Hva er en ileostomi?
En ileostomi er en kunstig åpning (stoma) som lages i nedre del av tynntarmen (ileum) og som føres gjennom bukveggen til overflaten av huden slik at avføring kan tømmes ut. Ileostomi er et inngrep som kan gjøres ved sykdommer som ulcerøs kolitt, Crohns sykdom, kreft i tykktarmen, skader og andre tilstander som gjør det nødvendig å "koble ut" tykktarmen.
En ileostomi kan være forbigående eller permanent. Når ileostomi gjøres i forbindelse med en delvis eller komplett fjerning av tykktarmen og endetarmsåpningen (anus), er det en permanent behandling. Åpningen for ileostomien, stomaet, plasseres vanligvis i nedre, høyre kvadrant av buken.
Følelsesmessige reaksjoner
Avføringen som tømmer seg fra en ileostomi, er ganske flytende og man har lite eller ingen kontroll over avføringen eller passasje av luft. Jo lengre nede i tarmen stomaet befinner seg, jo fastere blir avføringen (se kolostomi).
En ileostomi er et inngrep som har psykososiale konsekvenser, og som opptar både pasienten og dennes nærmeste. Problemer knyttet til slik kirurgi og de forandringer det medfører i selvfølelse og i forholdet til andre, er noe som deles av alle pasienter som må leve med et stoma. Det er derfor viktig å legge vekt på følelsesmessige og psykologiske forhold i behandlingen av pasienten (se stoma).
Stomiposer
En pose for å samle opp avføringen brukes hele tiden og tømmes med 4-5 timers mellomrom. Det er en kontinuerlig strøm av flytende avføring gjennom ileostomien. Lukt unngås dersom posen er forskriftsmessig laget, festes korrekt og det vaskes og renses rundt åpningen jevnlig. Forhandlere av stomiposer har laget grundig informasjon om rengjøring og bruk av deres utstyr.
Problemer med forstoppelse og diaré
Forstoppelse og diaré er vanlige problemer man prøver å unngå. Forstoppelse kan forårsakes av mat som i høy grad absorberer vann, f.eks. helkorn, rå grønnsaker - fiberrik mat. Slik kost kan svelle og tendere til å blokkere avføringen fra å passere gjennom ileostomi-stomaet, noe som kan føre til magesmerter og brekninger. Opphevelse av blokkeringen kan kreve tilførsel av stoffer (enzymer) som påskynder fordøyelsen, ev. forsiktige klyster og massasje av magen for å lette passasjen av det materialet som stenger for. Unntaksvis er det nødvendig å operere.
For å unngå forstoppelse bør pasienten den første tiden etter anleggelsen av ileostomaet, ha et forholdsvis fint kosthold. Etter hvert kan pasienten spise grovere og mer fiberrik kost. Pasienten vil over tid erfare hvilke typer mat som trygt kan spises og hvilke som kan skape problemer. Noen opplever økt tendens til forstoppelse når de spiser banan, ost, poteter, pasta, ris.
Avføringsmiddel skal aldri gis, det vil bare forverre problemet. Pasienten skal vite om symptomene på forstoppelse, hva de selv kan gjøre og nødvendigheten av å ta kontakt med helsepersonell.
Diaré forekommer atskillig hyppigere hos pasienter med ileostomi. Det kan medføre forstyrrelser i væske- og saltbalansen i kroppen, men det pleier sjelden å bli noe stort problem. Pasienter med ileostomi blir etter hvert fortrolige med konsistensen som avføringen normalt har, og de skal kunne oppdage når konsistensen er tynnere som ved diaré.
Kostråd
Bortsett fra mat som kan forårsake forstoppelse, er det ikke kost man advarer spesielt mot. Ofte er det likevel slik at det tilrås forsiktighet når man starter å spise etter inngrepet. Det kan være fornuftig å tilføre ett og ett matslag for å kunne observere hvordan magen reagerer. Skulle en type mat føre til økte luftplager, magesmerter og diaré, bør man være forsiktig med denne typen mat. Spiser man for raskt, tygger maten for dårlig og svelger luft når man spiser, kan det øke sjansen for luftplager.