Informasjon

Smerte

Smerte er en ubehagelig opplevelse som forbindes med skade, eller noe som oppfattes som skade, i en del av kroppen.

Hopp til innhold

Smertefølelsen er subjektiv, det vil si at samme utløsende årsak kan gi varierende grad av smerte hos forskjellige individer.

Hvilke faktorer påvirker vår følelse av smerte?

Smerteopplevelsen avhenger ikke bare av den smerteutløsende årsak, men også av egenskaper ved personen som oppfatter smerten. På denne måten blir smerteopplevelsen et resultat av det som utløser smerten, psykiske faktorer, sosiale faktorer, tidligere opplevelser og eksistensielle faktorer.

Kroppen har egne hemmingsmekanismer som brukes til å dempe innkommende smerteimpulser. Andre systemer forsterker smerten i visse situasjoner. Alle disse systemene er påvirkelige av psykiske faktorer. Ettersom smerteopplevelsen er så sammensatt, er det ikke overraskende at den varierer så mye fra person til person, og hos samme person avhengig av tid, sted og situasjon.

De ulike typer smerte

Smerte kan være av fire typer: Nociseptiv, nevropatisk, psykogen og idiopatisk. Følgende er en kort innføring i de ulike typene smerte:

Nociseptiv smerte

Nociseptiv smerte er det vi vanligvis forbinder med smerte, nemlig ubehaget som kjennes ved skade eller truende skade i en del av kroppen. Denne smerten skyldes at små "smertefølere" (nociseptorer), som finnes nesten overalt i kroppen, påvirkes. Dette kan skyldes varme, slag, kutt, betennelse og alle andre typer smertefremkallende stimuli. Nociseptive smerter kan utløses i både ytre og indre deler av kroppen. Dette innebærer at for eksempel luftbesvær i tarm og hjertesykdom kan utløse nociseptiv smerte.

Et spesielt forhold ved denne typen smerte er at hjernen i enkelte tilfeller feiltolker lokalisasjonen til det som gir smerten. Denne feiltolkningen følger gjerne spesielle mønster, slik at for eksempel hjertesykdom ofte gir smerter i venstre side av halsen og venstre skulder, mens gallestein gir smerter på baksiden av høyre skulder.

Nevropatisk smerte

Nevropatisk smerte er smerte som oppstår på grunn av skade i nerver eller hjerne. Denne typen smerte skiller seg fra den nocoseptive smerten ved at det ikke er nødvendig med noen smertefremkallende stimuli. Videre kan man etter skade på nerver få en overfølsomhet i huden, slik at ting som tidligere ikke utløste smerter, nå vil gjøre det. Som eksempel kan nevnes smerter ved berøring av et spesielt område.

Et spesielt eksempel på nevrogen smerte er pasienter som har fått amputert en kroppsdel. De kan i etterkant få vondt i den delen av kroppen som ikke lenger er til stede. Videre kan enkelte som har vært utsatt for en alvorlig skade av en kroppsdel, få kroniske smerter i denne delen av kroppen som følge av at nerver er skadet

Psykogen smerte

Psykogen smerte er smerte som har psykiske årsaker. Det har lenge vært kjent at kropp og psyke gjensidig påvirker hverandre. Dette innebærer at kroppslig besvær kan gi psykiske effekter, og at psykisk besvær kan komme til uttrykk gjennom kroppslige symptomer. Eksempler på slike kroppslige symptomer kan være svakhet i muskulatur, magebesvær eller smerter. Når vi snakker om psykogene smerter, er dette altså kroppslige symptomer på psykiske besvær. De psykiske problemene kan være av mange slag, men det er ikke uvanlig at depresjon eller angst gir kroppslige symptomer, deriblant smerter.

Psykogene smerter er ikke mindre ubehagelige for pasienten enn andre smertetyper. Ofte foreligger det en psykisk komponent i smerten som styrker eller forlenger smertefølelsen ved lidelser som i utgangspunktet har rene kroppslige årsaker.

Idiopatisk smerte

Når vi ikke vet årsaken til smerten, kaller vi den idiopatisk smerte.

Forskjellen på akutte og kroniske smerter

Akutte og kroniske smerter er ikke bare forskjellige med tanke på varighet, men også med tanke på hvordan personen oppfatter smerten.

Akutt smerte er viktig for å gjøre oss i stand til å beskytte oss mot mulige skadelige ting i omgivelsene. Videre kan den også fortelle oss at vi har en skade som trenger behandling. Det er vanlig at akutt smerte utløser en viss angstfølelse. Selve smertefølelsen avhenger i hovedsak av den bakenforliggende årsak, for eksempel brannskaden, men også følelsen av redsel kan spille inn. Til forskjell fra mer kronisk smerte vil ofte akutt smerte reagere godt på smertestillende medisiner.

Kronisk smerte er på en måte meningsløs, noe som bidrar til at den kan ha store psykiske følger. Den er gjerne fulgt av depressive følelser , og kan bidra til symptomer som energifattigdom, fordøyelsesproblemer og søvnforstyrrelser . Det er typisk at smertefølelsen blir mer og mer preget av psykiske og sosiale faktorer, noe som igjen bidrar til at smertestillende medisiner får mindre effekt.

Med bakgrunn i dette vil akutt og kronisk smerte ofte kreve litt forskjellig behandling. Ved tilfeller av akutt smerte er smertestillende medisiner ofte det viktigste, mens ved smerter av mer kronisk natur må man i større grad ta hensyn til psykiske og sosiale faktorer som påvirker opplevelsen av smerte.

Vil du vite mer?