Informasjon

Ulcerøs kolitt

Temaside om Korona

Ulcerøs kolitt, behandling

Målet med behandlingen er å stanse akutte anfall samt å forebygge tilbakefall. Dersom sykdommen bare er lokalisert i endetarmen, kan i noen tilfeller fastlegen overta ansvaret for oppfølgingen etter utredning og oppstart av behandling av spesialist på sykehuset. Ved utbredelse også i tykktarmen er det vanlig at behandlingen ledes av spesialist i samarbeid med fastlegen.

Kirurgi er den eneste behandlingen som kan helbrede tarmsykdommen ved å fjerne tykktarmen (kolektomi). Langt færre opereres imidlertid idag enn tidligere fordi den medisinske behandlingen er blitt bedre.

Akutte episoder med ulcerøs kolitt kan være både farlige og plagsomme, og de krever ofte intensiv behandling i sykehus. 

Noen pasienter vil ha gode perioder i måneder og år der symptomene er borte. Men hos de fleste vil symptomene komme tilbake. Skiftningene i sykdommen gjør at man ikke alltid vet om en behandling har hjulpet.

Egenbehandling

Det finnes ikke god dokumentasjon for at spesiell kost har forebyggende eller terapeutisk effekt. Muligens kan en lav FODMAP diett redusere symptomer, men flere studier behøves for å avklare det.

Hver person opplever sykdommen på sin måte, derfor er det avgjørende å tilpasse behandlingen individuelt. Psykologisk og følelsesmessig støtte vil også være viktig.

Medikamentell behandling

I behandlingen av ulcerøs kolitt har legene frem til for noen år siden benyttet først og fremst tre typer medisiner: Mesalazin (5-ASA-preparater), sulfasalazin og kortison. Sulfasalazin brukes ikke lengre. Både 5-ASA og kortison finnes både i tablettform og til lokalbehandling (klyster) i tarmen. Nøyaktig hvilken medisin og hvilke doser som skal benyttes, avgjøres av spesialist i mage-tarm sykdommer. 

Ved mer uttalt sykdom har man benyttet behandling med immunmodulerende medikamenter som azatioprin. 

I de senere årene har legene i økende grad tatt i bruk TNF-hemmere, såkalte biologiske medisiner, i behandlingen av ulcerøs kolitt. Midler som infliksimab, adalimumab og golimumab - og de siste årene vedolizumab og ustekinumab - har markant forbedret behandlingen og redusert antall kolektomier. Et betydelig antall pasienter har dog ikke tilstrekkelig effekt av de biologiske midlene, som tross biosimilare produkter fortsatt er relativt kostbare og kan gi alvorlige bivirkninger.

Kirurgi

Ved langvarig forløp, eller ved svært alvorlig tarmbetennelse (alvorlig kolitt), kan man være nødt til å fjerne tykktarmen (kolektomi).

Se mer om behandling av ulcerøs kolitt.

Forrige side Neste side