Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Influensa-vaksinering

Virusinfeksjoner

Infeksjoner

NHI.no

--&gt; https://www.fhi.no/sv/influensa/influensavaksine/influensavaksine-risikogrupper/

Folkehelseinstituttet. Influensavaksine til risikogrupper. Sist oppdatert 03.11.2022. 

--&gt; https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksiner-mot-de-enkelte-sykdommene/influensavaksinasjon/

Vaksinasjonsveilederen. Influensavaksine - veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet. Sist oppdatert 28.06.2022. 

Sykdommen influensa er en virussykdom som brer seg som en større eller mindre epidemi i landet vårt hver vinter, vanligvis i perioden november til mars. Epidemien starter ofte i tettbefolkede områder i Asia og spres langsomt til de øvrige deler av verden. Viruset er enten et influensa A eller influensa B-virus, men både A og B-virus har mange undergrupper med ulike egenskaper. Fra ett år til det neste er det ofte nye varianter av viruset som er årsak til utbrudd. Av den grunn har vi ikke full beskyttelse selv om vi fikk fjorårets vaksine. Hvert år lages ny vaksine ut fra kunnskaper om hvilke virustyper som er mest sannsynlig det kommende året.

Hensikten med vaksinen er å tilføre komponenter fra viruset slik at kroppen vår kan lage antistoffer mot dette viruset uten å gjennomgå sykdommen. På den måten kan en forebygge sykdommen, eller i det minste lindre forløpet, dersom en blir utsatt for smitte.

Influensa kan føre til alvorlig lungebetennelse og forverring av mange kroniske sykdommer. Alvorlig influensasykdom kan også føre til varig svekket helse og økt hjelpebehov, og gjennomsnittlig dør 900 personer årlig som følge av influensa i Norge. Vaksinasjon beskytter mot alvorlig influensa. 

De typiske symptomene er feber, frysninger, muskelsmerter, og mange har i tillegg irritasjon i hals og nese, og eventuelt hoste. Dette skiller seg ofte klart fra vanlig forkjølelse hvor hals og nese-plagene er de dominerende, men hvor det bare unntaksvis er feber hos voksne.

Sykdommen er hos de aller fleste selvbegrensende, det vil si at den går over uten behandling og uten å føre til komplikasjoner. Men hos personer med svekket helse på grunn av alder eller sykdom, kan influensa føre til alvorlige komplikasjoner. Det er funnet at influensa hvert eneste år fører til mange alvorlige sykdomstilfeller, sykehusinnleggelser og dødsfall.

Influensasymptomer

Helsemyndighetene anbefaler vaksiner til følgende grupper hvor man har påvist økt risiko for alvorlig forløp av influensa:

Alvorlige luftveissykdommer, spesielt de som har nedsatt lungekapasitet

Kroniske hjerte- og karsykdommer, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon

Svekket motstand mot infeksjoner, nedsatt immunforsvar

Kronisk nyresvikt eller kronisk leversvikt

Gravide i 2. og 3. trimester (kfr. folkehelsas 

Fortidlig fødte barn, særlig barn født før uke 32 i svangerskapet, fra 6 måneder til 5 år

Det anbefales også å vaksinere helsepersonell som har pasientkontakt og personer som bor sammen med immunsvekkede

Til eldre, og til voksne med kronisk lunge- eller hjerte- og karsykdom, anbefales også vaksine mot lungebetennelse (

) hvert 6. år. Det er vanlig å gi denne samtidig med influensavaksinen.

Hvem anbefales vaksine

Influensavaksiner står i en særstil­ling blant vaksiner fordi de må tilpas­ses stadige end­ringer hos virus. Vaksinens sammensetning vurderes kritisk hvert år. Endringer i virussammensetningen gjøres etter anvisning fra Verdens helseorganisasjon.

Den vanlige influensavaksinen gis i sprøyteform, og inneholder elementer fra to influensa A-virus og ett eller to influensa B-virus - dette kalles trivalent eller firevalent injeksjons-vaksine, forkortet 

Det finnes også en vaksine som gis som nesespray. Den inneholder levende, men svekket virus av de samme tre virustypene som i injeksjonsvaksinen, og i tillegg et ekstra B-virus. Levende, svekket (attenuated) vaksine forkortes 

. Denne vaksinen er kun godkjent for barn/ungdom i aldersgruppen fra 2 år til og med 17 år. Nesesprayen kan også brukes av risikogruppene i denne aldersgruppen, og effekten anses likeverdig med injeksjonsvaksine. Hos de yngste, fra 6-23 måneders alder, og hos voksne fra og med 18 års alder, er det kun sprøytevaksinen som er godkjent. 

En tredje type er såkalt adjuvantert inaktivert injeksjonsvaksine. Denne vaksinen (Fluad) skal primært brukes til beboere i sykehjem og omsorgsboliger, eldre over 65 år. Full effekt av vaksinasjon inntrer i løpet av 2 uker. Adjuvantert vaksine er vist å gi vesentlig bedre immunrespons hos eldre enn vanlig inaktivert vaksine og har også vist seg å gi bedre beskyttelse mot laboratoriebekreftet influensa

Personer med overfølsomhet mot egg eller andre innholdsstoffer i vaksinen

Alvorlig reaksjon på tidligere dose av samme vaksine

Alder under 6 måneder, fordi sikkerhet og effekt av vaksinen hos så små barn ikke er undersøkt

Klinisk nedsatt immunforsvar på grunn av sykdom eller immundempende behandling

Vaksinene skal heller ikke benyttes av barn med alvorlig astma, og heller ikke til andre med pustebesvær ved vaksineringen

Tre aktuelle vaksinetyper

Ifølge Folkehelseinstituttet varierer effekten av influensavaksinen fra år til år, men den ligger i gjennomsnitt på cirka 60 prosent. Det vil si at cirka 60 prosent av de vaksinerte er beskyttet mot influensasykdom. Effekten avhenger av egenskaper ved viruset, vaksinen og de som vaksineres. Noen får influensa til tross for vaksine. For disse ser det likevel ut til at vaksinen kan redusere risikoen for alvorlige sykdomsforløp.

Effekt av influensavaksinen

Injeksjonsvaksinene er trygge og nærmest uten farlige bivirkninger. De fleste får litt hevelse og ømhet på vaksinasjonsstedet, og noen får litt feber og eventuelt muskelverk og leddverk. Plagene er vanligvis milde og går over uten behandling i løpet av 1-2 døgn.

Nesespray-vaksinen (LAIV) fører ofte til forbigående tett og rennende nese. Det er heller ikke uvanlig med forbigående hodepine, sykdomsfølelse, muskelsmerter, svekket appetitt og feber. Det har også vært rapporter om hvesende pust (tetthet i luftveiene), særlig hos barn under to år. Vaksinen skal derfor ikke brukes i den aldersgruppen, og ikke til barn med astma. Vaksinen inneholder levende virus, og skal derfor ikke brukes av personer med svekket immunitet, og heller ikke av gravide.

Influensa-vaksinering: Hvem anbefales vaksine