Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

NSAIDs

Lyskestrekk

Vil du vite mer

Senebetennelse i den rette lårmuskelen

Bekken, hofte, lår

Muskel/skjelett

NHI.no

Muskelfestet til hoftebeinet er betent, eller det foreligger avrivning av muskelfibre eller et beinstykke.

Dette er en betennelse i utspringet for den rette lårmuskelen, musculus rectus femoris, som er en av de fire muskelene som tilsammen utgjør den store lårmuskelen, musculus quadriceps. Utspringet til muskelen er lokalisert fortil/nedad på hoftebeinet like ovenfor hofteleddet. En person med en slik senebetennelse vil klage over smerter i lysken.

Senebetennelse i den rette lårmuskelen er en hyppig forekommende idrettsskade, særlig innenfor fotball, ishockey og i sprintidretter. Studier har vist at lyskeskader utgjør 2-5 prosent av alle idrettsskader og 5-7 prosent av alle skader blant fotballspillere.

Hva er senebetennelse i rectus femoris muskelen?

Den rette lårmuskelen bidrar til bøyninger i hofteleddet og utstrekninger i kneleddet. Muskelen beskrives også som "sparkemuskelen", det vil si at muskelen er hovedansvarlig for kraften ved for eksempel et spark mot en ball.

Tilstanden kan oppstå som følge av overbelastning etter for eksempel intens skuddtrening i fotball, eller hos sprintere som gjennomfører lange økter med starttrening. Det hender også at sene-/muskelfibre blir revet over, noe som betegnes en partiell ruptur. For tidlig retur til idrettsaktiviteter etter en slik partiell ruptur er en annen årsak til senebetennelse.

Årsaker

En person med en slik muskelskade vil som regel kunne redegjøre for bakgrunnen for skaden, vanligvis har vedkommende overbelastet musklene i lysken over noe tid. Gjentatte belastninger på lysken vil føre til tiltakende smerter ved bøyning i hofteleddet. Akutt oppståtte smerter og vansker med å bøye i hoften tyder på overrivning av sene-/muskelfibre, eller at muskelutspringet på hoftekammen river løst et mindre beinstykke (avulsjonsbrudd).

Vedkommende vil klage over smerter sentralt i lysken ved belastning, og spesielt ved forsøk på raske spurter eller spark på ball.

Diagnosen stilles med utgangspunkt i den typiske sykehistorien. Ved legeundersøkelsen er det viktig å utelukke lyskebrokk. Typisk vil smerten kunne utløses når den skadete prøver å bøye i hofteleddet mens undersøkeren holder igjen låret (isometrisk fleksjonstest). Trykk og klem mot festet ovenfor hofteleddet vil være ømt.

Vanligvis er det unødvendig å foreta bildeundersøkelse, men røntgen kan eventuelt vise avrivningsbrudd eller forkalkninger. Unntaksvis kan CT eller MR gi enda bedre dokumentasjon av skaden.

Diagnostikk

Formålet med behandlingen er å sørge for symptomlindring, tilheling av skaden og forebygging av tilbakefall. Dersom skaden oppstår akutt, er det viktig å stanse idrettsaktiviteten umiddelbart og kjøle ned muskelfestet. Det kreves noen dager med full ro og vanligvis vil man gi betennelsesdempende medisin (

) i denne første perioden for å dempe ubehag og korte ned varigheten av tilstanden.

Dersom det er liten bedring i tilstanden, kan det være aktuelt å sette en kortisonsprøyte i muskelfestet for å påskynde tilhelingen. Alle aktiviteter som fremprovoserer smerter, må unngås. Gradvis kan man så sette i gang med styrke- og bevegelighetstrening. Slik trening bør med fordel ledes av fysioterapeut. Kirurgisk behandling er meget sjelden nødvendig.

Eksempler på aktuelle øvelser både i rehabiliteringsfasen og for å forebygge slike skader, er disse (se videoer):

Når skaden er fullt reparert, og den skadete kan utføre sine idrettsaktiviteter uten ubehag, er vedkommende klar for konkurranseidrett igjen.

For å unngå tilbakefall og nye betennelser/skader i den rette lårmuskelen er det viktig med god oppvarming og tøyninger før og etter idrettsaktivitet.

Behandling

Prognosen er god ved fornuftig behandling og ved å vente med konkurranseidrett til skaden er fullt restituert.

Senebetennelse, prognose

Rectus femoris tendinopati

Grøntvedt T. Rectus femoris tendinose. I: Idrettsskader (red. Bahr R, Mæhlum S): Gazette as, 2002. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=15831317[uid]

Morelli V, Weaver V. Groin injuries and groin pain in athletes: part 1. Prim Care. 2005 Mar;32(1):163-83. PMID: 15831317. 

--&gt; https://emedicine.medscape.com/article/87895-overview

Rupp TJ. Groin injury. Medscape, last updated May 30, 2018. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=22864009[uid]

Mendiguchia J, Alentorn-Geli E, Idoate F, Myer GD. Rectus femoris muscle injuries in football: a clinically relevant review of mechanisms of injury, risk factors and preventive strategies. Br J Sports Med. 2013 Apr;47(6):359-66. Epub 2012 Aug 3. PMID: 22864009. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=15831318[uid]

Morelli V, Espinoza L. Groin injuries and groin pain in athletes: part 2. Prim Care. 2005 Mar;32(1):185-200. PMID: 15831318. 

Sodl JF, Bassora R, Huffman GR, Keenan MA. Traumatic myositis ossificans as a result of college fraternity hazing. Clin Orthop Relat Res 2008; 466: 225-30. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=25438927[uid]

Thway K, Fisher C. Synovial sarcoma: defining features and diagnostic evolution. Ann Diagn Pathol. 2014 Dec;18(6):369-80. Epub 2014 Oct 13. PMID: 25438927 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=28850315[uid]

Lee SC, Endo Y, Potter HG. Imaging of Groin Pain: Magnetic Resonance and Ultrasound Imaging Features. Sports Health. 2017 Sep/Oct;9(5):428-435. Epub 2017 Mar 8. PMID: 28850315 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=22343678[uid]

Gerhardt MB, Romero AA, Silvers HJ, et al. The prevalence of radiographic hip abnormalities in elite soccer players. Am J Sports Med. 2012 Mar. 40(3):584-8. PMID: 22343678 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=27302153[uid]

Elattar O, Choi HR, Dills VD, Busconi B. Groin Injuries (Athletic Pubalgia) and Return to Play. Sports Health. 2016 Jul;8(4):313-23. Epub 2016 Jun 14. PMID: 27302153 