Informasjon

Lopper

Over 90 prosent av loppebitt på mennesker forårsakes av fuglelopper. Resten er ekornloppe, rotteloppe eller pinnsvinloppe. Lopper er fra 1-8 mm store og har bein som gir dem evnen til å hoppe.

Hopp til innhold

Hva er lopper?

Lopper er fra 1-8 mm store. De har bein som gir dem evnen til å hoppe. Formering skjer kun ved hjelp av en vertsorganisme. Lopper legger egg i reir, i gulvtepper og gulvsprekker. Utviklingen fra egg til voksen loppe kan ta mange måneder. Voksne lopper oppholder seg på mennesker og varmblodige dyr, hvor de stikker og suger blod.

Om våren og særlig i forbindelse med påskeferien, får mange insektstikk, spesielt på beina og rundt midjen. Det gir et kløende utslett, ofte flere stikk på rekke, nær bukselinning eller i ankelregion er vanligst. Dette er typiske steder for bitt av fuglelopper, som våkner til nytt liv når hyttene varmes opp etter en kald vinter. Det er stor individuell variasjon med hensyn til hudreaksjonen på loppebitt. Noen får store merker og kraftig kløe over lengre tid, andre merker lite til dem. Hvis ikke loppenes tilholdssted saneres, vil man bli bitt om og om igjen.

Det er høyest forekomst av loppebitt om våren, fra april til juni, når det ryddes i reir, kalde hytter varmes opp o.l.

Årsak

Fugleloppen er årsaken til 90% av loppebittene på mennesker. De resterende 10% skyldes ekornloppe, rotteloppe eller pinnsvinloppe.

Fugleloppene holder seg vanligvis til fugl når det er fugl i nærheten. Fuglelopper finnes i fuglereir med tørt reirklima som i fuglekasser, under takstein, i ventiler i veggen, og er vanlig over hele landet i reir til mange fuglearter. Den kan også finnes i hønsehus (hønseloppe). Andre arter fuglelopper finnes i reir på bakken. Fugleloppa formerer seg om våren og har larver i reir med fugleunger. De overvintrer som ferdige lopper i kokong i gamle fuglereir. Loppene våkner til liv når vårsola varmer, ofte lenge før verten har vendt tilbake til redet. Fra mars til juni kryper loppene ut mot inngangen til reiret og står klare til å ta spranget over på en fuglevert. Loppene hopper mot fugler, mennesker, katter og andre som forstyrrer reirplassen. Lopper som bommer på vertsdyret, vil havne på bakken under reiret, hvor de fortsetter å vente på et vertsdyr. Slike lopper vil angripe på beina. Fugleloppa er den vanligste loppa både på hund og katt. Katter får ofte lopper på seg fordi de oppsøker redeplasser og får lopper med seg inn i huset. Her forlater loppene katten, og de kan komme over på husets andre beboere, også mennesker. Fuglelopper kan også komme seg direkte inn i hus via ventiler og åpne vinduer. Loppene kan overleve i flere uker innendørs, men de formerer seg ikke. De dør raskere i romtemperatur, og lever lenger ved svalere temperatur som i ventiler og sprekker i veggen.

Diagnostikk

Sykehistorien og utslettene er typisk. Ved loppebitt finnes som regel noen få asymmetriske, svært kløende, elveblestliknende elementer. De er ofte gruppert på hudområder som ikke har vært tildekket om natta, typisk på legger og i midjen. Loppebitt kommer hyppigst om våren.

For å oppspore kilden, bør du vurdere følgende:

  • Har du/dere vært i kontakt med mulig loppebefengt område?
  • Er det fuglereir under taksteinene utenfor soveromsvinduet eller i lufteventilen?
  • Har du/dere kjæledyr, fuglekasser som hobby, hønsehus eller minkfarm?
  • Har katten eller hunden plager, eller kan den ha tatt med lopper hjem?
  • Er det andre personer som klør?

Behandling

Hensikten med behandlingen er å identifisere og fjerne smittekilden. Dette kan for eksempel være et fuglereir under taksteinene utenfor soverom, eller i luftventiler. Mennesker og dyr skal ikke behandles, men smittekilden må finnes og fjernes.

Loppene kommer fra et fuglereir. Gamle reir må identifiseres og fjernes. Årets nye fuglereir fjernes helst 2-3 uker etter at ungene er fløyet. Da er det minst lopper. Bruk regntøy slik at loppene preller av og ikke kryper inn i genseren, og ta reiret direkte i en plastpose. Bruk et egnet insektmiddel mot lopper på reirstedet før og etter fjerning, og på gulvet eller bakken under reiret. Behandling av værelser i hytter eller hus er ikke nødvendig. Fugleloppa tåler ikke oppvarmet innendørsklima i mer enn 1-2 uker. Den tørker inn og dør uten å kunne formere seg i bolighus. I uoppvarmede hytter derimot overlever den lengre. På hytteturer i påska tar folk ofte ikke av seg undertøyet når de legger seg. Loppene blir derfor med i senga og finnes ofte i soveposen. Det er tilstrekkelig å riste sengetøy og sovepose for fjerning av lopper i senga.

Du kan selv sørge for å rengjøre fuglekasser

Disse kan da vaskes og sprøytes med egnet insektmiddel mot lopper. Gammelt reirmateriale bæres vekk i plastposer og brennes. Den som utfører jobben, må ha oljeklær på for at loppene skal prelle av, og for å unngå angrep av blodsugende midd som også kan finnes i reirene. Bakken under fuglekasser og reir bør også sprøytes med egnet insektmiddel dersom barn eller kjæledyr ferdes der.

Du bør også rengjøre innendørs

Innendørs støvsuges infiserte rom, sengene i rommene og spesielt liggeplasser for kjæledyr. Loppene er lyssky, og det er derfor viktig å støvsuge langs lister og sprekker. Loppeinfiserte tekstiler kan fryses og kuldestive lopper ristes av, for eksempel over badekaret eller over papir som brennes. Glatt sengetøy og soveposer kan ristes fri fra lopper uten frysing.

Kulde dreper ikke loppene.

Kløe kan dempes ved bruk av kløestillende antihistaminer, og av kortisonsalve eller -krem.

Det forligger ved diagnosetidspunktet ingen smittefare til andre barn, og barnet kan fortsette å gå i barnehagen dersom han/hun er feberfri og i god allmenntilstand.

Prognose

Lopper formerer seg ikke på verten, og de dør ut under tempererte forhold, oftest i løpet av 1-2 uker. Sanering av smittekilden er nødvendig for å hindre loppeangrep.

Det er ikke vist at lopper overfører andre smittestoffer eller sykdom i Norge. I Afrika er lopper vist å kunne overføre Yersinia pestis, og forårsake pest. Lopper kan også overføre rikettsioser.