Lungebetennelse

Hva er lungebetennelse?

Lunger og bronkier

Lungebetennelse (pneumoni), er en betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med vanligvis bakterier eller virus. Inngangsporten til lungevevet er lungeblærene (alveolene), der den livsviktige transporten av oksygen fra luft til blod foregår. Når lungevevet blir betent, kan det bli tyngre å puste. Jo mer omfattende lungebetennelsen er, jo tyngre blir det å puste. 

Lungebetennelse er en ganske vanlig infeksjonssykdom. Blant voksne er det særlig eldre og personer med kroniske sykdommer som rammes. Sykdommen oppstår hyppigst om vinteren. Lungebetennelse hos barn omtales her. 

Symptomer

De fleste pasienter med lungebetennelse er moderat syke. Lungebetennelse oppstår gjerne etter en øvre luftveisinfeksjon (forkjølelse) eller bronkitt. Vedkommende utvikler plagsom hoste og blir etter hvert moderat tungpusten. Vedvarende feber etter en ukes sykdom er vanlig, men ved noen former for lungebetennelse har man lite eller ingen feber. Brystsmerter ved lungebetennelse forekommer og forverrer seg ofte i spesielle stillinger/posisjoner eller når en hoster eller puster dypt.  

Selv om hoste er et sentralt symptom og ofte fører pasienten til lege, er det bare noen få av de som går til legen på grunn av hoste, som har lungebetennelse. Hos noen personer med lungebetennelse kan hoste og andre typiske symptomer være lite fremtredende. Dette gjelder spesielt eldre og sykehjemspasienter, hvor funksjonsvikt i det daglige livet kan være hovedsymptomet. Eksempler på funksjoner som er svekket, er nedsatt forflytningsevne, fall, sløvhet, forvirring, urinlekkasje, manglende væske- og matinntak, etc. 

Alvorlig lungebetennelse rammer særlig eldre mennesker og personer som er svekket av annen sykdom. Tilstanden er vanligvis preget av høy feber, dårlig allmenntilstand og tung pust. Personen kan ha brystsmerter og hoste med farget eller blodig oppspytt.  

Animasjon av lungebetennelse

Årsaker

En rekke ulike bakterier, virus og andre mikroorganismer kan infisere lungevevet og skape en betennelse. Som regel blir det ikke avdekket hvilken mikroorganisme som forårsaker lungebetennelsen. Smitte skjer vanligvis via dråper, ved hoste eller nysing fra syk person. Infeksjonen kan begynne direkte i lungeblærene eller spre seg fra en øvre luftveisinfeksjon eller bronkitt. 

Flere ting kan gjøre at en person er spesielt utsatt for å utvikle lungebetennelse:

• Røyking
• Akutt luftveisinfeksjon eller bronkitt på grunn av virus
• Svekket hosterefleks som følge av for eksempel høyt alkoholforbruk, hjertesykdom, nervesykdom, hjernesykdom (f.eks. demens, slag) eller høy alder
• Diabetes
• Kols
• Kronisk lever- eller nyresykdom
• Kreft
• Cystisk fibrose
• Redusert immunforsvar eller nedsatt allmenntilstand

Lungebetennelse kan også utvikle seg hos ellers friske personer. De fleste alvorlige lungebetennelser er forårsaket av bakteriegruppen pneumokokker. Både pneumokokkvaksinen som inngår som en del av barnevaksinasjonsprogrammet og pneumokokkvaksinen som brukes hos eldre og personer i risikogrupper, beskytter til en viss grad mot lungebetennelse som forårsakes av bakteriene.

En sjelden gang kan soppinfeksjon være årsak til lungebetennelse. I Norge er det først og fremst personer med nedsatt immunforsvar som får soppinfeksjoner i lungene. En annen mulig årsak til lungebetennelse er infeksjon med parasitter. Denne type lungebetennelse er sjelden i Norge. 

Diagnosen

Lungebetennelse i nedre del av høyre lunge

Dersom en person får symptomer på luftveisinfeksjon som er mer alvorlig eller mer langvarig enn en vanlig forkjølelse, vil det være aktuelt å ta kontakt med helsetjenesten. I Norge vil det i de fleste tilfeller være mest hensiktsmessig å ta kontakt med fastlegekontoret og utenfor kontortidene med legevakt. Ved alvorlig pustebesvær eller andre alvorlige symptomer bør man ringe 113. 

Typisk sykehistorie og funn ved legeundersøkelsen er noen ganger nok til at legen stiller diagnosen. Blodprøver som høy CRP, høy senkning eller økt antall hvite blodlegemer styrker mistanken om lungebetennelse. Imidlertid viser forskning at det alltid vil være knyttet noe usikkerhet til en diagnose stilt på denne måten. Sikkert bevis for at det foreligger lungebetennelse, får man fra et røntgenbilde eller eventuelt en annen egnet bildeundersøkelse av lungene. 

Behandling

De fleste pasienter med lungebetennelse kan behandles hjemme. Det er viktig å sørge for at kroppen får tilstrekkelig ro og hvile, men sengeleie på dagtid bør unngås om mulig. Det er viktig å tilføre kroppen rikelig med væske og å holde seg varm. Ved mistanke om bakterieinfeksjon som utløsende eller medvirkende årsak blir sykdommen behandlet med en antibiotikakur.

Ved lungebetennelse forårsaket av virus alene har antibiotika ikke effekt, og det brukes medisiner kun for å lindre symptomer (f.eks. smerte i brystvegg eller feber). Enkelte virusutløste lungebetennelser kan behandles med legemidler mot virusinfeksjon. Hostedempende medisiner bør vanligvis unngås, fordi slim kan hope seg opp i luftveiene. Men ved langvarig tørrhoste som forstyrrer nattesøvn kan legen vurdere å gi en kort kur med hostedempende medisin.  

I alvorlige tilfeller kan det bli aktuelt å legge pasienten inn på sykehus. Dette er ofte nødvendig ved lungebetennelse hos personer med kols, men også generelt når allmenntilstanden svekkes og pustevanskene tiltar. Dersom pasienten ikke lenger har nok krefter til å puste selv, kan respiratorbehandling være nødvendig.

Prognose

Det er stor variasjon i alvorlighetsgraden, avhengig av hvilken type infeksjon som lungene er rammet av, vedkommendes alder, eventuelt samtidige sykdommer og allmenntilstand. Med riktig behandling vil sykdomsforløpet være ukomplisert hos de fleste tidligere friske voksne. Hos eldre og hos personer med svekket immunforsvar, er lungebetennelse en alvorlig sykdom som ofte krever innleggelse på sykehus. Lungesvikt og blodforgiftning (sepsis), eventuelt pussansamling i lungen (lungeabscess), er sjeldne men alvorlige komplikasjoner. 

Hos de fleste vil en antibiotikakur være tilstrekkelig for at den akutte fasen av sykdommen går over i løpet av tre til fire uker. De fleste voksne vil deretter raskt bli friske igjen. Men selv om luftveissymptomene har gitt seg, kan utmattelsen vedvare i noen uker til. Enkelte vil oppleve irritasjonshoste i 1-2 måneder eller utmattelse som varer i opptil et halvt år. Noen av pasientene vil få vedvarende funksjonsnedsettelse etter gjennomgått pneumoni, dette gjelder spesielt de eldste og pasienter med kroniske sykdommer.  

Personer fra og med 65 år og andre risikogrupper tilbys vaksine for å beskytte mot influensa, covid-19 og pneumokokksykdom. En annen type vaksine mot pneumokokker brukes i barnevaksinasjonsprogrammet. Anbefalinger om vaksiner til voksne finnes på FHI sine nettsider .