Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Korsbåndskade, fremre: Behandling

Like etter skaden er førstehjelp nødvendig for å gi smertelindring og for å begrense omfanget av skaden. Tiltak omfatter bl.a. avlastning, hvile, nedkjøling, kompresjon, heving av leggen og kortvarig bruk av ortose (skinne). Operasjon er den eneste måten å tilhele et avrevet korsbånd på, men ikke alle behøver operasjon. Tidligere har det vært slik at man har kunnet tilby operasjon til unge voksne og til de med de fysisk mest krevende yrkene (eks. idrettsutøvere, håndverkere, utrykningspersonell). Imidlertid har store forbedringer i operasjonsteknikken gjort at langt flere får tilbud om operasjon i dag.

Annonse

Det er først og fremst dine behov for knefunksjonen som bestemmer om operasjon kan anbefales eller ikke. Jobber du i et yrke der du belaster kneet hardt, eller driver du med fritidsaktiviteter som krever et stabilt kne, så kan operasjon bli aktuelt. Men du må være klar over den forholdsvis lange rehabiliteringsfasen (6-12 måneder), der du ikke kan utføre aktiviteter som belaster kneet hardt. Dessuten må du akseptere at det kan forekomme komplikasjoner under inngrepet (skjer ved ca. 2-3 prosent av operasjonene).  

Førstehjelp på skadestedet

I akuttfasen er det viktig at du følger RICE-prinsippene:

  • R - Rest. Stopp den aktiviteten du holder på med og legg deg ned på ryggen dersom dette er mulig
  • I - Ice. Legg på is over kneet. Dette vil kjøle ned området og begrense skaden. Pass på at du ikke får forfrysning i området, ikke legg is direkte på huden
  • C - Compression. Legg på kompresjonsbandasje rundt kneet
  • E - Elevation. Hev kneet dersom mulig

Førstehjelp hos legen

Hos legen kan du få smertestillende og betennelsesdempende medisiner som lindrer dine smerter. Du kan få krykker og kneskinne for å avlaste kneet.

En overrivning av leddbåndet behandles etter akuttfasen med en gradvis opptrening der man opprettholder bevegelighet og styrker muskulaturen rundt kneet, spesielt musklene på baksiden av låret.

Kirurgi

Praksis vedrørende fremre korsbåndkirurgi i Norge varierer. Man trenger et transplantat som erstatning for det ødelagte korsbåndet. I de fleste tilfeller brukes nå deler av patellarsenen - leddbåndet mellom kneskål og skinnbeinet, men også den såkalte hamstringsenen kan benyttes til dette formålet. Den artroskopiske (kikhull) teknikken kombinert med de nyeste bedøvelsesformer og godt planlagt smertebehandling etter inngrepet, har gjort at fremre korsbåndsrekonstruksjon ofte kan utføres som et poliklinisk inngrep. Det vil si at du innlegges om morgenen og utskrives samme dag, noen timer etter operasjonen.

Operasjonen utføres i tre faser. I den første fasen gjøres en grundig undersøkelse av kneleddet, inklusive artroskopi. I andre fase hentes transplantatet. I tredje fase settes det nye korsbåndet inn. Ved hjelp av nøyaktig sikteutstyr bores det opp hull i leggbenet og lårbenet som transplantatet festes gjennom.

Annonse

Etter operasjonen vil transplantatet tilpasse seg sin nye funksjon, men normal leddbåndsfunksjon av transplantatet er først oppnådd etter tidligst et halvt år, hos mange ikke før det har gått et helt år. I gjenopptreningsfasen (rehabiliteringsfasen) trenger du veiledning fra fysioterapeut med erfaring fra slik opptrening. Rehabiliteringen skal tilrettelegges slik at transplantatet ikke overbelastes, samtidig som det skjer en hurtig gjenoppretting av bevegelighet, muskelstyrke og balanse. De fleste rehabiliteringsprogram innebærer 10-12 ukers intensiv styrketrening, men hele opptreningsperioden varer i bortimot 1 år. Det er ytterst viktig å følge instruksene fra fysioterapeuten om egentrening, belastningsintensitet, -type og -hyppighet, nøye. Mangelfull etterlevelse fører til vedvarende instabilitet av kneet, minsket muskelmasse i låret og svikt av transplantatet. 

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Korsbåndskade, fremre . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Padua DA, DiStefano LJ, Hewett TE, et al. National Athletic Trainers' Association Position Statement: Prevention of Anterior Cruciate Ligament Injury. J Athl Train. 2018;53(1):5-19. doi:10.4085/1062-6050-99-16. DOI
  2. Cimino F, Volk BS, Setter D. Anterior cruciate ligament injury: diagnosis, management, and prevention. Am Fam Physician 2010 Oct 15; 82(8): 917-22. pmid:20949884 PubMed
  3. Cohen PH: Anterior cruciate ligament injury. BMJ Best Practice, last reviewed 25 Dec 2021. bestpractice.bmj.com
  4. Årsrapport 2024, Nasjonalt korsbåndregister, ISBN 978-82-91847-29-0 www.helse-bergen.no
  5. Spindler KP, Wright RW. Clinical practice. Anterior cruciate ligament tear. N Engl J Med 2008; 359: 2135-42. New England Journal of Medicine
  6. Shimokochi Y, Shultz SJ. Mechanisms of noncontact anterior cruciate ligament injury. J Athl Train 2008; 43: 396-408. PubMed
  7. Shultz SJ, Schmitz RJ, Benjaminse A, Collins M, Ford K, Kulas AS. ACL Research Retreat VII: An Update on Anterior Cruciate Ligament Injury Risk Factor Identification, Screening, and Prevention. J Athl Train. 2015;50(10):1076-1093. PubMed
  8. Nigrovic PA. Overview of hemarthrosis. UpToDate. Topic last updated Nov. 03, 2020. www.uptodate.com
  9. Norsk Artroskopiforening og Norsk Korsbåndregister. Beste klinisk behandlingspraksis: Fremre korsbåndskader. August 2022. helse-bergen.no
  10. Filbay SR, Grindem H. Evidence-based recommendations for the management of anterior cruciate ligament (ACL) rupture. Best Pract Res Clin Rheumatol. 2019;33(1):33-47. PubMed
  11. Tanaka S, Inoue Y, Masuda Y, Tian H, Jung H, Tanaka R. Diagnostic Accuracy of Physical Examination Tests for Suspected Acute Anterior Cruciate Ligament Injury: A Systematic Review and Meta-Analysis. Int J Sports Phys Ther. 2022;17(5):742-752. Published 2022 Aug 1. PMID: 35949377 PubMed
  12. Slagstad I, Parkar AP, Strand T, Inderhaug E. Incidence and Prognostic Significance of the Segond Fracture in Patients Undergoing Anterior Cruciate Ligament Reconstruction. Am J Sports Med. 2020 Apr;48(5):1063-1068. PMID: 32119785. PubMed
  13. Crawford R, et al. Magnetic resonance imaging versus arthroscopy in the diagnosis of knee pathology, concentrating on meniscal lesions and ACL tears: a systematic review. Br Med Bull 2007; 84: 5-23. PubMed
  14. Nasjonalt korsbåndregister. Beste kliniske behandlingspraksis: Fremre korsbåndskader (august 2022). Nettsiden besøkt des. 2024. www.helse-bergen.no
  15. Frobell RB, Roos EM, Roos HP, et al. A randomized trial of treatment for acute anterior cruciate ligament. N Engl J Med 2010; 363: 331-42. New England Journal of Medicine
  16. Giotis D, Zampeli F, Pappas E, Mitsionis G, Papadopoulos P, Georgoulis AD. The effect of knee braces on tibial rotation in anterior cruciate ligament-deficient knees during high-demand athletic activities. Clin J Sport Med. 2013 Jul;23(4):287-92. PMID: 23348606. PubMed
  17. Focke A, Steingrebe H, Möhler F, Ringhof S, Sell S, Potthast W, Stein T. Effect of Different Knee Braces in ACL-Deficient Patients. Front Bioeng Biotechnol. 2020 Aug 26;8:964. PMID: 32984272 PubMed
  18. Shen X, Liu T, Xu S, et al. Optimal Timing of Anterior Cruciate Ligament Reconstruction in Patients With Anterior Cruciate Ligament Tear: A Systematic Review and Meta-analysis. JAMA Netw Open. 2022;5(11):e2242742. PubMed
  19. Johns WL, Walley KC, Hammoud S, et al. Tranexamic Acid in Anterior Cruciate Ligament Reconstruction: A Systematic Review and Meta-analysis published online ahead of print, 2021 Feb 25. Am J Sports Med. 2021. doi:10.1177/0363546521988943 DOI
  20. Gifstad T, Foss OA, Engebretsen L, et al. Lower risk of revision with patellar tendon autografts compared with hamstring autografts: a registry study based on 45,998 primary ACL reconstructions in Scandinavia. Am J Sports Med 2014; 42: 2319-28. pmid:25201444 PubMed
  21. Persson A, Fjeldsgaard K, Gjertsen JE, et al. Increased risk of revision with hamstring tendon grafts compared with patellar tendon grafts after anterior cruciate ligament reconstruction: a study of 12,643 patients from the Norwegian Cruciate Ligament Registry, 2004-2012. Am J Sports Med 2014; 42: 285-91. pmid:24322979 PubMed
  22. Mohtadi NG, Chan DS. A Randomized Clinical Trial Comparing Patellar Tendon, Hamstring Tendon, and Double-Bundle ACL Reconstructions: Patient-Reported and Clinical Outcomes at 5-Year Follow-up. J Bone Joint Surg Am 2019; 101(11): 949-960. pmid:31169571 PubMed
  23. Eriksson K, Anderberg P, Hamberg P et al. A comparison of quadruple semitendinosus and patellar tendon grafts in reconstruction of the anterior cruciate ligament. J Bone Joint Surg 2001; 83B: 348-54.
  24. Freedman KB, D'Amato MJ, Nedeff DD et al. Arthroscopic anterior cruciate ligament reconstruction: a metaanalysis comparing patellar tendon and hamstring tendon autografts. Am J Sports Med 2003; 31: 2-11. PubMed
  25. Frobell RB, Roos EM, Roos HP, Ranstam J, Lohmander LS. A randomized trial of treatment for acute anterior cruciate ligament tears. N Engl J Med 2010; 363: 331-342. PubMed
  26. Frobell RB, Roos HP, Roos EM, et al. Treatment for acute anterior cruciate ligament tear: five year outcome of randomised trial. BMJ 2013 Jan 24;346:f232. doi:10.1136/bmj.f232 DOI
  27. Jakobsen B, Christiansen SE. Artroskopisk vejledt forreste korsbåndsrekonstruktion. Ugeskr Læger 2005; 167: 1835-7. Ugeskrift for Læger
  28. Mascarenhas R, Cvetanovich GL, Sayegh ET, et al. Does Double-Bundle Anterior Cruciate Ligament Reconstruction Improve Postoperative Knee Stability Compared With Single-Bundle Techniques? A Systematic Review of Overlapping Meta-analyses. Arthroscopy. 2015 Jan 14. pii: S0749-8063(14)00907-4.
  29. Jia ZY, Zhang C, Cao SQ et al. Comparison of artificial graft versus autograft in anterior cruciate ligament reconstruction: a meta-analysis. BMC Musculoskelet Disord. 2017 Jul 19;18(1):309 . pmid:28724372 PubMed
  30. Ingelsrud LH, Granan L-P, Terwee CB, et al. Proportion of Patients Reporting Acceptable Symptoms or Treatment Failure and Their Associated KOOS Values at 6 to 24 Months After Anterior Cruciate Ligament Reconstruction. A Study From the Norwegian Knee Ligament Registry. Am J Sports Med 2015. doi:10.1177/0363546515584041 DOI
  31. Woo SL, Jia F, Zou L et al. Functional tissue engineering for ligament healing: potential of antisense gene therapy. Ann Biomed Eng 2004; 32: 342-51. PubMed
  32. Ramski DE, Kanj WW, Franklin CC, et al. Anterior cruciate ligament tears in children and adolescents: a meta-analysis of nonoperative versus operative treatment. Am J Sports Med. 2014; 42: 2769-76. doi: 10.1177/0363546513510889 DOI
  33. Kruse LM, Gray B, Wright RW. Rehabilitation after anterior cruciate ligament reconstruction: a systematic review. J Bone Joint Surg Am 2012 Oct 3; 94(19): 1737-48. PubMed
  34. Kim YS, Chung SW, Kim JY, et al. Is early passive motion exercise necessary after arthroscopic rotator cuff repair? Am J Sports Med 2012; 40: 815-21. PubMed
  35. Grant JA, Mohtadi NG, Maitland ME, Zernicke RF. Comparison of home versus physical therapy-supervised rehabilitation programs after anterior cruciate ligament reconstruction: a randomized clinical trial. Am J Sports Med 2005; 33: 1288-97. PubMed
  36. Mehl J, Diermeier T, Herbst E, et al.. Evidence-based concepts for prevention of knee and ACL injuries. 2017 guidelines of the ligament committee of the German Knee Society (DKG). Arch Orthop Trauma Surg. 2018 Jan;138(1):51-61. Epub 2017 Oct 5. PMID: 28983841 PubMed
  37. Petushek EJ, Sugimoto D, Stoolmiller M et al. Evidence-Based Best-Practice Guidelines for Preventing Anterior Cruciate Ligament Injuries in Young Female Athletes: A Systematic Review and Meta-analysis. Am J Sports Med 2018. pmid:30001501 PubMed
  38. Gilchrist J, Mandelbaum BR, Melancon H, et al. A randomized controlled trial to prevent noncontact anterior cruciate ligament injury in female collegiate soccer players. Am J Sports Med 2008; 36: 1476-83. PubMed
  39. Myklebust G1, Engebretsen L, Braekken IH, et al. Prevention of noncontact anterior cruciate ligament injuries in elite and adolescent female team handball athletes. Instr Course Lect. 2007; 56: 407-18. pmid:17472324 PubMed
  40. Gagnier JJ, Morgenstern H, Chess L. Interventions designed to prevent anterior cruciate ligament injuries in adolescents and adults: a systematic review and meta-analysis. Am J Sports Med 2012 Sep 12. PMID: 22972854. PubMed
  41. Hewett TE, Ford KR, Myer GD. Anterior cruciate ligament injuries in female athletes: Part 2, a meta-analysis of neuromuscular interventions aimed at injury prevention. Am J Sports Med 2006; 34: 490-8. PubMed
  42. Dacombe PJ. Shelbourne's update of the O'Donoghue knee triad in a 17-year-old male Rugby player. BMJ Case Rep 2013; Jan 23: bcr.01.2012.5593. pmid:23349168 PubMed
  43. Øiestad BE, Engebretsen L, Storheim K, Risberg MA. Knee osteoarthritis after anterior cruciate ligament injury: a systematic review. Am J Sports Med. 2009;37(7):1434-1443. PubMed
  44. Lindanger L, Strand T, Mølster AO, et al. Predictors of Osteoarthritis Development at a Median 25 Years After Anterior Cruciate Ligament Reconstruction Using a Patellar Tendon Autograft. Am J Sports Med. 2022;50(5):1195-1204. PubMed
  45. Ajuied A, Wong F, Smith C, et al. Anterior cruciate ligament injury and radiologic progression of knee osteoarthritis: a systematic review and meta-analysis. Am J Sports Med. 2014;42(9):2242-52. doi: 10.1177/0363546513508376.
  46. Simon D, Mascarenhas R, Saltzman BM, et al. The Relationship between Anterior Cruciate Ligament Injury and Osteoarthritis of the Knee. Adv Orthop 2015. pmid:25954533 PubMed
  47. Randsborg PH, Bukholm IRK, Jakobsen RB. Compensation after treatment for anterior cruciate ligament injuries: a review of compensation claims in Norway from 2005 to 2015. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc 2017. pmid:29181559 PubMed
  48. Li S, Su W, Zhao J, et al.. A meta-analysis of hamstring autografts versus bone-patellar tendon-bone autografts for reconstruction of the anterior cruciate ligament. Knee 2011; Oct; 18(5): 287-93. pmid:20850327 PubMed
  49. Ardern CL, Webster KE, Taylor NF, et al. Return to sport following anterior cruciate ligament reconstruction surgery: a systematic review and meta-analysis of the state of play. Br J Sports Med. 2011;45:596-606. PubMed
  50. Salmon L, Russell V, Musgrove T, Pinczewski L, Refshauge K. Incidence and risk factors for graft rupture and contralateral rupture after anterior cruciate ligament reconstruction. Arthroscopy 2005; 21: 948-57. PubMed
  51. Chalmers PN, Mall NA, Moric M, et al. Does ACL reconstruction alter natural history?: A systematic literature review of long-term outcomes. J Bone Joint Surg Am. 2014 Feb 19;96(4):292-300. PubMed
Annonse
Annonse