Overdreven arrdanning, keloid

Hva er det?

Hypertrofiske arr er fortykket arrdanning innenfor grensene til den opprinnelige skaden. Keloid derimot defineres som arrdanning utover den opprinnelige grensen for skaden. Keloid er ikke bare kosmetisk skjemmende, det fører også til kløe og ubehag. Det er ingen forskjeller i forekomst mellom menn og kvinner.

Keloid opptrer 5-15 ganger hyppigere hos personer av afrikansk opprinnelse, hvor forekomsten blir angitt til mellom 4,5 prosent og 16 prosent. I den nordiske befolkningen er keloidutvikling langt mer sjelden, men eksakte tall mangler. Forekomsten av hypertrofisk arrdanning er ukjent, men anslås til å være høyere enn keloiddanning.

Hvor på kroppen?

Den overdrevne arrdanningen opptrer hyppigst over skuldrene, foran på brystet, på øvre del av ryggen og på øret. Det er ingen forskjell i lokalisering mellom menn og kvinner. Ved undersøkelse kan det være vanskelig å skille normal arrdanning fra hypertrofisk arrdanning, og arrvevet kan ofte inneholde begge tilstandene.

Årsak

Dersom det er stort spenn mellom sårkantene på et nyoppstått sår, disponerer det for utvikling av overdreven arrdanning. For eksempel sår som gaper og som det er vanskelig å trekke sammen eller holde sammen. Det har vist seg at yngre personer, som har strammere hud enn eldre, langt hyppigere utvikler overdreven arrdanning. I sår med stor overflate, for eksempel brannskader, trekker såret seg sammen, det skrumper, og dermed øker strekket i huden i det tilhelende området - noe som kan medføre økt arrdanning.

Det er viktig å være klar over at arrene tilpasser seg over ett til to år, og først etter den tid kan man fastslå hvordan det endelige resultatet vil bli.

Forebygging

Behandling av overflødig arrvev kan være vanskelig. Det er vesentlig at man tar de forholdsregler som er mulig for å forhindre utviklingen av keloid eller hypertrofiske arr. Der hvor man kan kontrollere plasseringen av arret, som ved planlagte kirurgiske inngrep, er det viktig at såret blir lagt parallelt med de naturlige hudfurene, slik at strekket i arret blir minst mulig. Ved lukking av såret bør legen sette stingene i underhuden slik at stingene i huden ikke utøver vesentlig stramming. Dermed vil også eventuelle hulrom som kan fylles med arrvev, bli lukket.

Såret bør avlastes og dekkes med kirurgisk tape i tre til seks måneder etter operasjonen.

Behandling

Ved oppstått keloid og hypertrofisk arr foreligger det flere behandlingsalternativer.

Trykkbehandling

Trykk, i form av stram bandasje, har lenge vært standardbehandling ved hypertrofiske arr etter brannskader. Ved å øve trykk på arret oppnår man redusert arrdannelse. Trykkbehandlingen må vedvare i seks til tolv måneder. Trykket bør kun oppheves 30 minutter daglig. Det er uenighet blant ekspertene om hvor effektiv denne behandlingen er.

Silikon

Behandling med silikonplaster reduserer omfanget av hypertrofisk arrdanning, samtidig som arrvevet blir mykere og gir mindre kløe. Forskning har vist at silikonplasterbehandling har god effekt og gir få bivirkninger både for hypertrofiske arr og keloid. Man bør tilstrebe å ha silikonplaster liggende over såret hele døgnet. En av fordelene med silikonbehandling er at den er smertefri og dermed egner seg særlig godt for behandling av barn. Silikonplaster og trykkbehandling er førstevalg ved behandling av overdreven arrdanning.

Medikamentell behandling

Injeksjoner av kortikosteroider kan utføres ved mangelfull effekt av trykk og silikonbehandling, eller i kombinasjon med en av de andre behandlingsalternativene. En kan oppleve positiv effekt hos 50 til 100 prosent, men forverring etter behandling er ikke sjelden.

Injeksjonene settes med månedlige intervaller. Injeksjonsbehandling kan føre til lokale hudforandringer, men disse går vanligvis tilbake etter behandlingen. Overflatebehandling med steroidkremer er vist å ha minimal effekt.

Andre medikamenter er også prøvd, men ingen med god effekt.

Kirurgi

Pasienter som ikke har hatt effekt av de konservative behandlingsalternativene i løpet av ett år, er kandidater for operativ behandling. Kirurgisk behandling alene medfører imidlertid høy risiko for tilbakefall, på mellom 45 og 100 prosent. Det er derfor vesentlig at de forebyggende tiltak som er angitt over, følges og at inngrepet følges opp med trykk-, silikon- eller steroidbehandling. I svært vanskelige tilfeller kan man kombinere kirurgi med bestråling ved operasjonstidspunktet. Ved større huddefekter kan det være aktuelt med hudtransplantasjon.

Annen behandling

Stråleterapi på keloiddanning har i en rekke studier vist positiv respons. Bestråling skal imidlertid kun brukes hos pasienter som ikke reagerer på etablerte behandlingsalternativer.

Det foreligger studier hvor man ved bruk av forskjellige typer laser på overdreven arrdanning oppnår bedring i mer enn 50 prosent av tilfellene. Utviklingen innen laserteknologien er rask, og bedre behandlingsresultat er oppnådd. Oppfølgingen av pasientene i undersøkelsene er begrenset, så vi mangler sikker kunnskap her.