Vulvodyni: Behandling

Først og fremst er grundig informasjon til kvinnen og eventuell partner viktig, å avklare at dette ikke er en smittsom sykdom, at faren for kreft ikke er økt og at det ikke er snakk om en psykisk lidelse.

Behandling med mensendieck- og kognitiv fysioterapi og avspenningsøvelser er gjerne første ledd i behandlingen. Fokus på å bryte en ond sirkel av samleiesmerter og frykt for smerte kan være nyttig. Stressmestringsprogrammer og/eller samtaler med sexolog er andre mulige tiltak. Kvinnen rådes til å unngå smertefull sex.

Legemiddelbehandling med en bedøvende salve eller gel (lidocain) på området med smerter/ubehag kan forsøkes. Mange har problemer med å berøre egen vulva. For å fjerne eller redusere en eventuell berøringsangst kan lokalbedøvende middel være hjelpsomt.

Behandling med en type antidepressiva brukt først og fremst ved smerter, amitriptylin, eller epilepsimedisin i form av blant annet gabapentin, kan ha effekt på smertene hos noen. Dersom plagene først og fremst består av kløe, kan allergimedisin (hydroksyzin) forsøkes. Kvinner etter overgangsalderen/i menopause og med symptomer på østrogenmangel, kan ha hjelp av lokal hormonkrem eller hormontabletter.

Kirurgi med fjerning av et område bak skjedeåpningen kan i sjeldne tilfeller være aktuelt som siste utvei og er vist å ha god effekt i noen utvalgte tilfeller. Dette er en type kirurgi som per i dag ikke gjennomføres i Norge.