Informasjon

Brudd i ryggen

De fleste brudd i ryggen skjer hos eldre mennesker med beinskjørhet. Ryggen kan imidlertid også brekke ved alvorlige ulykker, noe som kan medføre at man blir lam i kroppen nedenfor bruddstedet.

Hopp til innhold

Ryggen

Ryggsøylen (kolumna) består av 7 nakkevirvler, 12 brystvirvler, 5 lendevirvler, korsbeinet og halebeinet (jfr. figur). Hver virvel består av en kropp, en buedel med hulrom for ryggmargen i midten, en ryggtagg som stikker rett ut mot hudoverflaten og to tagger som stikker ut til hver side (tverrtagger, se figur nedenfor). Mellom hver av virvlene ligger det en mellomvirvelskive (se figur nedenfor). Denne skiven fungerer som en støtpute. Ryggmargen ligger inne i ryggsøylen, beskyttet av beinvevet og ryggmargsvæsken, som er den vandige væsken som omgir ryggmargen. Ut fra ryggmargen går det nerver som utgjør nerveforsyningen til kroppen nedenfor hodet. Nervene går ut parvis, en høyre og en venstre, svarende til hvert nivå i ryggsøylen.

Brudd i ryggen inndeles i stabile og ustabile skader. Stabile skader er brudd uten skade på nervevev og der nervevev ikke er truet. Ustabile skader er brudd som omfatter 2 eller 3 etterfølgende virvler, og/eller som er komplisert med skade av nervevev, eller der nervevev er truet. Se egen omtale av ryggmargsskade.

Brudd i ryggen

Smerter i ryggen etter ryggskade kan gi mistanke om brudd i ryggsøylen, særlig hos eldre personer, og skal behandles som dette til tilstanden er avklart.

Brudd i ryggen er ikke uvanlig. Brudd i nedre del av ryggen er vanligst, til gjengjeld er nakkebrudd oftere forbundet med ryggmargsskader. Siden skader er den hyppigste årsaken, er brudd i ryggen en skade som særlig rammer unge voksne under 30 år. I USA skyldes 40% trafikkulykker, 20% fall og 40% skuddskader, idrettsskader, arbeidsulykker. Amerikanske tall viser at bare ca. 3% av rapporterte brudd i ryggen medfører ryggmargsskade.

Ulike bruddtyper

Ulike bruddtyper kan oppstå:

Brudd i ryggvirvel, sammenpresset virvel
Brudd i ryggvirvel, sammenpresset virvel
  • Kompresjonsbrudd
    • Betyr at selve virvelen er blitt presset sammen i lengderetningen (se illustrasjonene over). En bruddtype som er vanlig ved beinskjørhet, og som vanligvis er et stabilt brudd.
  • Tverrtagg-avriving
    • Skyldes ofte et plutselig og sterkt drag i et muskelfeste. Selv om slike brudd virker uskyldige, kan de forårsake større blødninger.
  • Ryggtagg-avrivinger
    • Oppstår som regel etter direkte slag mot ryggen, eller som et resultat av kraftig bøyning og rotasjon. Gir vanligvis ikke nerveskader.
  • Brudd i buedelen av virvelen. Innebærer risiko for ryggmargsskade.

Ryggbrudd som har gitt nerveskader

Brudd i overgangen mellom brystdelen og korsryggen kan gi en blanding av skader på nerverøttene og på ryggmargen. Følgen er lammelser fra midjen og ned, og tap av kontroll av tarm og blære. Skjer skaden litt lenger ned, kan noe bevegelse i hofter og knær bevares, men kontroll over tarm og blære tapes.

Brudd i korsryggen kan gi mindre omfattende lammelser, men også disse skadene kan medføre tapt kontroll over urin og avføring.

Omfanget av lammelser ved brudd i nakken avhenger av hvilket nivå skaden befinner seg i. Høye skader gir lammelser både i armer og ben, mens lavere skade kan bevare noe av funksjonen i armene.

Diagnosen

Det er viktig å få rede på hvordan skaden har skjedd. Avhengig av skadens omfang gir ryggskaden kraftige smerter, eventuell skjevhet i ryggen, eventuelt lammelser. Smerter i ryggen etter større skade (eller mindre skade ved beinskjørhet), skal gi mistanke om brudd i ryggen og skal behandles som dette til tilstanden er avklart. Det innebærer at den skadde må stabiliseres og vurderes før transport. Unngå å snu, vende eller flytte på den skadde! Vedkommende må håndteres som en tømmerstokk, unngå alle bevegelser i nakken og øvrige deler av ryggen.

På sykehuset vil man utføre en grundig undersøkelse. Ryggsøylen inspiseres og kjennes på - er det tegn på skade, skjevheter, ømheter. Foreligger lammelser eller bortfall av følesans? Er refleksene normale? Er lukkemuskelen til endetarmen normalt stram? Spinalt sjokk er en tilstand med delvis eller total lammelse etter en skade, der funksjonen kommer igjen innen 24-48 timer. Tilstanden kan være ledsaget av blodtrykksfall, langsom puls, væskeopphopning i luftveiene. Følesansen vender først tilbake, dernest bevegelighet og til slutt reflekser.

Røntgen kan avklare diagnosen. Ved mistanke om instabilitet og ved nakkeskader tas CT. MR tas kun ved behov for bedre bilder av ryggmargen og leddbånd.

Behandling

Målet med behandlingen er å forebygge komplikasjoner og varige nevrologiske skader ved ustabile brudd. Ved stabile brudd er målet å gi symptomlindring. Stabile skader behandles konservativt, mens ustabile vurderes operert.

Konservativ behandling

De letteste skadene behandles kun med smertestillende medisin. Sengeleie kan være aktuelt de første dagene hvis nødvendig, deretter opptrening av rygg og magemuskulatur, samt instruksjon i "riktig bruk av rygg". Sykemelding gis etter individuell vurdering. Der skadene vurderes som mer alvorlige, og smertene synes å være langvarige, kan det komme på tale å bruke korsett. Dette bør kombineres med daglig trening. Behovet for kontroller avgjøres i det enkelte tilfelle.

Operativ behandling

Ustabile skader overveies operert. Man vil da forsøke å stabilisere bruddet. Det gjøres oftest ved å "skrue sammen" ryggvirvler over og under bruddstedet. Andre ganger fjernes beinvev som kan trykke på ryggmargen (dekompresjon). I noen tilfeller må man fjerne eller sette på plass beinstykker som har forskjøvet seg inn i ryggmargskanalen. Som regel må slike inngrep gjøres på et universitetssykehus.

Komplikasjoner og prognose

De alvorligste komplikasjonene er nerveskader og lammelser. I noen tilfeller kan det tilkomme alvorlige blødninger. Pasienter uten nevrologiske skader har generelt en god prognose. Pasienter med ryggmargsskade får varige lammelser, og omfanget avhenger først og fremst av hvor høyt oppe i ryggen skaden befinner seg.

Vil du vite mer?