Føflekkreft - malignt melanom

Hva er føflekkreft?

Føflekkreft, melanom, oppstår når pigmentceller i hud, slimhinner eller øye gjennomgår en forandring som gjør dem til kreftceller. Navnet melanom brukes fordi svulsten har sitt utspring i hudens pigmentceller (melanocytter), som danner det brune pigmentstoffet melanin. Melanom deles gjerne inn i flere varianter:

• Melanom med overflatisk spredning (Superfisielt spredende  melanom)
• Knuteformet melanom (Nodulært  melanom)
• Melanom på soleksponerte områder (Lentigo maligna melanom)
• Melanom i håndflate, fotsåle og slimhinner (Acralt lentiginøst melanom)
• Melanomer uten pigment (amelanotisk melanom)

Selv om det kan være vanskelig å skille mellom normale og unormale føflekker, er det flere trekk ved utseendet til en pigmentflekk som brukes til å identifisere føflekker som kan være kreft. Dette er de såkalte ABCDE-kriteriene:

• Asymmetri: Melanomer er asymmetriske slik at den ene halvparten ikke er et speilbilde av den andre
• Border (grense): Melanomer har en typisk uregelmessig og uskarp avgrensning
• Colour (farge): Melanomer har ofte fargesjatteringer fra rødbrunt til sort, noen har melkehvite områder, de kan også ha en speilende overflate
• Diameter: Melanomer måler vanligvis over seks millimeter i diameter
• Evolution (endring): Det er økt risiko for melanom i føflekker som endrer seg, vokser, skifter farge, klør eller blør lett

Noen føflekker kategoriseres som "atypiske" med celleforandringer uten å være melanom. De vil også ha de samme trekkene som over, men gjerne i mindre grad.

Forekomst

Melanom er den kreftformen som øker mest, og i 2024 fikk 3250 personer diagnosen, litt flere menn enn kvinner, mens det er ca. 300 dødsfall av melanom per år.

Median alder for diagnose er 68 år for kvinner og 72 år for menn. Likevel kan også melanom ramme yngre mennesker. Før 50 års alder forekommer melanom oftest hos kvinner, etter 50 års alderen forekommet det mest hos menn.

Omtrent halvparten av melanom oppstår i normal hud, mens den andre halvparten utvikles i eksisterende føflekker.

Årsaker

Ultrafiolette stråler fra solen er viktigste årsak til melanom. Solforbrenning i barne- og ungdomsårene ser ut til å ha større betydning enn forbrenning senere i livet. Gjentatte intense soleksponeringer er antatt å være mer risikofylt enn langvarig, lavgradig eksponering for sol. Har du lys hudtype er det ekstra viktig du beskytter huden mot solen.

Risikoen for å utvikle føflekkreft varierer med hvilken hudtype du har:

• Hudtype 1: alltid rød, aldri brun
• Hudtype 2: først rød, siden litt brun
• Hudtype 3: først litt rød, siden brun
• Hudtype 4: aldri rød, alltid brun

Hudtype 1 og 2 medfører større risiko for utvikling av føflekkreft. Hudtype er betinget i arv. Andre faktorer som medfører økt risiko for melanom kan også være betinget i arv. Slike faktorer kan ikke tilskrives en enkel genfeil, men skyldes at ulike gener virker sammen. Det antas at kun fem til ti prosent av tilfellene med føflekkreft skyldes genfeil.

I familier med kjent genfeil eller annen familiær opphopning av malignt melanom, er oppfølging og ekstra forholdsregler anbefalt, blant annet når det gjelder soling. Det kan da også være aktuelt med vurdering på medisinsk genetisk avdeling for å avklare risikoen og vurdere behovet for videre oppfølging.

Familiær opphopning uten kjent genfeil er definert som:

• to førstegradsslektninger med melanom
• tre slektninger med melanom
• to slektninger med melanom derav en med to eller flere maligne melanomer

Andre risikofaktorer er:

• Over 50 føflekker
• Medfødt kjempeføflekk, først og fremst når diameter antas å bli > 60 cm i voksen alder
• Atypiske føflekker (ikke kreft, men føflekker med unormalt utseende)
• Bruk av immundempende medisiner eller etter bruk av cellegift i barne- eller ungdomsår
• Solarier kan utgjøre en risikofaktor. Yngre personer som bruker solarium synes å ha større risiko enn eldre

Diagnostikk

Diagnosen vil stilles på bakgrunn av føflekkens utseende: Størrelse, form, avgrensning, farge, fargesjatteringer, sårdannelse, blødning. Føflekker som har tilkommet eller forandret seg raskt og føflekker som blør, er mistenkelige, særlig hos personer over 40 år.

Dermatoskopi er en undersøkelse som innebærer granskning av hudforandringene gjennom en forstørrende lyslupe. Undersøkelsen gjør det lettere å skille mellom godartede og ondartede føflekker, men undersøkelsen krever erfaring.

Mistenker legen malignt melanom vil flekken bli fjernet i sin helhet eller pasienten henvises for rask fjerning hos hudlege eller plastikkirurg. Flekken blir sendt til analyse hvor det gjøres en vevsundersøkelse i mikroskopet som avgjør om det foreligger kreftforandringer. Ved mistanke om spredning av sykdommen vil det blir gjort tilleggsundersøkelser. Blant annet kan det være nødvendig å undersøke lymfeknuter i nærheten av kreftsvulsten for å avgjøre spredning.

Behandling

Målet med behandlingen er å fjerne melanomet med sikker margin, det vil si en god brem med frisk hud rundt og under det fjernede melanomet.

Tidlige og overflatiske former for melanom blir som regel helbredet ved at flekken fjernes kirurgisk med sikker margin. Ved små overflatiske melanomer kan fastlegen utføre fjerningen. I mer kompliserte tilfeller er det nødvendig med henvisning til hudlege eller kirurg for å få fjernet svulsten.

Også ved spredning er kirurgi hovedbehandlingen. Ved langtkomne former må annen behandling vurderes i tillegg til kirurgi. Nyere medisiner (immunterapi og signalhemmere) har gitt nye behandlingsmuligheter også ved spredning. Strålebehandling har begrenset effekt, men er brukt i enkelte tilfeller. 

Les mer om behandling av malignt melanom.

Oppfølging

Videre oppfølging avgjøres av spesialisten.

Ved små melanomer i tidlig fase er fjernet i sin helhet, kan én kontroll hos hudlege etter operasjonen være tilstrekkelig. Du får da viktig opplæring i videre solbeskyttelse og egenkontroll for å kunne følge med etter nye hudforandringer. Det er viktig at du følger med selv. Egenkontroll bør gjerne gjøres hver annen måned, og du bør straks ta kontakt med lege dersom en hudforandring vokser i størrelse, endrer form eller farge, det tilkommer kuler i huden eller du får andre symptomer på sykdom som ikke har en opplagt og ufarlig forklaring. Vær forsiktig med soling.

Ved mer langtkommen melanom får du lenger oppfølging, for eksempel to ganger per år i 5 år. Kontrollenes hyppighet og innhold tilpasses individuelt. Hovedformålet med etterkontrollen er tidlig å kunne oppdage ny føflekkreft, tilbakefall eller tegn til lokal spredning. Den første tiden vil det skje hos hudlege eller eventuelt hos annen spesialist (kirurg, kreftlege). Senere kan fastlegen din overta.

Forebyggende råd

• Unngå solforbrenning og begrens soleksponeringen når solen står på det høyeste
• Beskyttende, naturlig pigmentering bør oppnås gradvis uten forbrenning
• Barn bør ikke bli solbrente
• Kremer med solfaktor kan gi falsk trygghet. Du må velge midler som beskytter både mot UVA og UVB. Selv med solkrem, må du sole deg med stor forsiktighet!
• Bruk av solkrem med minst solfaktor 30 anbefales, dersom annen form for fysisk beskyttelse av huden ikke er mulig eller hensiktsmessig

Tidlig diagnose er den viktigste faktoren for vellykket behandling. Alle oppfordres til å søke lege hvis de oppdager vekst eller forandringer i en brun eller svart flekk i huden, slik at den blir undersøkt nærmere. Hudforandringer som legen oppfatter som mistenkelige, bør fjernes. 

Helkroppsfotografier ("mole mapping") kan være nyttig for å følge utviklingen av føflekker. Dette gjelder særlig de med svært mange føflekker, ved uregelmessige føflekker, føflekkreft i nær familie eller kombinasjoner av disse.

Melanom kan oppstå fra helt normal hud, så fjerning av alle føflekker fjerner ikke risikoen for føflekkreft eller behovet for egenkontroll.

Screening

Det er ikke funnet at generell screening, det vil si regelmessige undersøkelser av hud og føflekker hos friske uten kjent økt risiko, er nyttig for å redusere antallet som blir alvorlig syke eller dør av malignt melanom.

Prognose

Flere blir helbredet av melanom i dag enn tidligere, og relativt flere tilfeller blir oppdaget på et tidlig stadium. Tidlig diagnose og behandling er avgjørende for utsiktene videre.

I perioden 2020-2024 var 5-års overlevelse 92 % for menn og 96 % for kvinner.

Ved spredning fra melanomer vil dette som regel først skje i lymfekjertlene i regionen. Sitter føflekkreften langt oppe på ryggen, vil spredningen trolig først vise seg i lymfekjertlene i armhulen. Sitter den på leggen, vil den vise seg i lysken. Lymfekjertlene vil vokse dersom kreftcellene er kommet hit. Men forstørrede lymfekjertler betyr ikke nødvendigvis spredning. 

Har du en gang hatt et malignt melanom, bør du være oppmerksom på forandringer i huden fordi risikoen for å få et nytt melanom er økt.

Snakk med oss om kreft
MANDAG–FREDAG: 09.00–15.30