Informasjon, tilstand

Hepatitt C

Temaside om Korona

Årsaker

Hovedsmittekilden for hepatitt C er infisert blod. Yrkesmessig eller seksuell smitte forekommer sjeldnere. Enkelte faktorer øker risiko for smitte:

  • Felles bruk av sprøyter gjør at sprøytenarkomane er ekstra utsatt. Bruk av narkotiske stoffer i sprøyteform er årsaken hos 80 prosent av alle kjente tilfeller med hepatitt C-smitte i Norge
  • Helsepersonell kan være utsatt ved stikkuhell. Sannsynligheten er cirka tre til fem prosent for å bli smittet dersom man stikker seg på en sprøyte som er brukt på en pasient som har hepatitt C
  • I forbindelse med graviditet og fødsel kan barn smittes av mor med hepatitt C. Smitterisiko er beregnet til fem til ti prosent. Hepatitt C-viruset overføres ikke ved amming
  • Personer som fikk blodtransfusjoner før 1994, var utsatt for smitte på grunn av manglende kontroll av blodgivere og liten kjennskap til viruset. Dette skjer imidlertid ikke i dag på grunn av streng kontroll av blod fra blodgivere.
  • Seksuell smitte er mulig. Homofile synes noe mer utsatt enn heterofile. Smitterisikoen i stabile monogame forhold der den ene parten er smittet, er lav, men mange partnere og andre seksuelt overførbare infeksjoner øker smitterisikoen

Hepatitt C-viruset finnes i flere ulike varianter, såkalte genotyper. Minst seks ulike genotyper er registrert. Ulike genotyper dominerer i ulike deler av verden. Genotype 1, 2 og 3 dominerer i Norge og Europa. Genotype er med å bestemme hvilke medisiner den enkelte skal behandles med. 

Diagnosen stilles vanligvis på grunnlag av blodprøver, sjeldnere på grunn av symptomer. Det tar 4 til 12 uker fra du smittes til sykdommen bryter ut.

Forrige side Neste side