Flekkvist hårtap - alopecia areata

Hva er flekkvis hårtap?

Tilstanden kalles på fagspråket alopecia areata. Det er et flekkvist hårtap som kommer plutselig og ofte i ung voksen alder. Både menn og kvinner kan rammes. Tilstanden kan innebære en alvorlig belastning for selvbilde og livskvalitet.

Flekkvist håravfall er ingen helt sjelden tilstand. Risikoen for å få tilstanden en eller annen gang i løpet av livet er knappe to prosent. Barn utgjør 20 prosent av de som får tilstanden.

Årsak

Alopecia areata er en såkalt autoimmun sykdom. Det vil si at kroppen danner antistoffer som reagerer mot strukturer i egen kropp. Ved denne sykdommen skjer reaksjonen utelukkende i huden. Det skapes en betennelse i dype lag av huden som fører til at hårene mister festet.

Det er en arvelig komponent i tilstanden, men hva som gjør at noen får plager mens andre med samme arveanlegg ikke får plager, vet man ikke. Både miljøfaktorer (blant annet infeksjoner) og psykisk stress har vært foreslått som utløsende faktorer hos disponerte personer.

Det er vist at denne sykdommen finnes noe oftere hos personer med andre autoimmune sykdommer som diabetes, vitiligo (pigmentløse flekker i huden), psoriasis og stoffskiftesykdom - men de aller fleste med denne typen håravfall er friske.

Forløp

Tilstanden starter ofte med en eller noen få myntstore, runde eller ovale hårløse flekker, som gradvis blir større i løpet av noen uker. Skjegg, øyebryn, øyelokk, armhuler og kjønnsorgan kan også bli involvert. Tilstanden kan unntaksvis ramme hele hodebunnen og kroppsbehåringen. Forløpet varierer sterkt, men mer enn halvparten av pasientene får håret spontant tilbake innen 1/2-1 år.  Alopecia areata kan imidlertid vedvare i flere år, og noen ganger vokser håret aldri ut igjen. Tilbakefall er dessverre ganske vanlig.

Vanligvis forsvinner håret i ett eller flere sirkulære eller ovale områder. Huden her er helt glatt, og det er ingen synlige tegn til betennelse eller arrdannelse.

Utredning

Diagnosen gir seg selv ut fra hårtapets utseende. Det er ikke nødvendig med blodprøver eller andre tester dersom det ikke er tegn til annen sykdom. Vevsprøve (biopsi) er ikke en rutinemessig del av utredningen, men kan være nødvendig ved usikkerhet rundt diagnosen.

Behandling

Ofte er det fornuftig å være avventende med aktiv behandling siden tilstanden for de aller fleste er selvbegrensende. Sannsynligheten for spontan bedring er spesielt stor hos voksne med enkeltstående flekker sentralt i hodebunnen. Ved utbredt og langvarig sykdom er prognosen mer usikker. 

Det finnes i dag en rekke behandlingsalternativer, selv om ingen av disse kan kurere den underliggende årsaken eller garantere mot fremtidige episoder med hårtap. Valg av strategi avhenger blant annet av pasientens alder, sykdommens alvorlighetsgrad og en grundig vurdering av potensielle bivirkninger. 

Ved milde til moderate tilfeller er førstevalget ofte lokalbehandling med kortison, enten i form av kremer eller som injeksjoner direkte i de hårløse områdene. Dersom dette ikke fører frem, kan kontaktimmunterapi være et alternativ. Dette innebærer at man påfører kjemikalier som fremkaller en kontrollert allergisk reaksjon i huden, noe som kan stimulere hårsekkene til ny vekst. Minoksidil liniment, som er kjent fra behandling av arvelig hårtap, kan ha en viss effekt i kombinasjon med annen behandling.

Ved mer omfattende eller vedvarende hårtap kan systemisk behandling med immundempende medisiner i tablett- eller sprøyteform være aktuelt. Særlig de nyere JAK-hemmerne har vist gode resultater for en del pasienter, selv om vi fremdeles mangler en løsning som gir varig effekt for alle.

Fordi effekten av medisinsk behandling varierer stort fra person til person, og fordi mange opplever tilbakefall, utgjør mestringsstrategier en viktig del av oppfølgingen. Bruk av parykk eller andre typer hårerstatning er for mange en god løsning for å opprettholde livskvaliteten. I denne prosessen kan det være til stor hjelp å kontakte andre i samme situasjon gjennom den landsomfattende foreningen for alopecia areata (Alopeciaforeningen Norge ), som tilbyr støtte og erfaringsutveksling for både pasienter og pårørende.

Prognose

Forløpet varierer sterkt, og mer enn halvparten av pasientene får håret tilbake spontant innen 6-12 måneder. Gjenveksten tar som regel flere måneder, og det kan foreligge pigmentendringer i gjenutvokst hår. De som opplever håravfall etter en infeksjon eller en graviditet, blir som regel spontant bra i løpet av noen måneder. Utsiktene til bedring er mer usikker dersom tilstanden varer lengre enn ett år, når sykdommen starter før puberteten, eller der hårtapet er svært utbredt. De fleste av dem som blir bra, får senere ett eller flere tilbakefall av samme sykdom.