Seksuelle forstyrrelser: Finnes det behandling?

Opprinnelig var målet å fjerne den avvikende seksuelle atferden. Hovedteknikken var da elektrisk aversjonsterapi. Dette undertrykte atferden, men eliminerte den ikke. I våre dager må vi erkjenne at det er små muligheter for å fjerne det seksuelle avviket. Treningsprogrammer som har som mål å fjerne en seksuall variant, må forskyve problemet slik at det får et annet og mindre brysomt utløp.

Et alternativ kan være å innlemme variasjonen på en kontrollert måte i vedkommendes seksuelle repertoire. Terapeuten forsøker å bidra til å dempe den uønskede atferden, for eksempel ved å bruke færre fetishobjekter.

Gruppeterapi brukes særlig overfor overgripere. Programmet innebærer gruppeprosesser og gruppelæring.

Kognitiv terapi. Pasienten bes om å masturbere og fantasere med sine avvikende tanker. Like før orgasmen kommer, skal han skifte fantasi til et vanlig seksuelt stimulus. Den kommende orgasmen forsterker dermed vanlige seksuelle fantasier. Ved gjentatte øvelser flyttes tidspunktet for skifte av tanker lengre og lengre unna orgasmen slik at vedkommende til slutt kan gjennomføre hele akten med normale fantasier.

Kjemisk kastrering er omdiskutert, og innebærer bruk av hormonhemmende eller -dempende midler. Antidepressive midler kan også være aktuelt, da disse kan virke dempende på seksualdriften. Reduksjon av kjønnsdriften ved hjelp av medikamenter kan redusere problematferden, men den er ikke selektiv. Det betyr at den også rammer ønsket normal atferd og har bivirkninger.

Det finnes en nettbasert lavterskeltjeneste hvor personer over 18 år med seksuell interesse for barn kan få hjelp.