Informasjon

Kolostomi

En kolostomi er en kunstig åpning i tykktarmen (kolon) som føres gjennom bukveggen og huden slik at tarmen kan tømmes gjennom huden.

Hopp til innhold

Hva er en kolostomi?

En kolostomi er en kunstig åpning i tykktarmen (kolon) som føres gjennom bukveggen og huden slik at tarmen kan tømmes. Åpningen kalles et stoma. Det kan være nødvendig å anlegge kolostomi når det har oppstått en blokkering av tarmen, hvis det har gått hull på tarmen, ved kreft i tykktarmen og noen ganger ved ulcerøs kolitt. Kolostomien kan anlegges forbigående for en kortere periode, eller permanent, avhengig av den underliggende tilstanden. Man skiller mellom kolostomier anlagt i den tverrgående delen av tarmen, den nedadgående eller i sigmoideum (siste del før endetarmen).

Midlertidige stomier

Kolostomi i tverrgående kolon

Normal tykktarm
Normal tykktarm

Åpningen kan være til høyre, til venstre eller midt på magen. Dette er en type kolostomi som oftest gjøres midlertidig for å avlaste den syke delen av tykktarmen slik at den kan få ro på seg til å bli normal igjen. Senere vil de to endene av den tverrgående tykktarmen på ny sys sammen for å gjennopprette passasjen. I de fleste tilfeller med kolostomi utgående fra den tverrgående tykktarmen vil en tarmslynge trekkes opp/ut gjennom bukveggen og det lages et snitt i tarmveggen. Dermed er det to åpninger inn til tarmen i det samme stomaet. Ved å observere stomaet ser man lett hvilken del som tilhører den fungerende delen av tarmen, og hvilken del som tilhører den ikke-fungerende delen.

Dobbel-løpet kolostomi

Her er det laget to separate stomaer. Det øvre eller høyresidige stomaet har åpning til den aktive delen av tarmen. Det nedre eller venstresidige stomaet åpner til den inaktive delen av tarmen. Den dobbel-løpete kolostomien kan senerer lukkes og de to delene av tarmen sys sammen (anastomoseres).

Permanente stomier

Disse anlegges vanligvis i den nedadgående delen av tykktarmen eller i sigmoideum. Det lages en kolostomi og den syke delen av tykktarmen og endetarmsåpningen fjernes i en og samme operasjon. Stomaet plasseres vanligvis på venstre side av buken. Det hender at det kan bli brokkdannelse rundt stomaet. Disse kan være plagsomme og er ofte vanskelige å reparere.

Hjelp til selvhjelp

Det er viktig at pasienten får opplæring i å bli selvhjulpen i stellet av kolostomien. I starten vil mange oppleve dette som et sjokk, være deprimerte og uten lyst til å lære seg å håndtere stomien selv. Men etter som pasienten aksepterer tilstanden, vil de fleste foretrekke å stelle stomien selv.

Pasienten informeres som regel grundig om inngrepet før operasjonen. Ikke alle fatter hva dette innebærer, mens det for andre oppleves som svært nedslående informasjon. Det er likevel viktig å informere på forhånd for å unngå et eventuelt sjokk etterpå. Pasienten oppfordres til å stille spørsmål og vedkommende kan få snakke med personer som har god greie på pleie av en stomi. Ofte kan man få snakke med personer som er stomiopererte, men kanskje helst etter at inngrepet er utført.

Stomiutstyr

Det finnes litt forskjellig utstyr for oppsamling av avføring. Det vanlige er stomiposer som festes rundt stomaet og som skiftes med 4-5 timers mellomrom. Ofte anlegges en kunstig endetarm (en lomme, pouch) og pasienten øves opp i å kontrollere tømmingen av avføringen. Når pasienten har kontroll, behøves ikke annet enn en kompress over stomaet og pasienten tømmer tarmen ved behov.

Stell av stomi

Huden rundt stomaet må holdes ren og beskyttes mot innhold fra tarmen som kan skade huden. Området vaskes regelmessig med såpe og vann, tørkes grundig før en hudbeskyttende ring festes til huden og fungerer som hefte for en eventuell stomipose.

Noen pasienter må mykgjøre avføringen ved å tilføre vann gjennom stomiåpningen. Dette gjøres ved hjelp av en spesialsonde som føres inn i stomien.

Kosthold

Det er sjelden behov for spesielle forbehold når det gjelder kost. Pasienten bør merke seg hvilke typer mat som gir luftplager, diaré eller forstoppelse, og så justere kosten slik at det blir minst mulig plager. Det er viktig å tygge maten godt. Lukt kan være en kilde til bekymring, men den lar seg kontrollere med god rengjøring, unngåelse av gass-produserende mat og fornuftig plassering av endetarms-lommen. Eventuelt kan man også bruke deodorant.

Eksempler på mat og drikke som kan gi gassplager: asparges, bønner, brokkoli, rosenkål, kålrabi, løk, erter, blomkål, kullsyreholdig drikke, øl.

Vil du vite mer?