Influensavaksine

Generelt om influensavaksine

• Sykdommen influensa er en virussykdom som brer seg som en større eller mindre epidemi rundt i verden gjennom året og kommer til landet vårt hver vinter, vanligvis i perioden november til mars
  • Influensa er stort sett ufarlig hos ellers friske personer, men hos eldre og personer med enkelte kroniske sykdommer kan influensa føre til alvorlig lungebetennelse og forverre andre sykdommer
• Influensavirus utvikler nye varianter fra år til år
  • De stadige forandringene av influensavirus nødvendiggjør årlig vaksinering. At man har fått influensavaksine tidligere gir ikke god nok beskyttelse mot de nye variantene av viruset
• Influensavaksine skiller seg fra mange andre vaksiner ved at den må tilpasses endringene hos influensaviruset og derfor må forandres fra år til år
  • Det er WHO som anbefaler sammensetningen i influensavaksinen, basert på hvilke influensavirus som er rapportert å være i omløp
• Hensikten med vaksinen er å gjøre viruset kjent for kroppen vår, slik at den kan lage antistoffer mot viruset uten å gjennomgå sykdommen
  
  • Beskyttelse oppnås normalt innen 1-2 uker, og varer vanligvis i 6-12 måneder
  • Vaksinen bør gis før vinterens influensasesong, det vil si september-november
  • Man anslår at 6 av 10 personer som vaksineres blir beskyttet og de som blir syke tross vaksine har ofte et mildere sykdomsforløp

Hvem anbefales vaksine?

Helsemyndighetene anbefaler vaksiner til følgende grupper hvor man har påvist økt risiko for alvorlig forløp av influensa:

• Alle som er 65 år eller eldre
• Beboere i omsorgsbolig eller på sykehjem
• Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester), og gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko skal også få tilbud om influensavaksine
• Prematurt fødte barn, særlig barn født før uke 32 i svangerskapet, fra 6 måneder (kronologisk alder) til 5 år
• Barn og voksne med:
  
  • kronisk lungesykdom med nedsatt lungefunksjon, og astma
  • kronisk hjerte- og karsykdom (unntatt velregulert hypertensjon)
  • diabetes
  • kronisk alvorlig leversykdom 
  • kronisk alvorlig nyresykdom
  • kronisk nevrologisk sykdom, spesielt personer med nedsatt funksjonsnivå, lungekapasitet og/eller hostekraft, som for eksempel ved multippel sklerose, cerebral parese, Parkinsons sykdom eller ALS
  • nedsatt immunforsvar grunnet sykdom og/eller immundempende behandling, ved for eksempel organtransplantasjon, kreft, autoimmune sykdommer
  • fedme med kroppsmasseindeks (KMI) på 35 kg/m² eller høyere
  • annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege, som personer med medfødt kromosomavvik (for eksempel Downs syndrom) og genetiske syndromer
• Andre målgrupper, med det hovedformålet å beskytte andre (indirekte beskyttelse)
  • Helsepersonell og andre ansatte i helse- og omsorgstjenesten som har nærkontakt med pasienter ved behandling eller pleie
  • Husstandskontakter til personer med nedsatt immunforsvar
  • Svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser
  • Personer i fjørfenæring ved utbrudd av fugleinfluensa
    • Hensikten med å tilby sesonginfluensavaksine til denne gruppen er å redusere sannsynligheten for samtidig smitte med både fugleinfluensavirus og sesonginfluensavirus
    • En slik dobbeltsmitte kan en svært sjelden gang føre til at arvemateriale fra virusene blander seg så det oppstår nye virustyper med nye egenskaper

Aktuelle vaksinetyper

• Det er seks influensavaksiner tilgjengelig i Norge. Hvilken type den enkelte person skal ha er avhengig av blant annet alder og helsetilstand
  • Alle inneholder de samme virusstammene og gir beskyttelse mot samme type influensavirus
• Influensavaksine gis som sprøyte i muskel, normalt i overarmen. Unntaket er levende svekket vaksine som gis som nesespray
• Hos personer under 50 år gis normalt det man kaller inaktivert vaksine
  • De tre vaksinene Vaxigrip, Fluarix og Influvac er tilgjengelige på det norske markedet
  • Inneholder de samme vaksinestammene og er likestilte med hverandre
• For barn mellom 2 og 17 år er nesespray tilgjengelig
• Egne typer influensavaksine er tilgjengelig for personer >50 år. Disse typene er vist å gi bedre beskyttelse enn vanlig inaktivert vaksine hos eldre 
• Barn under 6 måneder skal ikke ha influensavaksine. Mange barn under seks måneder er beskyttet mot influensavirus dersom mor har fått influensavaksine i svangerskapet

Hvem skal ikke ha influensavaksine?

• Anbefalinger fra Folkehelseinstituttet
• Injeksjonsvaksiner
  • Alder under 6 måneder fordi sikkerhet og effekt ikke er undersøkt hos så små barn
  • Alvorlig reaksjon på tidligere dose av samme vaksine
  • Alvorlige straksallergiske reaksjoner mot egg (se avsnitt om eggallergi)
  • Kjent allergi mot andre innholdsstoffer i vaksinen
  • Akutt infeksjon med feber over 38° C
• Nesespray 
  • Alder under 2 år
    • Fordi studier har vist at vaksinen ikke er trygg i den aldersgruppen
  • Alvorlig astma eller aktivt pustebesvær
  • Bruk av acetylsalisylsyre-preparater
  • Ubehandlede kraniofaciale misdannelser
  • Klinisk nedsatt immunforsvar på grunn av sykdom eller immunosuppressiv behandling
    • Eks.: Leukemi, lymfom, symptomgivende hiv-infeksjon, cellulær immunsvikt, høye doser kortikosteroider
    • Lave doser kortikosteroider, eller hiv-infeksjon uten symptomer er ikke kontraindikasjon
  • Alvorlig allergi mot innholdsstoffer i vaksinen
  • Akutt infeksjon med feber >38 °C
  • Graviditet eller amming
• Influensavaksine og eggallergi
  • Influensavaksinene er dyrket i egg og enkelte forholdsregler bør tas hos eggallergikere
  • Dette gjelder spesielt personer som
    • tidligere har hatt alvorlig allergisk reaksjon etter inntak av egg
    • tidligere har hatt alvorlig allergisk reaksjon mot tidligere dose av influensavaksine
  • Husk å informere helsepersonell om tidligere allergiske reaksjoner

Bivirkninger av vaksinene

• Injeksjonsvaksinene er trygge og nærmest uten farlige bivirkninger
  • De fleste får litt hevelse og ømhet på vaksinasjonsstedet
  • Noen får litt feber og eventuelt muskelverk og leddverk
  • Plagene er vanligvis milde og går over uten behandling i løpet av 1-2 døgn
• Nesesprayvaksinen
  • Fører ofte til forbigående tett og rennende nese
  • Enkelte kan oppleve forbigående hodepine, sykdomsfølelse, muskelsmerter, svekket appetitt og feber