Informasjon

Komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS)

Et regionalt smertesyndrom er lokalisert til et avgrenset område av kroppen, oftest i underarmen eller leggen. Oftest en følgetilstand etter en akutt skade. Tidlig behandling er avgjørende for prognosen.

Hva er regionalt smertesyndrom?

Tilstandens fulle navn er komplekst regionalt smertesyndrom, som forkortes CRPS. Altså en smertetilstand som opptrer i et avgrenset område, og som foruten smerte også kan bestå av andre plager i det samme området. En annen betegnelse på tilstanden er refleksdystrofi.

Komplekst regionalt smertesyndrom er en relativt sjelden, kronisk tilstand som vanligvis rammer en arm eller en legg. I unntakstilfeller kan sykdommen ramme andre deler av kroppen. Typiske symptomer er intense, brennende eller verkende smerter sammen med hevelse, endring i hudfargen, endret temperatur, unormal svetting og overfølsomhet i det aktuelle området. Noen har alle de nevnte plagene.

Kvinner får, av ukjente årsaker, hyppigrere regionalt smertesyndrom enn menn. Tilstanden er vanligst blant personer i aldersgruppen 40-60 år, men den kan forekomme i hvilken som helst alder.

Årsak

De fleste tilfeller av komplekst regionalt smertesyndrom skyldes en akutt skade i arm eller ben i form av en infeksjon, beinbrudd, forstuvninger, eller det kan til og med være utløst av hjerneslag. Tilstanden kan også utløses av små skader som i utgangspunktet virker bagatellmessige.

Vi har begrenset kunnskap om hvorfor slike skader i noen tilfeller utløser et regionalt smertesyndrom. Tilstanden kan skyldes forstyrrelser i det sympatiske nervesystemet, den delen av nervesystemet som ikke er viljestyrt, som kontrollerer blant annet blodstrømmen og aktiviteten i svettekjertlene dine. 

Symptomer og tegn

Regionalt smertesyndrom forekommer i to former med like symptomer og tegn, men med ulike årsaker. Type 1, som tidligere ble kalt sympatisk refleksdystrofi, opptrer etter en sykdom eller skade som ikke skyldes en direkte skade mot nervene i den aktuelle armen eller leggen. Type 2, som tidligere ble kalt kausalgi, skyldes en direkte nerveskade.

Symptomer og tegn ved begge typer regionalt smertesyndrom utvikler seg gjennom tre stadier. Noen kommer aldri lengre enn til stadium 1, og bare noen få når stadium 3. Symptomene og tegnene opptrer i starten nær stedet som ble skadet.

Stadium 1

Stadium 1 varer vanligvis 1-3 måneder og er karakterisert ved:

  • Brennende og verkende smerter, ømhet og hevelse
  • Endringer i hudtemperaturen, hudfargen og hudkonsistensen. Til tider kan huden være svett, til andre tider kald. Hudfargen kan skifte fra hvit og spraglet til rød og blå. Huden blir øm, tynn eller skinnende på de angrepne områdene.
  • Hår og negler vokser kraftigere.
  • Leddene er stive og det kan være muskelkramper.

Stadium 2

Stadium 2 kan vare fra 3-6 måneder og er karakterisert ved:

  • Sterkere smerter, økt utbredelse og hevelse.
  • Mer uttalte forandringer av hudfarge og konsistens.
  • Langsommere hårvekst og negleskade. Neglene kan sprekke, det kan danne seg groper og flekker på neglene.
  • Økt stivhet i muskler og ledd i den angrepne armen eller leggen.

Stadium 3

I stadium 3 oppstår varige skader. Symptomene og tegnene kan være:

  • Uttalte smerter som nå kan omfatte hele armen eller beinet.
  • Muskelsvinn (atrofi) og økende leddskade, noe som fører til nedsatt bevegelighet i den angrepne kroppsdelen.
  • Varige hudskader.

Når bør du søke råd?

Hvis du opplever vedvarende, kraftig smerte som omfatter kun en arm eller et bein, og hvor det å ta på eller bevege armen/beinet gir sterke smerter, bør du kontakte lege for å få klarlagt årsaken. Tidlig behandling er viktig for utsiktene til bedring. 

Diagnostikk

Legen baserer diagnosen på sykehistorien. Starten kan føres tilbake til en ulykke, sykdom eller skade i de aller fleste tilfeller. Ved den fysiske undersøkelsen av hud, muskler og ledd får man oversikt over sykdommens utbredelse. I tillegg til smerter er det ofte hevelse (ødem) i huden, økt svetteproduksjon lokalt, endret hudfarge, overfølsomhet for berøring, det kan bli nedsatt bevegelighet og svekket kraft i ett eller flere av leddene

Vanligvis er det ikke påkrevd med noen tilleggsundersøkelser i de typiske tilfellene. Ved såkalt nevrografi (måling av aktivitet i enkeltnerver) finner man oftest helt normale forhold. Noen ganger kan man påvise at skjelettet i området kan vise tegn til benskjørhet, men dette kan man også se ved en rekke andre lidelser.

Komplikasjoner

Dersom CRPS ikke blir diagnostisert og behandlet i et tidlig stadium, kan sykdommen forverres og føre til stadig økende plager. Hvis du unnlater å bevege armen eller leggen på grunn av smerter, eller hvis du har vansker med å bevege ekstremiteten på grunn av stivhet, kan hud og muskler svekkes (atrofiere). Du kan også oppleve at musklene blir strammere. Det kan føre til en tilstand der hånden og fingrene, eller foten og tærne, krøkes og blir stående i feil stilling. Tilstanden kan også spre seg fra der den oppstod til andre områder av kroppen. F.eks. kan den bre seg fra armen til skuldrene, brystkassen og ansiktet. Eller den kan bre seg over til den andre armen eller leggen. Noen ganger kan smerter oppstå på en mer fjerntliggende del av kroppen.

Behandling

Betydelig bedring og eventuelt helbredelse er mulig hvis behandlingen starter i løpet av noen få måneder - helst før det er gått 3-6 måneder etter de første symptomene. Jo senere behandlingen starter, jo høyere er risikoen for en livslang smertetilstand. Selv om det foreligger mye forskning om sykdommen og dens behandling, er kvaliteten på disse studiene utilfredsstillende.

Som det ser ut i dag, er tidlig behandling med fysioterapi viktig. En kur med såkalte kortikosteroider kan være nyttig hos noen i den første perioden. Kortikosteroider demper betennelse.

I tillegg anbefales ofte smertestillende medisiner. Dette kan være såkalte trisykliske antidepressiver (amitriptylin eller nortriptylin), som har god smertelindrende effekt uavhengig av om det foreligger depresjon eller ikke. Andre muligheter er krampestillende medisiner (gabapentin eller pregabalin) eller medisiner mot benskjørhet. Lokalbedøvende kremer på huden i det aktuelle området er også aktuelt. Dersom man ikke kommer til målet med disse tiltakene, kan man forsøke såkalt nerveblokade, hvor selve nerven bedøves.

Piller

Andre tiltak kan også være aktuelle: 

  • Transkutan elektronisk nervestimulering (TENS). Kroniske smerter lindres noen ganger av å sende elektriske impulser inn i nervene.
  • I sjeldne tilfeller opereres det inn en såkalt ryggmargsstimulator som kan bidra til å få kontroll over smertene.

Prognose

Å leve med en kronisk, smertefull tilstand kan være en stor utfordring. En ekstra belastning kan det bli dersom venner og din familie ikke forstår at du kan ha så sterke smerter som du beskriver. Del derfor informasjon om tilstanden med dem nær deg.

Prøv å opprettholde normale daglige aktiviteter som best du kan. Sørg for å få nok hvile. Oppretthold kontakten med venner og familie. Fortsett med hobbier som du liker og som du klarer å utføre. Sørg for å holde deg i god fysisk form, det hjelper også på den mentale helsen. Fornektelse, sinne og frustrasjon er vanlig ved kroniske smertetilstander. 

Vil du vite mer?