Tvilling - pilonidalsykdom

Hva er pilonidalsykdom?

Tilstanden har flere betegnelser som pilonidalcyste og sakralcyste. På folkemunne kalles den ofte "tvilling". Den spesifikke mekanismen som fører til utvikling av pilonidalsykdom er uklar, men tilstedeværelse av hår og betennelse i "rompesprekken" i midtlinjen over korsbenet og halebenet er bidragende faktorer. Det er særlig hårrester her som kan skape lokal irritasjon og betennelse. Halvparten av alle med pilonialsykdom oppsøker lege først når det har dannet seg en betennelse/byll i området - en såkalt abscess.

Kjertelbetennelsen og abscessen vil ofte ikke tømme seg ut til overflaten slike andre byller i huden gjør, fordi kjertlene ligger dypt i vevet. Betennelsen utvikler seg i stedet under huden og danner hulrom og kanaler (cyster, sinus, fistler). Først etter en tid dannes det en åpning til hudoverflaten på den ene siden av midtlinjen.

Tilstanden kan være vanskelig å behandle. Mange opplever at betennelsen kommer tilbake om igjen og om igjen, og får et kronisk forløp med stadig sekresjon eller tilbakevennende abscessdannelse. For de aller fleste brenner likevel sykdommen ut i løpet av 30-årene.

Pilonidalsykdom er ikke uvanlig. Sykdommen forekommer oftest blant unge voksne i alderen 15-30 år, og den er klart hyppigere blant menn enn blant kvinner.

Årsak

Tilstanden oppstår etter puberteten da økt utskillelse av kjønnshormoner påvirker hårvekst og talgproduksjon. Fordi det er tett og trangt i området, har det lett for å utvikle seg lokale betennelser og bylledannelser. Pilonidalsykdom er ingen arvelig sykdom, og den har ingen sammenheng med medfødte feil i ryggkanalen. Økt familiær opphopning forklares med sammenfallende livsstil, hårstruktur og kroppsform.

Alle hår på kroppen har en tilhørende talgkjertel ved hårrota. I overgangen rygg/sete, mellom seteballene, finnes slike hår og talgkjertler. Etter puberteten starter talgkjertelen å produsere talg (keratin). Fordi nedre del av ryggen er utsatt for mye irritasjon - svette, gnikking og gnuing når vi sitter og når vi går - oppstår lett hevelse i kjertlene slik at talget blir tilstoppet og ikke får tømt seg ut. Etter hvert oppstår betennelse i kjertelen, og det dannes en liten byll. Denne byllen har en tendens til å bre seg utover og det kan dannes underhudskanaler (sinus eller fistel) fra byllen og opp til huden. Byllen kan tømme seg ut til huden gjennom disse kanalene. Med tiden kan det dannes større hulrom under huden.

Symptomer og funn

Trykkøkningen i vevet i den akutte betennelsesfasen gir lokal ømhet, men dersom det dannes en åpning slik at puss/sårvæske kommer ut (sekresjon), kjennes det mindre ømt så lenge det er pågående sekresjon. Etter hvert oppstår tydelige tegn på infeksjon: hevelse, lokal varme, rødhet og ømhet. Byllen kan sprekke av seg selv og verk tømmes ut.

Hos personer som har hatt dette lenge, vil det kunne sive væske ut av fistelåpningene i perioder. Ved utilstrekkelig behandling vil betennelsen til stadighet kunne ta seg opp igjen, og man må gjentatte ganger til lege for å få tømt ut verk fra byllen.

Ved undersøkelse finnes betennelsesforandringer og fistelåpninger øverst i rompesprekken. Disse åpningene kan være både i midtlinjen og noe ut til sidene.

Behandling

Det finnes ulike behandlingsmåter. Behandlingen avhenger også av i hvilken fase betennelsen er. I tidlig fase kan grundig renhold og sittebad noen ganger være til hjelp. Bruk kroppstemperert springvann til sittebad (32 - 37 °C, vannkvalitet tilsv. drikkevann). Gjerne la vannet renne av springen i et halvt minutt før du fyller badet. Såpevann anbefales ikke.

Det er samtidig svært viktig at eventuelle løshår fjernes, og det anbefales å fjerne hår i området. Hårfjerningskremer, barbering og andre metoder kan benyttes til dette. Langvarig trykk på det aktuelle området kan også øke sjansen for at pilonidalcysten utvikler plager.  Slike tiltak kan redusere plagene til et akseptabelt nivå, og skal alltid forsøkes som første tiltak. Det er ikke alltid at slike tiltak er nok, og det kan være nødvendig med operasjon eller andre mer inngripende tiltak.

Prognosen

For de fleste er behandlingen vellykket, men tilstanden kan også komme tilbake - selv etter grundig kirurgi (hos kanskje 1 av 30). Ved behov for nye operasjoner er det sannsynligvis viktig at man blir behandlet på en avdeling som har erfaring med denne typen inngrep.

Sykdommen har uansett en tendens til å brenne ut av seg selv, og den er sjelden etter 40-årsalderen. I mange tilfeller er imidlertid tilstanden så ubehagelig og plagsom at inngripende tiltak er nødvendig.