Informasjon

Coronavirus, SARS og MERS

Infeksjon med coronavirus hos mennesker forårsaker vanlig forkjølelse i de fleste tilfellene. Men noen coronavirus kan forårsake influensalignende sykdommer som kan få et alvorlig forløp, f.eks. SARS-CoV, MERS-CoV eller covid-19.

Hva er nytt coronavirus, SARS og MERS?

I desember 2019 ble det observert en opphopning av sykdomstilfeller med lungebetennelse i den kinesiske byen Wuhan. I begynnelsen av januar 2020 fastslo kinesiske myndigheter at et nytt coronavirus (kalt 2019-nCoV) er årsaken til luftveissykdommen. Viruset smittet antakeligvis fra villdyr, som selges illegalt i Wuhan, til mennesker. Nå smitter viruset sannsynligvis også mellom mennesker. Alvorlighetsgraden til luftveissykdommen som viruset utløser, varierer. Det er også rapportert dødsfall. Verdens helseorganisasjon drøfter aktuelle tiltak for å begrense smitten.

Severe Acute Respiratory Syndrome (SARS), eller på norsk alvorlig akutt luftveissyndrom, er en influensalignende sykdom med høy smittsomhet, sykelighet og en dødelighet på ca. 10 prosent. De første sykdomstilfellene var i Guangdong provinsen i Kina i november 2002. Senere spredte sykdommen seg til Hong Kong og til andre land i Øst-Asia, og til Canada. Sporadiske tilfeller (flybårne) ble meldt på andre kontinenter. Majoriteten av pasientene var i alderen 25-70 år, og de fleste hadde vært friske på forhånd. I mai 2003 var forekomsten av SARS globalt ca. 10 000 tilfeller. I juli 2003 erklærte WHO SARS-epidemien 2003 for over.

Høsten 2012 ble det påvist et ny type coronavirus hos personer som hadde oppholdt seg i Midtøsten. Viruset ble senere påvist i prøver tatt i et utbrudd i Jordan mars 2012, hvor blant annet to helsearbeidere døde. Viruset kan forårsake en sykdom med lungebetennelse og akutt lungesviktsyndrom: "Middle East Respiratory Syndrome" (MERS). Dødeligheten er høy og ligger på rundt 35 prosent, basert på de rapporterte tilfellene. Men sykdommen kan også ha et mildt forløp eller ikke gi symptomer i det hele tatt. Slike tilfeller blir sannsynligvis rapportert i mindre grad. Derfor ligger den virkelige dødeligheten sannsynligvis på et noe lavere nivå. Verdens helseorganisasjon har mottatt rapporter om totalt rundt 2500 MERS-tilfeller fra 27 land over hele verden, inkludert land i Europa. Så langt er det ikke påvist tilfeller i Norge. Det rapporteres fremdeles nye tilfeller av MERS, de fleste i Saudi-Arabia. I 2019 ble det meldt 203 nye tilfeller fra kongeriket.  

Årsak

Coronaviruser utgjør en stor familie virus som kan forårsake sykdom som spenner fra vanlig forkjølelse til alvorlige sykdommer som SARS og MERS. Faktisk er coronavirus årsaken til rundt én av fem øvre luftveisinfeksjoner hos voksne.

SARS-viruset (SARS-CoV), MERSviruset (MERS-CoV) og nytt coronavirus (2019-nCoV) er nye typer i coronavirus-familien. Virustypene sprer seg vanligvis kun blant dyrene som de er tilpasset til. I løpet av evolusjonen havnet noen typer hos mennesket som vertsorganisme. Noen ganger kan det oppstå spontane endringer i arvestoffet til en type virus, som tillater at viruset sprer seg til andre dyr, fra dyr til mennesker (zoonose) eller omvendt. 

Det er mekanismen som antakeligvis er årsaken til at SARS-viruset, som opprinnelig var tilpasset et ukjent dyr (muligens flaggermus), plutselig kunne smitte katter og så mennesker. SARS-viruset er svært smittsomt, og mer enn halvparten av helsepersonell som pleide SARS-pasienter ble selv syke. Inkubasjonstiden, tiden fra du smittes til du blir syk, synes å være cirka 2-10 dager. Dråpesmitte antas å være smittemåten. 

Ifølge genetiske analyser kan også MERS-viruset tidligere ha hatt flaggermus som vertsorganisme, før dromedaren ble hovedverten. MERS-viruset kan smitte mellom kameler og mennesker. Smitte mellom mennesker er mulig, men mindre vanlig. Inkubasjonstiden er 1-13 dager. Sykdommen forårsaker et sykdomsbilde som ligner influensa. 

Symptomer

Sykdommene skiller seg i starten ikke særlig fra andre infeksiøse luftveissykdommer.

De første 3-7 dagene har de fleste feber. Mange plages med tørrhoste, tung pust, muskelsmerter og utmattelse. Andre symptomer er slimhoste, blodig opphostet slim, frysninger, hodepine, svimmelhet, frostanfall, sår hals, rennende nese, uvelhet, ev. diaré. De fleste viser gradvis tegn til bedring etter 6-7 dager.

I neste fase av sykdommen kan det oppstå tung pust ved anstrengelse, senere også i hvile, eventuelt brystsmerter. Åndenød som krever oksygentilførsel, oppstår hos noen fra omkring femte sykdomsdag. Dødeligheten i disse mer alvorlige tilfeller ser ut til å være høyest hos pasienter over 40 år med annen underliggende sykdom.

Smitte

Coronavirus smitter omtrent som andre luftveisinfeksjoner som forkjølelse og influensa. Det er viktig å være klar over at risikoen for de fleste av oss er svært liten om vi blir smittet. Slik det ser ut, er også det nye «Wuhan»-viruset noe en godt fungerende helsetjeneste vil håndtere uten større problemer.

Den viktigste grunnen til at myndighetene er bekymret for spredningen av coronaviruset, slik sykdommen fra Wuhan-viruset arter seg nå, er at personer med svekket helsetilstand kan bli alvorlig syke. Derfor er det viktig å unngå at smitten spres. De som tåler sykdommen godt må også unngå å bli smittet – ikke fordi det er farlig å bli syk, men for å unngå at smitten når de som ikke klarer å stå imot – eldre, pasienter på cellegift og kronisk syke med svekket motstandskraft.

Har du flere spørsmål knyttet til smitte, se Folkehelseinstuttets temaside om coronavirus

Diagnostikk

Ved mistanke om SARS/MERS/2019-nCoV er det aktuelt å teste den syke på forekomst av virusets arvestoff med en pinneprøve (PCR). Røntgen av lungene kan avsløre om det foreligger lungebetennelse.

Behandling

Det finnes ingen spesifikk antiviral behandling mot coronavirusene. Intravenøs ribavirin (registreringsfritak) i kombinasjon med kortikosteroider kan ha ført til klinisk bedring hos enkelte kritisk syke pasienter i Hongkong.

Det er ingen kjent behandling som har effekt mot luftveissykdom forårsaket av 2019-nCoV. Den generelle behandling består i god væsketilførsel, eventuelt bruk av pustemaskin (respirator) hos kritisk syke og behandling av komplikasjoner. Smitteforebygging vil stå helt sentralt i håndteringen av tilfeller med SARS/MERS/Wuhan-infeksjoner.

Prognose

Tilstanden kan forløpe med svært varierende alvorlighet fra mild sykdom til død. Dødeligheten blant dem som får sykdommen, er rundt 10 prosent for SARS, 35 prosent for MERS og foreløpig ukjent for 2019-nCoV. Det ser ut som om de fleste som er infisert med 2019-nCoV har mild grad av luftveissykdom, men det er også rapportert dødsfall. Eldre, personer med nedsatt immunforsvar og personer med andre sykdommer har høyest dødelighet.

Det er ikke usannsynlig at nye epidemier kan gjenoppstå fra dyrereservoarer til virusene. Av denne grunn er det viktig med vedvarende beredskap.

Vil du vite mer?

 

Kilder

Referanser

  1. WHO. International travel and health. Disease information. SARS (Severe Acute Respiratory Syndrome). Siden besøkt 22.01.2020. www.who.int
  2. WHO. Newsroom. Factsheets. Middle East respiratory syndrome coronavirus (MERS-CoV). Siden besøkt 22.01.2020. www.who.int
  3. WHO. Regional Office for the Eastern Mediterranean. Epidemic and pandemic-prone diseases. MERS situation update, December 2019. Siden besøkt 22.01.2020 www.emro.who.int
  4. FHI. Smittevern og vaksine. Smittsomme sykdommer og forebygging. Coronavirussykdom. Råd til helsepersonell om nytt coronavirus (2019-nCoV). Siden besøkt 22.01.2020. www.fhi.no
  5. Karsch-Völk M: SARS und MERS. Deximed. Siden besøkt 22.01.2020. deximed.de
  6. FHI. Smittevernveilederen. SARS (Severe Acute Respiratory Syndrome) - veileder for helsepersonell. Sist oppdatert 07.07.2019. www.fhi.no
  7. Tagesschau.de. Wuhan schließt Flughafen und Bahnhöfe. 22.01.2020 21:42 Uhr. www.tagesschau.de
  8. Paules CI, Marston HD, Fauci AS. Coronavirus Infections—More Than Just the Common Cold. JAMA 2020; Epub: Jan 23. doi:10.1001/jama.2020.0757 DOI