende mødre. Se Vitamin D i kosten.

Anbefalt dose for å forebygge vitamin D mangel er: 

  • Spedbarn fra 1 uke til 11 måneder: daglig totalt 10 mikrogram
    • Spedbarn som ammes, anbefales tilskudd i form av D-vitamindråper, mengde etter anvisning på flasken 
    • Barn som får morsmelkerstatning, behøver ikke tilskudd av vitaminer
    • Barn som delammes, bør få tilskudd, men redusert ut ifra daglig mengde morsmelkerstatning
    • Helsedirektoratet anbefaler ikke tran det første leveåret
  • Barn fra 12 måneder, gravide, ammende og voksne opp til 75 år:
    • 10 mikrogram daglig 
  • Eldre fra 75 år:
    • 20 mikrogram daglig

Kosten blir en viktig vitamin D-kilde når huden ikke får tilstrekkelig sollys, det vil i Norge si fra oktober til april.

Selv ved et normalt kosthold kan det være vanskelig å få i seg nok vitamin D. 100 gram fet fisk (eks. sild, laks, makrell) inneholder en dagsdose vitamin D. En halv liter lettmelk tilsatt vitamin D (grønn kartong) inneholder nesten en tredjedel av behovet. I margarin og smør er det tilsatt vitamin D, ca 100 g margarin inneholder 10 mikrogram vitamin D. Frukt og grønnsaker inneholder ikke vitamin D. 

De aller fleste i Norge bør ta tilskudd av vitamin D i vinterhalvåret, for eksempel i form av tran, vitamin D-tabletter eller -dråper. Vitamin D-dråper eller -tabletter kan kjøpes på apotek uten resept.

Råd ved plantebasert kosthold

Hvis mor som ammer, har et helt eller hovedsakelig plantebasert kosthold, bør hun ta et tilskudd som inneholder D-vitamin, vitamin B12 og jod, og DHA i form av vegetabilsk omega-3 (fra algeolje). Hvis mor gjør det, kan barnet som ammes, få et tilskudd som inneholder D-vitamin og vitamin B12.

Prognose

Prognosen ved tidlig behandling av vitamin D-mangel er god. Behandling med D-vitamin har en rask og god effekt hos de yngre. Hos eldre, som ofte har hatt D-vitamin-mangel i mange år, hjelper behandlingen vanligvis også godt, men i noen tilfeller har det utviklet seg en kronisk smertetilstand som ikke lar seg behandle med D-vitamin. 

Vil du vite mer?