Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Når er PSA-måling nyttig?

PSA kan brukes som ledd i screening hos menn fra 50 årsalder og menn mellom 40 - 50 år i risikogruppene. Mennene skal ha mottatt og forstått relevant informasjon om fordeler og ulemper ved slik screening. Målet med screeningen er å oppdage nye tilfeller av prostatakreft i tidlige stadier. Men foreløpig er det ikke påvist at menn som har gjennomgått screening, lever lenger. Det er holdepunkter for at færre menn som har gjennomgått screening, dør av prostatakreft. Men ser man på aldersgruppene samlet, ser det ut som om like mange dør av ulike årsaker, uavhengig om de har gjennomgått screening eller ikke. Nyere studier som benytter moderne undersøkelser og -risikoberegninger, pågår.  

Annonse

Den Europeiske urologiske forening anbefaler å utføre både PSA-blodprøven og at legen undersøker kjertelen med fingeren gjennom endetarmen (digital rektal eksplorasjon, "DRE") ved screening. DRE kan føre til lett forhøyede PSA-verdier i noen uker. Når DRE utføres på samme dag som blodprøvetaking for PSA, bør DRE utføres etter blodprøvetaking og ikke før. Alternativt kan PSA-prøven tas fire uker etter DRE.

Den tidligere anbefaling om at PSA bør tas hos menn med langvarige nedre urinveissymptomer (LUTS), gjelder ikke lenger. Slike symptomer sees ved avgrenset prostatakreft, men forekommer også hyppig hos menn uten prostatakreft ved økende alder. Derfor er den gjeldende anbefaling at beslutning om PSA-test (og DRE) bør bare tas etter å avveie mulige fordeler og ulemper. Kartlegging av nedre urinveissymptomer hos menn kan med fordel gjøres ved hjelp av et standardisert skjema, Internasjonal prostata-symptomskår (I-PSS).    

En viktig begrensning ved PSA-testen er at en del av de med lett eller moderat forhøyet PSA ikke har prostatakreft (falske positive prøver). Samtidig finnes det enkelte menn som kan ha prostatakreft til tross for bare lett forhøyede eller til og med normale PSA-verdier. Den gjeldende anbefaling er at menn med unormal DRE eller/og med vedvarende forhøyet PSA (2 prøver med minst 3 ukers mellomrom) som ikke skyldes infeksjon, skal henvises til urolog. Henvisning kan også vurderes ved rask stigning av PSA.  

Prostataundersøkelse

Urologen vil vurdere om det er behov for å ta MR-undersøkelse av prostataen og vil vurdere resultatene i kombinasjon med DRE-funn og PSA-nivåene. Basert på en helhetlig vurdering, som også vil ta hensyn til pasientens generelle helse og alder, vil urologen drøfte et kontrollopplegg eller behov for videre utredning med for eksempel vevsprøver.

Dilemmaet ved testing er at man påviser en del krefttilfeller av den langsomt voksende typen som aldri ville ført til behandlingstrengende sykdom. Men hos mange menn med lav- eller middels aggressive former for prostatakreft kan man ikke si med sikkerhet om denne kreften vil forkorte livet uten omfattende behandling eller ikke. Det er derfor at kanskje en del av pasientene blir overbehandlet. Noen av disse får komplikasjoner. På den andre siden er det også en del menn som blir behandlet for tidlig prostatakreft som har nytte av behandlingen. 

Annonse

Helbredende behandling mot prostatakreft kan grovt inndeles i strålebehandling og omfattende kirurgi. Vanlige bivirkninger til disse behandlingene er nedsatt sekslyst, ereksjonssvikt og urinlekkasje. Medikamentell behandling som motvirker virkningen av hormoner av type testosteron, er grunnbehandlingen ved prostatakreft med spredning. Behandlingen kan også brukes i kombinasjon med strålebehandling. 

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Prostataspesifikt antigen, PSA . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Ødum L, et al. Prostataspecifikt antigen (PSA). Lægehåndbogen, sist oppdatert 09.01.2020.
  2. Metodebok.no. PSA, P. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi, sist oppdatert 30.11.2021. metodebok.no
  3. Legeforeningen. Gjør kloke valg. Norsk forening for allmennmedisin. Unngå å måle PSA uten først å vurdere risiko og indikasjon ved hjelp av anamnese og klinisk undersøkelse. Publisert 4. juli 2018. Siden besøkt 05.10.2023 www.legeforeningen.no
  4. Thompson IM, Pauler DK, Goodman PJ, et al. Prevalence of prostate cancer among men with a prostate-specific antigen level <= 4.0 ng per milliliter. N Engl J Med 2004; 350: 2239-46. New England Journal of Medicine
  5. Ilic D, Neuberger MM, Djulbegovic M, Dahm P. Screening for prostate cancer. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013; 1: CD004720. doi: 10.1002/14651858.CD004720.pub3. DOI
  6. Ilic D, Djulbegovic M, Jung JH, et al. Prostate cancer screening with prostate-specific antigen (PSA) test: a systematic review and meta-analysis. BMJ. 2018;362:k3519. Published 2018 Sep 5. PMID: 30185521 PubMed
  7. Van Poppel H, Roobol MJ, Chapple CR, et al. Prostate-specific Antigen Testing as Part of a Risk-Adapted Early Detection Strategy for Prostate Cancer: European Association of Urology Position and Recommendations for 2021 published online ahead of print, 2021 Aug 15. Eur Urol. 2021;S0302-2838(21)01927-8. PMID: 34407909 PubMed
  8. Jiandani D, Randhawa A, Brown RE, et al. The effect of bicycling on PSA levels: a systematic review and meta-analysis. Prostate Cancer Prostatic Dis. 2015: 18: 208-12. PMID: 25939515 PubMed
  9. Eastham JA, Riedel E, Scardino PT, et al. Variation of serum prostate-specific antigen levels. An evaluation of year-to-year fluctuations. JAMA 2003; 289: 2695-2700. Journal of the American Medical Association
  10. Ito K, Yamamoto T, Ohi M, et al. Free/totaL PSA ratio is a powerful predictor of future prostate cancer morbidity in men with initial PSA levels of 4,1 to 10,0 ng/mL. Urology 2003; 61: 760-4. PubMed
  11. Djavan B, Milani S, Remzi M. Prostate biopsy: who, how and when. An update. Can J Urol 2005; 12: 44-8. PubMed
Annonse
Annonse