Utposning på spiserøret

Hva er en utposning på spiserøret?

På fagspråket kalles utposninger på spiserøret for øsofagusdivertikler (øsofagus = spiserøret, divertikkel = utposning). Det er en ganske sjelden tilstand. Den ses hyppigst hos eldre og middelaldrende mennesker, og den er oftest lokalisert til øvre del av spiserøret (såkalt Zenkers divertikkel). Høyeste forekomst er i 70 til 90 års alderen.

Symptomer

Noen har en slik utposning på spiserøret uten å ha noen symptomer på det.

Vanligvis vil utviklingen av sykdommen komme gradvis og snikende. Det starter ofte med hoste under måltid og ubehag i svelget. Etter hvert som utposningen blir større, kan litt mat bli liggende i utposningen når du svelger. Et kjennetegn ved tilstanden er derfor at du kan oppleve å gulpe opp ufordøyd mat flere timer etter at du har spist. Ofte skjer dette om natten. Andre symptomer er nattlig hoste, klumpfornemmelse, svelgevansker, lokaliserte smerter, kvelningsfornemmelser fordi du drar vrangt, heshet og dårlig ånde.

Eldre pasienter kan få lungebetennelse fordi matrester kan komme over i luftveiene.

Årsak

Tilstanden oppstår som følge av ufullstendig eller forsinket åpning av øvre lukkemuskel til spiserøret på grunn av tap av elastisitet. Tilstanden kan være medfødt eller ervervet og utvikle seg langsomt over mange år. Utposningen dannes ved at mat og drikke ikke beveger seg så raskt ned i magesekken som det skal. Dette fører til at trykket i svelget økes. Et svakt område baktil i spiserørsveggen (Killians åpning) vil kunne gi etter, og det dannes en utposning.

Diagnostikk

Zenkers divertikkel

For å få bekreftet at du virkelig har utposninger på spiserøret, må du på sykehuset for å ta røntgenbilder. Divertiklet fremstilles både forfra og fra siden etter nedsvelging av bariumkontast. Det fremstilles best under svelging og ses særlig på sidebildene. I noen tilfeller vil det også være nødvendig å kikke ned i halsen din med et gastroskop (en bøyelig, fingertykk slange legen kan se gjennom).

Behandling

Utposningene er i seg selv ufarlige. I de fleste tilfeller vil man derfor la være å behandle. Unntakene er pasienter som har store plager eller ubehag. Det mest alvorlige problemet ved denne tilstanden er den økte risikoen for å svelge vrangt. Kommer mat eller drikke ned i lungene, kan dette føre til lungebetennelser og arrforandringer i lungevevet. Hos personer som hyppig er utsatt for slike plager, vil man anbefale behandling.

Behandlingen foregår ved hjelp av endoskopi og laser. Nedre kant av åpningen til divertiklet spaltes med laserstrålen. Dette reduserer plagene. Resultatene med operasjonen er gode, og det er få komplikasjoner. Det kan også anvendes en teknikk der utposningen stiftes og lukkes.

Hos noen kommer det tilbakefall av plagene. Det skjer ofte ikke før etter et halvtårs tid. Behandlingen kan eventuelt gjentas om det oppstår tilbakefall.

Komplikasjoner

Komplikasjoner til Zenkers divertikkel kan oppstå dersom matrester kommer over i luftrøret og forårsaker lungebetennelse (aspirasjonspneumoni), utposninger på bronkiene (bronkiektasier) eller byller i lungene (lungeabscess). Stemmebåndene kan påvirkes og medføre heshet eller vansker med å snakke.

Prognose

Resultatene etter kirurgi er ofte svært gode det første halvåret, men en del pasienter får tilbakefall senere.

Vil du vite mer?

• Gastroskopi
• Øsofagusdivertikkel - for helsepersonell