Posttraumatisk stresslidelse: Behandling

Alle som utvikler denne tilstanden, det vil si de som får langvarige problemer med gjenopplevelser av traumet, unnvikelsesatferd og uro - utover det som er normalt - har nytte av samtaleterapi. Dette gjelder også om traumet ligger langt tilbake i tid. En slik behandling er såkalt traumefokusert kognitiv terapi. Det betyr at samtalen tar utgangspunkt i selve traumet, og de opplevelsene personen da hadde. Opplevelsene og kroppens reaksjoner bearbeides og tolkes slik at de etter hvert oppleves ufarlige og til å leve med. Forskning viser at også en rekke andre typer psykologiske behandlinger kan ha noe effekt.

Medikamenter anbefales i første omgang ikke. Men for pasienter som ikke kan eller ikke vil delta i samtaleterapi, kan såkalte antidepressiver være til hjelp. I noen tilfeller kan det være nødvendig med sovemedisin noen få dager i den akutte fasen.

I en periode var det vanlig at alle som hadde blitt utsatt for skremmende ulykker ble tilbudt individuell samtale med helsepersonell (psykologisk debriefing). Forskning har vist at det ikke reduserer sjansen for å utvikle posttraumatisk stress, og det anbefales ikke lenger. Derimot ser en gode resultater av at de personene som blir langvarig og betydelig plaget, får profesjonell behandling.

Aller viktigst er at en person som har vært utsatt for et større traume, så raskt som mulig prøver å vende tilbake til livet og arbeidet slik det var før hendelsen. Langvarig sykemelding bør om mulig unngås, det minsker sjansen for å gjenvinne kontrollen over livet.