Informasjon

Sarkoidose

Sarkoidose er en sykdom som kan ramme mange organer, men først og fremst lungene. Knuteliknende betennelser finnes spredt. Opptil halvparten er uten symptomer, men noen vil trenge langvarig behandling med kortison.

Symptomer og tegn

Sykehistorien avhenger av omfanget og graden av betennelse i involverte organ. 30-50 prosent er symptomfrie og oppdages ved et rutinemessig røntgenbilde av lungene. Lungene er involvert hos mer enn 90 prosent av pasientene, og hyppige symptomer er derfor hoste, tungpusthet og brystsmerter. En tredjedel av pasientene har uspesifikke symptomer som feber, slapphet, vekttap og nedsatt allmenntilstand. Det kan også foreligge symptomer og plager fra hud, lever, nyre, øyne, nerver eller hjerte. Det skilles mellom akutt og kronisk sarkoidose.

Akutt sarkoidose

Av alle med sarkoidose oppstår en akutt form hos rundt 20%, de fleste av dem er kvinner. Symptomene varer sjelden mer enn noen uker og hos 80% er lungeforandringene borte etter 1-2 år. To sykdomsbilder peker seg ut:

  • Löfgrens syndrom
    • Feber, leddsmerter for flytter på seg, muskelsmerter, vekttap, slapphet og tungpust som har utviklet seg over noe tid
    • Leddbetennelse med hevelse og belastningssmerter, særlig i ankelledd/fotledd
    • Ved hudpåvirkning er det klassiske symptomet såkalt knuterosen. Det er et smertefullt, rødt og sirkulært utslett på fremsiden av leggen (ofte over skinnbeinet)
    • Forhøyet blodsenkning (SR) og røntgen av lungene viser forstørrede kjertler på begge sider i mellomrommet mellom lungene (hilusglandlene)
  • Herfords syndrom
    • Øynene kan bli smertefulle med tåkesyn, noe som skyldes betennelse på regnbuehinnen (iridocyklitt)
    • Betennelse i spyttkjertel (parotitt)
    • Ansiktslammelse (facialisparese)
    • Forstørrede hilusglandler

Kronisk sarkoidose

Mange pasienter er uten symptomer og diagnosen kan være stilt eller mistenkt gjennom for eksempel et tilfeldig røntgenfunn. Andre pasienter presenterer seg med en lengre tids tiltakende tungpust ved anstrengelse, hoste, feber og slapphet. Tilstanden kan også presenteres med symptomer fra hud, øyne, perifere nerver, lever, nyrer eller hjerte.

I denne gruppen har lungeforandringene rukket å bli mer uttalte før diagnosen stilles. Forstørrede lymfeknuter i inne i lungehulen og betennelsesforandringer i lungevevet er vanlig. Hos 2/3 går lungeforandringene spontant tilbake, hos 1/3 vedvarer de.
Økende lungefibrose kan hos noen få lede til alvorlige pustevansker. Angrep av nervesystem, hjerte, skjelett og øyne, likeledes høyt kalsium forekommer også.

Forrige side Neste side