Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Skjellfjerning

Candidiasis i huden

Hudbetennelse (cellulitt)

Eksem

Vil du vite mer

Seboreisk eksem

Andre eksemer

NHI.no

Seboreisk eksem er en tilstand som gir et skjellende, kronisk eksem på hudområder med mye talgkjertler. Slike områder er typisk hodebunn, ører, øyebryn, rundt nesevingene, i område med skjeggvekst hos menn, på øyelokksranden, over brystbeinet, mellom skuldrene og i folder i huden under armene, i lysken eller i navlen. Eksemet er symmetrisk og skjellene er gule og fete eller tørre og hvite. Under flasset er huden rød. Kløe er vanlig. Hos spedbarn finner man utslettet typisk i hodebunnen, i hudfolder og i bleieregionen. Seboreisk eksem hos hos spedbarn klør ikke og blir som regel bra uten tiltak i løpet av første leveår.

Hva er seboreisk eksem?

Tilstanden finnes oftest hos spedbarn, tenåringer og hos voksne rundt 50-års alder. Eksemet kan imidlertid forekomme i alle aldre. Seboreisk eksem forekommer hyppigere hos menn enn hos kvinner. Personer med immunsvekkelse, eksempelvis HIV eller etter nyretransplantasjon, er oftere rammet.

Forekomst av seboreisk eksem

Til tross for at tilstanden er hyppig, er årsaksforholdene bare delvis kjent og sammensatte. Det er sannsynlig at eksemet skyldes en kombinasjon av arv og faktorer i miljøet.

Den naturlig forekommende hudsoppen (Malassezia) antas å spille en sentral rolle ved seboreisk eksem hos voksne. Behandling som dreper soppen, bedrer eksemet, og eksemet forverres dersom behandlingen avbrytes. Malassezia ses like hyppig hos personer uten seboreisk eksem og kan være en del av den normale floraen av mikrober på huden. Basert på dette tror man at disponerte personer får en betennelsesreaksjon i huden av nedbrytningsstoffer fra soppen, mens andre ikke får noen plager av den. Malassezia sopp ses sjeldnere hos spedbarn med seboreisk eksem.

Tendensen til seboreisk eksem og flass kan være tilstede hos flere familiemedlemmer. Økt talgproduksjon i huden er en mulig årsak. Det er også sett en overhyppighet av seboreisk eksem ved enkelte sykdommer i nervesystemet, slik som Parkinson sykdom, uten at man vet hvorfor.

Tilstanden blir ofte bedre om sommeren og verre om vinteren og man tror at både temperatur og luftfuktighet spiller en rolle.

Årsaker til seboreisk eksem

Utslettets utseende og hvor det forekommer på kroppen er typisk. Legen har vanligvis nok informasjon til å stille diagnosen ved å se på utslettet. Tilleggsundersøkelser er sjelden nødvendig. Dersom det er mistanke om en tilleggsinfeksjon med bakterier, kan det være aktuelt å ta en bakterieprøve fra huden.

Diagnostikk av seboreisk eksem

Fjerning av tykke skjell i hodebunnen er viktig for at soppbehandlingen skal ha effekt. Dette gjøres ved at hodebunnen smøres med for eksempel salisylolje som vaskes ut etter seks timer eller mer. Slik behandling gjentas i noen dager til skjellene er borte. Ved milde former, kan man starte direkte med behandlingen uten skjellfjerning.

Sjampo med soppmiddel (for eksempel med virkestoffet ketokonazol) brukes ved seboreisk eksem i hodebunnen, mens krem med soppdrepende effekt benyttes i ansiktet og andre steder på kroppen. Behandling med kortisonkrem, gjerne i kombinasjon med soppdrepende middel, kan være aktuelt i mer uttalte tilfeller.

Behandlingen er ofte livsvarig med et sykdomsforløp som kan svinge med gode og dårlige perioder. Vanligvis vil en periode med bruk av soppdrepende krem to ganger daglig —eller soppdrepende sjampo to ganger i uken, med påfølgende vedlikeholdsbehandling én gang i uken, være tilstrekkelig. Menn som lar skjegget gro, kan redusere plagene ved å trimme skjegget litt slik at sjampoen får virke på huden.

Hos spedbarn med melkeskurv er det ikke nødvendig med behandling, de fleste blir bra innen fire måneders alder. Eventuelt kan man fjerne skjell/skorper ved å bløte dem opp med olje og deretter bruke en fintannet kam eller en klut til å fjerne skjell.

Behandling av seboreisk eksem

Sykdommen er ufarlig, men hos voksne vanligvis kronisk og krever livslang behandling. Seboreisk eksem hos spedbarn forsvinner vanligvis med alderen.

Noen får tilleggsinfeksjon med bakterier, som typisk ses i sprekkdannelser i huden. Infeksjon med en annen sopp (candida) er vanlig ved seboreisk eksem i hudfoldene.

Forløp og prognose ved seboreisk eksem

Seboréisk eksem

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=25822272[uid]

Clark GW, Pope SM, Jaboori KA. Diagnosis and treatment of seborrheic dermatitis. Am Fam Physician 2015 Feb 1;91(3):185-190. PMID: 25822272 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=24556907[uid]

Hald M, Arendrup MC, Svejgaard EL, et al. Evidence-based Danish guidelines for the treatment of Malassezia-related skin diseases. Acta dermato-venereologica. 2015;95:12-9. PMID: 24556907 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD011380.pub2

Victoire A, Magin P, Coughlan J, van Driel ML. Interventions for infantile seborrhoeic dermatitis (including cradle cap). Cochrane Database Syst Rev. 2019 Mar 4;3(3):CD011380. doi: 10.1002/14651858.CD011380.pub2 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=12956195[uid]

Gupta AK, Bluhm R, Cooper EA, et al. Seborrheic dermatitis. Dermatol Clin 2003; 21(3): 401-12. pmid:12956195 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=31869171[uid]

Tucker D, Masood S. Seborrheic Dermatitis. 2023 Feb 16. In: StatPearls Internet. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2024 Jan–. PMID: 31869171 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=22875203[uid]

Schwartz JR, Messenger AG, Tosti A, et al. A comprehensive pathophysiology of dandruff and seborrheic dermatitis - towards a more precise definition of scalp health. Acta Derm Venereol. 2013;93(2):131–137. PMID: 22875203 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=36538948[uid]

Jackson JM, Alexis A, Zirwas M, et al. Unmet needs for patients with seborrheic dermatitis. J Am Acad Dermatol 2024; 90(3): 597-604. pmid:36538948 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=36367060[uid]

Tomic S, Kuric I, Kuric TG et al. Seborrheic Dermatitis Is Related to Motor Symptoms in Parkinson's Disease. J Clin Neurol. 2022 Nov;18(6):628-634. PMID: 36367060 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD009446.pub2

Kastarinen H, Oksanen T, Okokon EO, et al. Topical anti-inflammatory agents for seborrhoeic dermatitis of the face or scalp. Cochrane Database Syst Rev. 2014; 5: CD009446. doi: 10.1002/14651858.CD009446.pub2 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD008138.pub3

Okokon EO, Verbeek JH, Ruotsalainen JH, Ojo OA, Bakhoya VN. Topical antifungals for seborrhoeic dermatitis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 5. Art. No.: CD008138. doi: 10.1002/14651858.CD008138.pub3 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Seborrheic dermatitis in adolescents and adults

Sasseville D. Seborrheic dermatitis in adolescents and adults. UpToDate, jan 2024. Siden lest 10.04.2024 

--&gt; https://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/89?q=Seborrhoeic%20dermatitis&amp;c=recentlyviewed

Janniger CK, Schwartz RA. Seborrhoeic dermatitis. BMJ Best Practice, mars 2024. Siden lest 10.04.2024 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=37325288[uid]

Leroy AK, Cortez de Almeida RF, Obadia DL, et al. Scalp Seborrheic Dermatitis: What We Know So Far. Skin Appendage Disord 2023; 9(3): 160-164. pmid:37325288 