Behandling av skrittsopp

Et sentralt hygieneråd er: "Hold huden tørr, unngå tettsittende undertøy og bukser!". Sørg for å tørke deg skikkelig i skrittet etter bad og dusj før du tar på klær. Bruk eget håndkle til å tørke deg i skrittet og bruk et annet håndkle til resten av kroppen. Unngå å klø på utslettet, da forhindrer du at det dannes sår som kan bli infisert. I tillegg forebygger du spredning til andre steder på kroppen.

Milde og moderate tilfeller av skrittsopp behandles med lokale soppdrepende midler. Både terbinafin- og imidazolpreparater har god virkning. Hvor ofte og hvor lenge du skal bruke medisinen avhenger av hvilket preparat som velges. Generelt er behandlingslengden kortere med terbinafinpreparater. De lokale soppdrepende midlene finnes i ulike formulering som krem, gel eller hudspray. Lett til moderat kløe lindres som regel innen en uke. For å lykkes med soppbehandlingen er det viktig at man følger anbefalt dosering og behandlingslengde.

Hvis soppinfeksjonen ikke går tilbake med lokalbehandling, og legen har fått bekreftet at det er en soppinfeksjon, kan det være nødvendig med en tablettkur. Terbinafin tabletter, eventuelt flukonazol kapsler, kan være aktuelt. Disse midlene krever resept og skal ikke tas uten samråd med lege. Vær oppmerksom på at behandling med tabletter eller kapsler kan gi bivirkninger. Det vanligste er ubehag fra magen, utslett og påvirket leverfunksjon. Det er også viktig at legen vet hvilke andre medisiner du bruker for å unngå uheldige kombinasjoner. Visse legemidler kan påvirke hverandre og gi for eksempel økt effekt, redusert effekt eller økning av bivirkninger. Dette omtales som en interaksjon.

De senere årene har det internasjonalt blitt rapportert om økende forekomst av dermatofytt-stammer som ikke responderer på de vanlige soppmidlene (resistens). Dette gjelder spesielt i India, men er også rapport fra enkelte europeiske land. Årsakene til dette er sammensatte, men en av årsakene ser ut til å være utstrakt bruk av reseptfrie kombinasjonspreparater som inneholder soppdrepende midler og glukokortikoider (kortison). Det er derfor anbefalt økt oppmerksomhet og testing, spesielt ved behandlingssvikt, usikker diagnose og utenlandsreiser.