Kreft i munn og svelg - en oversikt

Årlig får i overkant av 600 personer i Norge diagnostisert kreft i munnen og i munndelen av svelget. I 2019 var det 423 menn og 225 kvinner med nyoppdaget kreft i dette området. Munnhulekreft omfatter kreftsykdom i lepper, munn, tunge, gummene og spyttkjertlene. Svelgkreft betyr i denne sammenheng kreft i den delen av halsen som er rett innenfor munnen (orofaryngeal kreft).

Årlig dør knapt 150 personer i Norge av kreft i munnhulen og svelget. Tidlig diagnose medfører at sykdommen i de fleste tilfeller kan behandles med svært godt resultat. Dessverre er det mange krefttilfeller i munn og svelg som oppdages sent, det vil si på et tidspunkt der kreften har vokst inn i annet vev eller har spredd seg til andre deler av kroppen. Dette er fordi kreft i munn og svelg er smertefri i tidlige stadier og fører ikke til legekontakt.

Symptomer og tegn

Tidlige tegn på kreft i munn og hals er forandringer i munnens bløtvev. Det kan være:

• Et sår i munnen som ikke gror, eller som øker i størrelse
• Vedvarende smerte i munnen
• Kuler eller hvite, røde eller mørke flekker inne i munnen
• Fortykkelse av kinnet
• Problemer med å tygge, svelge eller å bevege tungen
• Vansker med å bevege kjeven, eventuelt hevelse eller smerte i kjeven
• Sårhet i halsen eller følelse som om du har satt noe fast i halsen
• Smerter rundt tennene eller løsning av tenner
• Nummenhet i tungen eller andre steder i munnen
• Endringer i stemmen
• En kul på halsen
• Sterke smerter i et øre, men normal trommehinne ved legeundersøkelse

De fleste tilfeller av kreft i munnhulen oppstår i tungen eller i gulvet av munnen. De kan også oppstå på innsiden av kinnene, på gummene eller i taket av munnen.

Årsaker

Kreft i munn og svelg synes å oppstå som et resultat av situasjoner som skader cellene i munnen og halsen. Tobakk og høyt alkoholforbruk kan ødelegge slikt vev. Kombinasjonen av å røyke eller tygge tobakk, bruk av snus/skrå og høyt alkoholinntak øker risikoen for kreft i munn og svelg. Økt eksponering for ultrafiolett lys, tygging på leppene og innsiden av kinnene, bruk av løstsittende tannproteser kan skade og medføre irritasjon mot cellene inne i munnen. Skade på cellene kan gjøre at de fungerer dårligere, og de kan endres og bli til kreftceller.

Forskerne har oppdaget en betydelig økning i forekomsten av infeksjon med humant papillomavirus (HPV) i halsen. HPV synes å være en klar årsak til mange av tilfellene med kreft i munndelen av svelget men ikke i munnhulen. 

Risikofaktorer

En rekke faktorer som du kan gjøre noe med, øker din risiko for kreft i munnhulen. Dette er:

Tobakk. Tobakk kan skade cellene som kler innsiden av munnhulen og svelget. Røykere har seks ganger økt risiko for å utvikle kreft i munn og svelg sammenliknet med ikke-røykere. Omkring 90 prosent av dem som får disse kreftformene, bruker en eller annen form for tobakk. Siden tobakksbruk er mer utbredt blant menn, er kreft i munnen to ganger så vanlig blant menn som blant kvinner. Personer som bruker snus, skrå eller tyggetobakk har enda høyere risiko for kreft i kinnet eller på innsiden av leppene. Bortsett fra munn- og svelgkreft, kan snus og skrå også forårsake andre alvorlige helseproblemer, f.eks. kreft i spiserøret, ved stemmebåndene, i magesekken, i bukspyttkjertelen, høyt blodtrykk og hjertekarsykdom. Når du bruker snus/skrå, absorberer kroppen din ikke bare nikotin. Den absorberer en rekke kreftfremkallende stoffer som arsenikk og formaldehyd.

Høyt alkoholforbruk. Alkohol kan også skade cellene inne i munnen og i øvre del av svelget. Ca. 75-80 prosent av dem med kreft i området er storforbrukere av alkohol. Kombinasjonen av alkohol og tobakk øker risikoen betydelig.

Kronisk irritasjon fra kantete tenner eller dårlig tilpassede tannproteser. Irritasjon forårsaket av tannproteser synes ikke å disponere for kreft i munnhulen. Imidlertid kan dårlig tilpassede proteser medføre at partikler fra tobakk og alkohol kan bli liggende mellom protesen og slimhinnen og irritere overflatelaget i slimhinnen.

Langvarig eksposisjon for ultrafiolett lys. For mye ultrafiolett lys kan skade cellene på leppene dine og øke risikoen for leppekreft.

Hvite flekker på tungen eller innsiden av kinnet (leukoplaki). For det meste er slike flekker ufarlige, men leukoplaki kan være alvorlig fordi noen av flekkene viser seg å være tidlige tegn på kreft. En høy andel av tilfeller med munnkreft opptrer i områder nær ved en leukoplaki. En leukoplaki kan skyldes en rekke ulike årsaker, inkludert røyking eller tygging av tobakksprodukter, dårlig tilpassede tannproteser, slitt slimhinne fra en tann som gnisser eller kinnbiting.

Humant papilloma virus infeksjon (HPV). Smitte med HPV kan blant annet skje ved munnsex. HPV-infeksjon i halsen øker risiko for flere typer kreft i munn og svelg. 

Når bør du søke lege?

Ta kontakt med lege hvis du:

• Merker sår i munnen som ikke tilheler
• Har klumper eller hvite, røde eller mørke flekker i munnen
• Opplever vedvarende smerte eller har tapt følesans inne i munnen
• Har gjentatte blødninger fra munnen
• Merker forandringer i bløtvevets utseende eller hvordan det føles
• Har kraftige øresmerter

Ethvert av disse symptomene kan være et tegn på kreft i munnen. Jo tidligere du søker lege, jo bedre er utsiktene til vellykket behandling.

Diagnosen

Legen vil inspisere og vurdere forandringene i munn eller svelg. Men for å avgjøre om cellene i munnen er blitt til kreftceller, må legen ta en liten vevsprøve (biopsi) fra slimhinneforandringene. Vevsprøven undersøkes mikroskopisk på et laboratorium, der eksperter kan avgjøre om det foreligger kreft.

Nesten alle kreftformene i munn og svelg er det vi kaller plateepitelkreft. Plateepitelceller er faste og flate, og de kler munnhulen og øvre del av svelget på samme måte som overflaten av huden din. Plateepitelkreft begynner som unormale celler som finnes bare på overflaten. Etter som sykdommen tiltar, vil de ondartede cellene trenge ned i de dypere lagene av munnhulen og øvre del av svelget og spre seg til lymfeknutene på halsen eller til fjernere områder av kroppen.

For å avgjøre hvor langt kreftsykdommen har spredd seg, trenger du å få utført bildediagnostiske undersøkelser. Disse inkluderer:

• Røntgen. Det kan være ønskelig med røntgenbilder av tennene samt av hodet og brystet.
• CT eller MR. En CT-undersøkelse gjør det mulig å dele opp organene dine i todimensjonale skiver ved hjelp av røntgenstråler. MR derimot benytter ikke røntgenstråler. I stedet er det en datamaskin som lager tynne bildeskiver av organene ved hjelp av et kraftig magnetfelt og radiobølger. Disse bildene kan studeres i hvilken som helst retning eller plan. CT- og MR-bildene hjelper til å fastslå omfanget av svulsten og om lymfeknutene er angrepet.
• Ultralyd. Denne metoden bruker ikke stråler. I stedet kombinerer metoden høyfrekvente lydbølger og dataanalyse. Ultralyd er spesielt god til å fremskaffe informasjon om form, vevstype og avgrensning av svulster og cyster. Mens du slapper av på en undersøkelsesbenk, plasseres en sender/mottaker ved hodet ditt. Den sender ut ikke hørbare lydbølger som reflekteres tilbake til senderer (på samme måte som en sonar eller et ekkolodd). Disse reflekterte lydbølgene overføres så til en bildeskjerm.

Mange krefttilfeller i munnen og svelget oppdages ikke før det foreligger en fremskreden sykdom. Når de oppdages tidlig, kan plateepitelkreft nesten alltid behandles med godt resultat.

Behandling

Kirurgi og strålebehandling er de foretrukne behandlingsformene ved tidlig behandling av kreft i munn og svelg. Ved fremskreden kreft brukes kirurgi kombinert med strålebehandling eller strålebehandling kombinert med cellegift (kjemoterapi). Det lages en behandlingsplan som tar hensyn til en rekke faktorer av et team av kirurger og kreftleger (onkologer).

Kirurgi. Type kirurgi avhenger av størrelsen og beliggenheten til svulsten. Svulster som ikke har vokst inn i omliggende vev, kan fjernes kirurgisk med forholdsvis få bivirkninger. Har svulsten derimot innvadert omliggende vev, blir det kirurgiske inngrepet mer omfattende. Noen ganger må kirurgen fjerne beinvev fra kjeven eller taket i munnen. For å behandle kreft i tungen eller øvre del av halsen, kan kirurgen behøve å fjerne vev som du bruker til å svelge, og i noen tilfeller må man fjerne den delen av svelget som lager stemmen (larynks). Hvis kreften har spredd seg utenfor munnen, kan det være nødvendig for kirurgen å fjerne lymfeknuter på halsen.

Strålebehandling. Strålebehandling bruker røntgenstråler til å drepe kreftceller. Behandlingen kan brukes alene i behandlingen av små svulster, eller kombinert med cellegift for å behandle større svulster. Strålebehandling kan også brukes sammen med kirurgi for å ødelegge mindre mengder kreftceller som ikke lar seg fjerne med kirurgi.

Kjemoterapi. Cellegift brukes til å ødelegge kreftceller. Du får disse medisinene enten direkte i blodet (intravenøst) eller som tabletter. Typen cellegift og varigheten av behandlingen avhenger av størrelsen og lokaliseringen av svulsten. Dersom det dreier seg om en stor og innvaderende svulst, kan kjemoterapi brukes i kombinasjon med strålebehandling og i stedet for kirurgi. Etter fjerning av en større svulst kan det være nødvendig å gjøre rekonstruksjonskirurgi for å fremme tilhelingen.

Rekonstruksjonskirurgi. Målet med denne formen for kirurgi er å bedre utseende og hjelpe til med å korrigere problemer du måtte få med å tygge, svelge, snakke eller puste. I noen tilfeller kan det være nødvendig å transplantere hud eller vev fra andre deler av kroppen for å bygge opp igjen munn, svelg eller kjeve. Du kan også trenge å få operert inn en tannprotese for å erstatte en del av kjeven som er blitt fjernet ved kirurgi. Hvis du har fått utført omfattende kirurgi på halsen, kan det også være nødvendig å få operert inn et hull i halsen (en trakeostomi) for å gjøre det lettere for deg å puste. Hvis svelgemuskler er blitt fjernet, kan det være nødvendig å lage et hull inn til magesekken (en gastrostomi) slik at du kan tilføres mat direkte inn i magesekken gjennom en fødeslange.

Rehabilitering. Å tilpasse seg til livet etter kirurgi kan bety å jobbe med logoped og kostholdsekspert. En logoped kan hjelpe deg med å overkomme problemer med å snakke og svelge. Hvis du har mistet evnen til å snakke, kan du lære å snakke ved å presse luft opp gjennom spiserøret. Kunstige hjelpemidler finnes også som kan hjelpe deg med å snakke eller å snakke høyere. En kostholdsekspert kan hjelpe deg med å velge mat som passer for deg hvis du har mistet noe av evnen til å tygge og svelge. I tillegg vil du ha nytte av hjelp fra fysioterapeut og ergoterapeut når det er behov for å gjøre praktiske tilpasninger i ditt personlige liv eller på arbeidsplassen.

Forebygging. Jenter har siden 2009 og gutter siden 2018 blitt vaksinert mot HPV-infeksjon i barnevaksinasjonsprogrammet. Den vaksinen som benyttes, beskytter mot HPV-typene 16 og 18. Det finnes en alternativ vaksine som beskytter mot flere HPV-typer.

Komplikasjoner

Kirurgisk fjerning av en mindre svulst i munnen din behøver ikke å ha noen uheldige virkninger. Omfattende kirurgi derimot kan kreve store justeringer i hvordan du tygger, svelger, puster eller snakker. Du kan behøve en protese i munnen for å erstatte fjernede deler av tennene, gummen og kjeven. I mer uttalte tilfeller kan du trenge slanger/rør for å få i deg næring eller puste, eller en kunstig stemmehjelp for å snakke.

Vil du vite mer?

• Munnhulekreft
• Kreft i øvre del av svelget, bakre del av nesen
• Kreft i midtre del av svelget
• Kreft i nedre del av svelget
• Ved behov for ytterligere råd eller veiledning, kontakt Kreftforeningen