Informasjon

Cystoskopi

Cystoskopi er en undersøkelse av urinblæren og urinrøret (utgangen fra urinblæren). Et tynt rør, et endoskop, føres inn gjennom urinrøret og opp i urinblæren.

Hopp til innhold

Hva er cystoskopi?

Cystoskopi er en undersøkelse av urinblæren og urinrøret (utgangen fra urinblæren). Et tynt rør, et endoskop, føres inn gjennom urinrøret og opp i urinblæren. Endoskopet finnes i flere tykkelser og lengder og kan være et stivt skop eller et bøyelig skop med fiberoptisk utstyr. Legen kan se gjennom cystoskopet fordi det er tilkoblet en lyskilde. På denne måten kan legen inspisere urinblæren og urinrøret. Gjennom skopet kan det føres inn en liten tang som gjør det mulig å ta prøver av forandringer i slimhinnen eller trekke ut innvendige katetre som ofte brukes etter operasjon for nyresten.

Urinblære med svulster
Urinblære med svulster

Cystoskopi anvendes også til mindre kirurgiske inngrep som spalting av urinrørsforsnevringer enten med kniv eller med utblokking, fjerning av prostatavev ved prostataoperasjon (transuretral reseksjon) og knusing av steiner som befinner seg i urinblæren. Slike prosedyrer krever god bedøvelse eller narkose.

Ved en normal undersøkelse finnes normalt utseende av det indre av urinblæren med urinlederåpningene, og urinrøret med prostatadelen hos menn.

Når gjøres cystoskopi?

Cystoskopi er en viktig del av utredningen ved mistanke om sykdom i de nedre deler av urinveiene. I de fleste tilfeller har man gjort både røntgen (urografi) og ultralyd av nyrer og urinveier før det blir bestemt å gjøre cystoskopi. Vanlige problemstillinger som cystoskopi brukes til å klargjøre, er blod i urinen, gjentatte og kroniske urinveisinfeksjoner, uforklarlige urinveissymptomer, utredning ved mistanke om blæresvulster, kontroll av pasienter som er operert for blæresvulst og hos småbarn ved mistanke om medfødte feil i urinveiene.

Undersøkelsen

Undersøkelsen krever sterile betingelser. Enten utføres undersøkelsen på en urologisk poliklinikk eller på en operasjonsstue. Stedsvalget avhenger av hva man har tenkt å gjøre. Dersom det er behov for å gjøre et kirurgisk inngrep, foretrekkes operasjonsstuen.

Ytre kjønnsorganger vaskes med desinfiserende oppløsning etter at pasienten er plassert i gynekologisk leie, dvs. med beina sprikende og hengende i knebøyler. Du dekkes med sterilt tøy eller papir slik at bare urinrørsåpningen er synlig. Lokalbedøvende gel sprøytes inn i urinrøret. Hos menn klemmes urinrøret med en myk klemme (ytterst på penis) for å unngå at bedøvelsen renner ut før instrumenteringen. Lokalbedøvelsen får virke 5-10 min før inngrepet starter.

Skopet er forbundet med et skyllesystem slik at klar væske renner inn i blæren under hele undersøkelsen. Væsken utvider blæren og sikrer god oversikt. Infusjonen stopper når du føler spreng, vanligvis ved ca 200-300 ml. Når undersøkelsen er avsluttet, tømmer legen blæren for skyllevæske.

Undersøkelse med fleksibelt cystoskop er mindre ubehagelig for pasienten enn undersøkelse med stivt skop.

Pasientforberedelser

Ingen spesielle forberedelser er vanligvis påkrevd. I noen tilfeller foretrekker man at pasienten er fastende, særlig hvis det kan bli behov for å gi smertestillende medisin intravenøst, f.eks om det skal utføres mindre kirurgi. Siden du får lokalbedøvelse, gir undersøkelsen forholdsvis lite ubehag. Siden urinblæren fylles med vann, kan du oppleve noe blærespreng. Unntaksvis gis beroligende medisin. Mange opplever det dog som ubekvemt å få underlivet sitt undersøkt på denne måten, men de som gjør undersøkelsen er profesjonelle og driver med slike undersøkelser hele dagen.

Du får et truseinnlegg etter undersøkelsen slik at bedøvelsesgelen ikke skal renne ut i benklærne. Du blir oppfordret til å drikke rikelig første døgnet for å få en naturlig "gjennomskylling" av urinveiene. Det hender at det kan blø etter cystoskopi. Blodlever kan danne seg og gjøre det vanskelig å late vannet. Skjer det må du kontakte lege. Ubehag fra urinveiene er vanlig de første timene etter cystoskopi. Antibiotika blir noen ganger gitt før og etter cystoskopi for å forebygge infeksjon med bakterier. Et gummikateter (urinrørskateter) kan bli etterlatt i urinrøret for å lette urintømmingen, særlig hvis det er risiko for at urinrøret hovner og tetter seg igjen. Det kan skje etter kirurgiske inngrep på urinrøret.

En sjelden gang kan det oppstå blodforgiftning etter cystoskopi. Skulle du få frysninger, feber, lave ryggsmerter, hurtig puls, må lege kontaktes.

Hvilke funn kan man gjøre?

De vanligste funn er forstørret prostatakjertel, innsnevringer i urinrøret, unormalt liten eller stor blærekapasitet, blærestein, blærekreft, utposninger på blæren.

Vil du vite mer?

  • Cystoskopi - for helsepersonell