Hva er hepatitt C?
Hepatitt C er en betennelse i leveren forårsaket av en infeksjon med hepatitt C virus (HCV). Viruset smitter gjennom blod. Inkubasjonstiden, tiden fra smitte til sykdom, er 4 til 12 uker. 20 til 40 prosent av nysmittede vil oppleve spontan helbredelse (komplett remisjon) innen seks måneder etter at de er smittet, og de er virusfri innen et år etter smitte. Hos de resterende vil infeksjonen vedvare og kunne bli kronisk.
Akutt hepatitt C-infeksjon forløper uten symptomer hos 75 til 85 prosent. Gruppen med symptomer ser ut til å ha større sannsynlighet for spontan, komplett tilbakegang (remisjon). Det samme gjelder for kvinner og ved infeksjon i tidlige barneår.
Hepatitt C er en viktig årsak til kronisk leversykdom som oppstår hos 5 til 30 prosent av pasientene. Ubehandlet utvikler infeksjonen seg til en økende leverskade med skrumplever (cirrhose) og komplikasjoner som kan ende i leversvikt eller leverkreft etter 20 til 30 år. Også organer utenom leveren kan rammes. De fleste kroniske bærere av viruset er uten symptomer.
Det finnes nå svært effektiv behandling som kan fjerne viruset hos de fleste, og som tilbys alle med kronisk infeksjon. Helse- og omsorgsdepartementet har i "Nasjonal strategi mot hepatitter 2018-2023" fastsatt som mål at forekomst av hepatitt C skal reduseres med 90 prosent innen utgangen av 2023. Globalt har Verdens helseorganisasjon et mål om å eliminere hepatitt C som folkehelseproblem innen 2030