Informasjon

Hvordan behandles psoriasis?

Behandling av psoriasis kan ikke helbrede sykdommen, men det finnes en rekke tiltak som kan få hudplagene til å gå tilbake og holde sykdommen i sjakk.

Temaside om Korona

Generelt om behandling av psoriasis

Det finnes ingen kur som gir varig helbredelse av psoriasis. Derimot finnes det en rekke tiltak som kan få hudplagene til å gå tilbake og holde sykdommen i sjakk. For at resultatet skal bli vellykket, er det nødvendig at du selv tar ansvar for behandlingen. Egenbehandling, som blant annet består av god hudpleie, sol- og badeferier, er et viktig grunnlag som du bør gjennomføre regelmessig. Mer om egenbehandling finner du i artikkelen Hva kan jeg gjøre selv?.

I perioder med oppblussing av symptomene vil de fleste ha behov for å bruke legemidler. Det finnes en rekke ulike medisiner mot psoriasis, og hvilken type du skal bruke, avhenger blant annet av hvilken type psoriasis du har, hvor på kroppen du har sykdommen, og hvor intens den er. Medikamentene finnes i ulike varianter. Noen brukes som krem eller salve, andre som væske (liniment), mens noen tas som tabletter eller i sprøyteform.

Målet med all behandling av psoriasis er å lindre plagene, holde sykdommen under kontroll over tid, og forhindre at den går ut over livskvaliteten. Samtidig ønsker man at bivirkningene skal være små eller ubetydelige.

Deler av psoriasisbehandlingen kan styres av fastlegen din. Noen ganger kan det imidlertid bli nødvendig at hudleger har hovedansvaret. En sjelden gang kan det også være nødvendig med innleggelse ved spesialavdeling på sykehus.

Aktuelle legemidler ved psoriasis

Fuktiggjørende behandling og skjellfjerning før lokalbehandling er svært viktig og krever mye av pasienten. Daglig fuktighetsbehandling med fuktighetskrem og hyppige oljebad må bli en livsstil. Skjellfjerning med salicylsyre er en betingelse for at annen lokalbehandling skal få effekt.

Lokale kortikosteroider

Førstevalget ved mild til moderat psoriasis er kortikosteroider, en gruppe legemidler som virker ved å dempe betennelser. De lindrer kløe, smerte og ubehag som er forårsaket av psoriasis, og de demper utslettet. Kortikosteroider finnes i mange ulike varianter og styrkegrader, både som kremer, salver og væsker (liniment). Psoriasispasienter skal ikke ha kortikosteroidtabletter, da dette kan forverre tilstanden.

Det er vanlig å dele inn de typene kortikosteroider som brukes, i fire grupper, der gruppe 1 er svakest og gruppe 4 er sterkest.

Noen ganger anbefales kombinasjonsbehandling med lokalt kortikosteroid + vitamin-D analog. Effekten av de to legemidlene sammen er bedre enn ett kortikosteroid alene. Kortikosteroider kan imidlertid være det beste valget på små hudområder, eller dersom pasienten reagerer på vitamin D-analogen (kalsipotriol). Også dersom kløe og rødhet er en vesentlig plage, er kortikosteroider alene ofte det beste valget. Ved psoriasis i hodebunnen eller øregangene behandles vanligvis med gruppe 2 steroid. Det brukes flytende liniment i hodebunnen og salve i øregangene. Større forandringer i hårbunnen kan behandles med gruppe 3 steroid, og i vanskelige tilfeller eller i korte perioder med gruppe 4 steroid. 

Å behandle psoriasis med kortikosteroider krever generelt kraftige kortikosteroider, gruppe 3 og 4. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig å forsterke effekten ytterligere. Dette kan man gjøre ved å tildekke det påsmurte området med plast eller såkalte hydrokolloidplater. Slik tildekking kalles okklusjonbehandling.

I psoriasishud kan det av og til være infeksjon med sopp eller bakterier i tillegg. Du kan da få en krem som inneholder både kortikosteroid og et stoff som dreper sopp og bakterier.

Bivirkninger ved bruk av kortikosteroider på huden kan forekomme. Vanligst er at huden blir tynn og skjør, og at sår gror dårlig. Bivirkningene er særlig uttalte i ansiktet og på kjønnsorganene, og kortikosteroider skal derfor helst ikke brukes disse stedene.

Vitamin-D analoger

Kalsipotriol eller kalsitriol er mye brukte legemidler mot psoriasis. Effekten er god hos de fleste, og preparatet har få bivirkninger. Stoffene er nært beslektet med D-vitamin og kalles også vitamin D3-analoger.

Behandling med vitamin D-analog alene gir en del kløe og mindre effekt enn kombinasjonsbehandling med steroid.

Kalsipotriol finnes kun i kombinasjon med kortikosteroid (betametason) som Daivobet gel eller salve og Enstilar skum. Stoffene hemmer den raske veksten av hudceller (keratinocytter) som er årsaken til psoriasis. Enstilar er godkjent som vedlikeholdsbehandling. Kalsitriol er et annet middel som er mindre lokalirriterende. Det egner seg derfor også dersom huden er tynn eller skjør.

Medisinen påføres en gang daglig. Det anbefales behandling i åtte uker på utslett på kroppen, eller fire uker dersom det benyttes i hodebunnen. Kurene kan gjentas dersom det er behov for det.

Preparatene er luktfrie, enkle og behagelige å bruke. Av og til ses lokal irritasjon på huden der de er påført. Det oppstår ingen tilvenning.

En vitamin D-analog kan brukes alene i vedlikeholdsbehandlingen hos enkelte med psoriasis.

Tjære

Medisiner som inneholder tjære, er effektive i behandlingen av psoriasis. Behandling brukes stort sett hos pasienter som er innlagt ved hudavdelinger. Unntaket er behandling mot psoriasis i hodebunnen, som kan gjennomføres med tjæresjampo hjemme. Tjære kan brukes alene over natta eller i kombinasjon med sol. Bortsett fra at stoffene har en relativt kraftig lukt og er sølete å bruke, er det få problemer knyttet til tjærebehandling.

Bruken av tjære har avtatt de siste årene fordi stoffene kan være kreftframkallende, og apotekene vil helst unngå å jobbe med disse stoffene.

Immundempende behandling

Hos personer som er mye plaget av psoriasis, og der vanlig behandling med kremer og salver ikke er tilstrekkelig, kan det være aktuelt å forsøke immundempende behandling eller cellegift som tabletter. De mest brukte typene kalles systemiske retinoider (Neotigason®), ciklosporin (Sandimmun®) og metotreksat (Methotrexat®). Slik behandling er ofte meget effektiv, men den kan også gi en del bivirkninger.

Biologisk behandling

TNF-alfa er et stoff i kroppen som spiller en sentral rolle for vedlikeholdet av hudbetennelsen ved psoriasis. Selektive blokkere av denne faktoren har vist seg svært effektive som behandling. Anti-TNF-alfa gir hurtig og langvarig bedring av sykdommen, og det er mulig at medikamentene kan endre det naturlige forløpet av sykdommen. Behandlingen tilbys til pasienter med utbredt og alvorlig psoriasis hvor lokalbehandling og annen immundempende behandling ikke har gitt tilfredsstillende effekt. Det har over de senere år kommet en lang rekke nye biologiske midler som infliksimab, etanercept, adalimumab, brodalumab, golimumab, ustekinumab, sekukinumab. Disse midlene gis som injeksjoner med flere ukers/måneders intervall. De biologiske midlene har bedret livskvaliteten til mange pasienter med moderat til alvorlig psoriasis.

Ulempen med preparatene er høy pris og risiko for bivirkninger. Det er risiko for aktivering av latent tuberkulose og økt risiko for andre infeksjonssykdommer.

Biotilsvarende legemidler, "biosimilars", er en biologisk medisin som er godkjent fordi det er vist at den er svært lik et godkjent biologisk produkt, referanseproduktet. Til forskjell fra kopipreparater, såkalte generiske medisiner, som er aktive stoffer og identiske med referanseproduktet, er ikke et biotilsvarende legemiddel identisk med referanseproduktet. Den biologiske oppbygningen kan være litt forskjellig, men den kliniske effekten vil være lik. De biotilsvarende legemidlene har en vesentlig lavere pris enn referanseproduktet.

Lysbehandling ved psoriasis

Lysbehandling er en viktig del av behandlingen av psoriasispasienter. Lysbehandling foregår hos hudleger eller ved hudavdelinger, og består av spesialbygde solarier, som avgir såkalt UVB-lys. Mest brukt nå er såkalt smalspektret UVB-lys. Vanlige UVA-solarier har ikke effekt på psoriasis. En spesiell form for røntgenstråler (grensestråler) kan også være effektive og er aktuelt når annen behandling ikke fører til målet.

De fleste opplever også at vanlig solbading hjelper. Men som for andre medfører overdreven soling økt fare for hudkreft, og man bør derfor unngå å bli solbrent.

Sol og UVB-behandling gitt 2–3 ganger ukentlig i 6–8 uker gir ofte bedring av psoriasis i 3–6 måneder, men 10 prosent av pasienter med psoriasis tåler sollys dårlig.

PUVA (psoralen + UVA) er en potent antipsoriatisk behandling, der et lyssensibiliserende stoff inntas en time før eksponering med langbølgete ultrafiolette stråler (UVA). Behandlingen gis 2–3 ganger ukentlig og 15–20 PUVA-behandlinger gir lengre bedring enn UVB-behandling. Mer enn 200 PUVA-behandlinger øker risikoen for karsinomer i huden.

Effekten av UV-stråler vil kunne forsterkes av fuktighetskremer og salver som hemmer refleksjonen av lys. Dette gjelder ikke bruk av kremer og salver som inneholder solfaktorlignende stoffer.

Samsykdommer ved psoriasis

Det er en sammenheng mellom psoriasis og metabolsk syndrom, koronar hjertesykdom og diabetes mellitus. Sannsynligheten for hjerte- og karsykdom øker med økende sykdomsutbredelse. Ved alvorlig psoriasis er risiko for koronar hjertesykdom 2-3 ganger økt. Det er holdepunkter for at økende forekomst av psoriasis har sammenheng med økende fedme i befolkningen, og at vektreduksjon kan bedre hudsykdommen. 

Som følge av den økte risikoen for hjerte- og karsykdom er det viktig å ha et sunt kosthold, drive med regelmessig fysisk aktivitet, unngå å røyke og være forsiktig med alkohol.

Vil du vite mer?

Quiz

  • Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta vår quiz om psoriasis!