Informasjon

Ulcerøs kolitt

De vanligste symptomene ved ulcerøs kolitt er magesmerter og blodig diaré.

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

Hva er ulcerøs kolitt?

Tykktarmen
Tykktarmen

Ulcerøs kolitt er en betennelsessykdom som rammer endetarmen (rektum) og nedre deler av tykktarmen (kolon), men sykdommen kan angripe hele tykktarmen. Betennelsen finnes først og fremst i tarmens slimhinne hvor det danner seg sår (ulcerøs betyr sårdannende). Ulcerøs kolitt angriper sjelden tynntarmen, kun unntaksvis dens nederste del, ileum.

Betennelsen fører til at tykktarmen tømmer seg oftere og forårsaker diaré. Sårdannelse i slimhinnen gir blødning og produserer puss og slim.

Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsessykdom (inflammatorisk sykdom) i tarmen. Tilstanden kan være vanskelig å diagnostisere fordi symptomene kan ligne på andre tarmsykdommer som f.eks. bakterieinfeksjoner i tarmen eller Crohns sykdom som er en annen kronisk inflammatorisk tarmsykdom.

Ulcerøs kolitt påvises oftest blant personer i alderen 15-40 år, men både barn og eldre mennesker kan noen ganger utvikle sykdommen. Sykdommen angriper menn og kvinner like hyppig. 10-20% av pasientene har samtidig symptomer fra andre organer, noe som kan føre til leddsmerter, leverbetennelse, øyebetennelse og hudutslett. I befolkningen forekommer ulcerøs kolitt hos 2-3 av 1000 personer. Antall nye tilfeller pr år er ca 14/100.000 i Norge.

Årsak

Årsaken til sykdommen er ukjent. Den mest populære teorien er at kroppens immunsystem reagerer på et hittil ukjent virus eller en bakterie og utvikler antistoffer som ved en feil angriper celler i tarmens slimhinne. Derved oppstår en kronisk betennelse.

Arvelige faktorer spiller trolig en rolle. Psykisk stress og andre sykdommer er ikke årsak til ulcerøs kolitt, men de kan ofte føre til oppblussing av symptomene. Overfølsomhet overfor mat og matprodukter er heller ikke noen årsaksfaktor.

Symptomer

De vanligste symptomene ved ulcerøs kolitt er magesmerter og blodig diaré. Du kan også oppleve slapphet, vekttap, nedsatt matlyst, blødning fra endetarmen og generelt tap av næringsstoffer.

Omkring halvparten har milde plager. Andre kan oppleve feber, blodig diaré, kvalme og kraftige magesmerter. Ulcerøs kolitt kan hos ca. 25% også forårsake leddbetennelser, øyebetennelser, leversykdom, beinskjørhet, hudutslett, anemi (nedsatt blodprosent) og nyrestein. Man vet ikke sikkert hvorfor slike problemer oppstår utenfor tykktarmen. Disse plagene er vanligvis milde og forsvinner ofte når kolitten behandles.

Diagnostikk

Vanligvis vil symptomene gi mistanke om sykdommen.

Det tas blodprøver og mengden røde blodlegemer (nedsatt verdi tyder på blødning) og hvite blodlegemer (forhøyet verdi tyder på betennelse) måles. Senkning og CRP kan være forhøyet som tegn på betennelse. Det tas også prøver på leverfunksjon for å se om denne er påvirket, og bakterieprøver av avføringen for å utelukke andre årsaker til symptomene.

Koloskopi er den undersøkelsen som brukes for å kunne stille en sikker diagnose. Koloskopet er et bøyelig, fingertykt rør med påmontert lyskilde og kamera, der bildene vises på en TV-skjerm. Skopet føres inn i endetarmen og videre oppover gjennom hele tykktarmen. Det gir legen mulighet til å granske slimhinnen, se etter betennelsesforandringer og sår, i hele tykktarmen. Det er vanlig å "knipe" av små vevsprøver (biopsier) fra slimhinnen med en tang som føres gjennom en egen kanal i skopet. Disse vevsbitene studeres i mikroskop og er av avgjørende betydning for å skille ulcerøs kolitt fra Crohns sykdom.

Noen ganger tar man også røntgen av tykktarmen ved å sette inn et klyster med røntgenkontrast som fyller opp tykktarmen og gjør det mulig å ta bilder.

Behandling

Målet med behandlingen er å avbryte akutte anfall, og å forebygge tilbakefall. Dersom sykdommen bare er lokalisert i endetarmen, kan den noen ganger behandles hos primærlege. Ved utbredelse også i tykktarmen er det vanlig at behandlingen ledes av spesialist i samarbeid med primærlege.

Kirurgi er den eneste behandlingen som kan helbrede tarmsykdommen.

Akutte episoder med ulcerøs kolitt kan være både farlige og plagsomme, og de krever ofte intensiv behandling i sykehus. 

Hos noen personer utløses symptomene av visse typer mat. Ved å unngå disse matslagene kan de til en viss grad være i stand til å kontrollere sykdommen. Det dreier seg særlig om sterkt krydret mat og melkeprodukter. Hver person opplever sykdommen på sin måte, derfor er det avgjørende å tilpasse behandlingen individuelt. Psykologisk og følelsesmessig støtte vil også være viktig.

Noen pasienter vil ha gode perioder i måneder og år der symptomene er borte. Men hos de fleste vil symptomene komme tilbake. Skiftningene i sykdommen gjør at man ikke alltid vet om en behandling har hjulpet.

I behandlingen av ulcerøs kolitt benyttes først og fremst 2 typer medisiner: Kortison og mesalazin (5-ASA)-preparater. Medikamentene finnes både i tablettform og til lokalbehandling (klyster) i tarmen. Nøyaktig hvilken medisin og hvilke doser som skal benyttes, avgjøres oftest av spesialist i mage-tarm sykdommer. Ved mer uttalt sykdom benyttes behandling med immunmodulerende medikamenter som azatioprin og tumornekrosefaktor alfa-blokkere. Ved langvarig forløp, eller ved svært alvorlig tarmbetennelse (fulminant kolitt), kan man være nødt til å fjerne tykktarmen (kolektomi).

Se mer om behandling av ulcerøs kolitt.

Prognose

Etter det første akutte anfallet blir de fleste pasienter symptomfrie en kortere eller lengre periode. De aller fleste har imidlertid et eller flere tilbakefall i løpet av en 10-årsperiode. Noen få har mer eller mindre kontinuerlige plagsomme symptomer som ikke lindres av medisin. Hos disse er operasjon ofte den beste løsningen.

Hos noen oppstår en akutt og alvorlig tilstand, fulminant kolitt, som krever intensiv behandling og manger ganger akutt operasjon.

Etter mer enn 10 år med sykdommen er risikoen for å utvikle tykktarmskreft noe økt. Det er sannsynligvis av betydning at du får tilbud om et kontrollopplegg for tidlig påvisning av eventuell tykktarmskreft.

Vil du vite mer?