Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

de Quervains senebetennelse

Dette er en seneskjedebetennelse i strekkesenene til tommelen. Overbelastning er som regel årsaken. Behandlingen er avlastning, eventuelt kortisonsprøyter.

Hådleddssmerte
de Quervains seneskjedebetennelse utvikler seg gjerne over uker og måneder med tiltakende smerter i håndleddsområdet på tommelsiden.

Sist oppdatert:

11. jan. 2022

Hva er de Quervains seneskjedebetennelse?

de Quervains seneskjedebetennelsede Quervains seneskjedebetennelse

I en studie ble det funnet en forekomst på 2,8 tilfeller per 1000 personår hos kvinner og 0,6 tilfeller per 1000 personår hos menn. Tilstanden er hyppigst i 30 til 50 års alder, men den forekommer også i yngre og eldre aldersgrupper. Forekomsten av de Quervains seneskjedebetennelse er noe økt i ammeperioden.de Quervains seneskjedebetennelse (tenosynovitt) er en av de vanligste senebetennelsene i håndleddet. Tilstanden ble første gang beskrevet i 1895 av den sveitsiske legen Fritz de Quervain. Det er en seneskjedebetennelse i strekkesenene på håndryggen på tommelsiden av hånden (abductor pollicis longus og extensor pollicis brevis).

Annonse

Årsaker

Omkring håndleddet finnes mange sener, senefester og seneskjeder som kan bli betent ved overbelastning, etter skader og som følge av lokal hevelse i vevet. de Quervains seneskjedebetennelse skyldes at strekkesenene til tommelen kommer i klem i håndleddsregionen. Senen hovner opp, og den glir dårligere inne i den trange seneskjeden som omgir senen. Dette utløser smerter ved bevegelse av tommelen.

Blant ammende mødre til spedbarn synes den underliggende årsak å være hormonell og forklares ved væskeopphopning i kroppen hos kvinnen. Forskerne mener dette er en mer sannsynlig årsak enn overbelastning som følge av mye løfting og bæring av spedbarnet.

Likevel er den hyppigste årsaken til de Quervains seneskjedebetennelse både blant kvinner og menn overbelastning og ensidige, monotone bevegelser i håndleddet - ofte relatert til arbeidssituasjonen.

Symptomer

de Quervains seneskjedebetennelse utvikler seg gjerne over uker og måneder med tiltakende smerter i håndleddsområdet på tommelsiden. Smertene merkes mest når du bruker tommelen. Du kan oppleve at det er vanskelig å bruke hånden til å gripe og klemme. Smerten kan stråle ut i tommelen, eller den kan stråle oppover til underarmen eller skulderen. I noen tilfeller er smerten så ille at du ikke klarer å bruke hånden. I hvile er det vanligvis ingen smerter.

de Quervains seneskjedebetennelse rammer ofte begge håndledd. Legen kan ofte kjenne en fortykket sene. Ved tester som belaster de betente senene, utløses smerte. Bøyes tommelen inn mot håndflaten, og legen eller andre tøyer hånden mot lillefingersiden, kan det utløse typiske smerter.

Noen pasienter kan fortelle at de kjenner et knepp i håndleddet når smerten oppstår.

Diagnostikk

Diagnosen stilles på grunnlag av en typisk sykehistorie og funn ved legeundersøkelsen. Bare unntaksvis er det nødvendig å gjøre bildeundersøkelse som røntgen, ultralyd eller MR.

Behandling

I de fleste tilfeller er de Quervains seneskjedebetennelse selvbegrensende og går vanligvis tilbake når overbelastningen, eventuelt ammingen, opphører. De behandlingsmessige mulighetene er avlastning, betennelsesdempende middel (NSAIDs), kortisonsprøyter, fysioterapi, eventuelt kirurgi.

Ro og avlastning av tommel og håndledd er det viktigste behandlingstiltaket, kombinert med støttebind eller en skinne - men det er ikke alltid effektivt. 2-3 ukers avlastning kan være nødvendig.

Annonse

I akuttfasen kan NSAIDs være til hjelp, for eksempel naproxen tabletter 250 mg: 1 tbl. morgen og kveld i en uke. Også påsmøring av gel (eks. Orudis® eller Ibux®) kan hjelpe.

Ved varighet utover et par uker vurderes kortisonsprøyte(r) eller henvisning til fysioterapi for tilpasning av skinne (ortose). En riktig satt sprøyte med kortison lindrer symptomene hos 80-90 prosent og gir varig bedring hos omtrent 50 prosent. En ny innsprøytning gitt minst en måned senere, gir permanent lindring hos 40-45 prosent av de resterende. Vanlig fysioterapi synes å være uten effekt.

I kroniske tilfeller hvor konservativ behandling ikke har virket etter 4-6 måneder, kan operasjon være påkrevd. I lokalbedøvelse spalter da kirurgen seneskjeden. Inngrepet krever ikke innleggelse. Du vil være i normal aktivitet etter 2-3 uker. Inngrepet rapporteres å være vellykket hos omtrent 90 prosent.

Prognose

Prognosen ved de Quervains seneskjedebetennelse er vanligvis god. Pasienten vil gjenvinne full funksjon når betennelsen går tilbake. Uten behandling vil de fleste være bra innen et år.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Håndleddstendinopati . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Fakoya AO, Tarzian M, Sabater EL, Burgos DM, Maldonado Marty GI. De Quervain's Disease: A Discourse on Etiology, Diagnosis, and Treatment. Cureus. 2023 Apr 24;15(4):e38079. PMID: 37252462 PubMed
  2. Wolf JM, Sturdivant RX, Owens BD. Incidence of de Quervain's tenosynovitis in a young, active population. J Hand Surg Am 2009; 34: 112-5. PubMed
  3. Shen PC, Wang PH, Wu PT, Wu KC, Hsieh JL, Jou IM. The Estrogen Receptor-β Expression in De Quervain's Disease. Int J Mol Sci. 2015 Nov 4;16(11):26452-62. PMID: 26556342 PubMed
  4. Draghi F, Bortolotto C. Intersection syndrome: ultrasound imaging. Skeletal Radiol. Mar 2014;43(3):283-7. PubMed
  5. Steinberg DR. Intersection syndrome. Medscape. Updated: Dec 10, 2014. http://emedicine.medscape.com/article/1242239-overview.
  6. Descatha A, Leproust H, Roure P, Ronan C, Roquelaure Y. Is the intersection syndrome an occupational disease?. Joint Bone Spine. May 2008;75(3):329-31. PubMed
  7. McNally E, Wilson D, Seiler S. Rowing injuries. Semin Musculoskelet Radiol. Dec 2005;9(4):379-96. PubMed
  8. Tagliafico AS, Ameri P, Michaud J, Derchi LE, Sormani MP, Martinoli C. Wrist injuries in nonprofessional tennis players: relationships with different grips. Am J Sports Med. Apr 2009;37(4):760-7. PubMed
  9. Kulthanan T, Chareonwat B. Variations in abductor pollicis longus and extensor pollicis brevis tendons in the Quervain syndrome: a surgical and anatomical study. Scand J Plast Reconstr Surg Hand Surg 2007; 41: 36-8. PubMed
  10. Valdes K, LaStayo P. The value of provocative tests for the wrist and elbow: a literature review. J Hand Ther 2013; 26:32. PubMed
  11. Lee RP, Hatem SF, Recht MP. Extended MRI findings of intersection syndrome. Skeletal Radiol 2009; 38:157. PubMed
  12. Sato J, Ishii Y, Noguchi H. Clinical and ultrasound features in patients with intersection syndrome or de Quervain's disease. J Hand Surg Eur Vol. 2016 Feb;41(2):220-5. PMID: 26546605 PubMed
  13. Challoumas D, Ramasubbu R, Rooney E, Seymour-Jackson E, Putti A, Millar NL. Management of de Quervain Tenosynovitis: A Systematic Review and Network Meta-Analysis. JAMA Netw Open. 2023 Oct 2;6(10):e2337001. doi: 10.1001/jamanetworkopen.2023.37001. PMID: 37889490 PubMed
  14. Mazieres B, Rouanet S, Guillon Y, Scarsi C, Reiner V. Topical ketoprofen patch in the treatment of tendinitis: a randomized, double blind, placebo controlled study. J Rheumatol 2005; 32: 1563-70. PubMed
  15. Menendez ME, Thornton E, Kent S, Kalajian T, Ring D. A prospective randomized clinical trial of prescription of full-time versus as-desired splint wear for de Quervain tendinopathy. Int Orthop. 2015 Aug;39(8):1563-9. PMID: 25916954 PubMed
  16. Ashraf MO, Devadoss VG. Systematic review and meta-analysis on steroid injection therapy for de Quervain's tenosynovitis in adults. Eur J Orthop Surg Traumatol 2014; 24: 149-57. doi: 10.1007/s00590-012-1164-z DOI
Annonse
Annonse