Mykoplasma genitalium

Hva er infeksjon med Mykoplasma genitalium?

Bakterien Mykoplasma genitalium ble isolert første gang i 1980. Bakterien kan finnes hos personer uten symptomer, men kan hos noen føre til urinrørskatar (uretritt), underlivsbetennelse hos kvinner med utflod fra skjeden, og bitestikkelbetennelse hos menn. 

Bakterien påvises sjeldnere enn klamydia. I et materiale med prøver tatt i allmennpraksis på grunn av mistanke om klamydia, ble klamydia påvist i ti prosent av prøvene, mens mykoplasma genitalium ble funnet i cirka to prosent av prøvene.

Bakterien Mykoplasma genitalium

Mykoplasmabakterier er blandt de minste frittlevende bakteriene som finnes, og er svært vanskelig å isolere i en dyrkingsprøve. Mykoplasma er en såkalt intracellulær bakterie, det vil si at den trenger inn og lever i kroppens celler. Mykoplasmabakteriene skiller seg også fra andre bakterier ved at de mangler cellevegg. Dette gjør dem upåvirkelig av noen typer antibiotika, for eksempel vanlig penicillin.

Det er godt dokumentert at bakterien kan forårsake infeksjon i nedre urinveier, først og fremst i urinrøret. Bakterien ser ut til å overføres seksuelt like lett som klamydia, og den regnes som en seksuelt overførbar infeksjon.

Symptomer

Hos menn kan infeksjon med mycoplasma genitalium forårsake urinrørskatarr (uretritt), det vil si svie ved vannlating og utflod fra urinrøret. Bakterien synes også å kunne medføre kronisk eller stadig tilbakevendende uretritt. Bakterien kan gi opphav til komplikasjoner som betennelse i bitestikkelen (epididymitt) eller i selve testikkelen (orkitt). Noen opplever også reaktiv artritt (leddbetennelse).

Hos kvinner kan bakterien føre til urinrørskatarr og livmorhalsbetennelse (cervisitt). Plagene hos kvinner er svie ved vannlatning, og endret eller økt utflod fra skjeden. Komplikasjoner som kan oppstå er bekkeninfeksjon eller reaktiv artritt.

Det er imidlertid vanlig at bakterien forekommer hos personer uten symptomer. Det anbefales da kun å gi behandling dersom man er fast seksualpartner til en person med påvist mycoplasmainfeksjon.

Diagnostikk

Ved symptomer på urinrørskatarr vil legen først undersøke for av klamydia (mann, kvinne) og gonoré. Det tas prøve fra urinrøret eller urinprøve hos menn, eller fra skjeden hos kvinner. Dersom disse testene er negative, men du fortsetter å ha ubehag, er det aktuelt å teste for Mycoplasma genitalium.

Hos menn tas urinprøve. Prøven skal kun inneholde den aller første urinporsjonen (de 10 til 15 første ml urin man tisser ut). Hos kvinner tas prøven med testpinne som gnis mot skjedevegge og livmorhals. Enten kan denne prøven tas av kvinnen selv, alternativt kan den tas under en gynekologisk undersøkelse.

Behandling

Det anbefales kun å behandle dersom du har symptomer og bakterien er påvist i prøve fra urin eller skjede, for å unngå resistens (motstandsdyktighet mot antibiotika). I tillegg anbefales undersøkelse av din faste seksualpartner, og partneren bør behandles ved positiv prøve. Behandling består av antibiotika, og det benyttes ulike typer avhengig av hva bakterien er følsom for. Du bør avstå fra samleie inntil du, og eventuelt din partner, er ferdig med behandlingen og er symptomfri.

På grunn av økende forekomst av resistente mykoplasma genitalium bakterier er ikke behandlingen effektiv hos alle. Det anbefales kontroll med ny bakterieprøve tre uker etter gjennomført kur dersom du da fortsatt har symptomer. 

Prognosen er god med korrekt behandling. Risikoen for komplikasjoner er liten.

Når bør du kontakte lege eller helsestasjon?

Dersom du har symptomer på underlivsinfeksjon bør du kontakte lege eller helsestasjon for ungdom for videre undersøkelse.

Dersom du har fått påvist mykoplasma genitalium-infeksjon, bør du tar kontakt ved vedvarende symptomer etter behandling (mer enn 3 uker). Du bør også ta kontakt ved blod i urinen eller blødning etter samleie.

Du bør ta raskt kontakt ved:

Underlivssmerter med feber eller kvalme (mulig bekkeninfeksjon)

Hevelse eller smerter i testiklene (risiko for bitestikkelbetennelse)