Skulderen ute av ledd: Behandling
Målet med behandlingen er å bringe skulderen tilbake i leddet (reposisjon) og unngå komplikasjoner. Det er en fordel å få satt skulderen raskt på plass igjen, fordi det hurtig oppstår muskelsammentrekninger som gjør reponering vanskelig. Tidlig reponering gir også mindre skader, og reponering kan gjerne gjøres uten å gi smertestillende. Ved sterke smerter eller senere reponering gis det vanligvis smertestillende og beroligende midler i forkant av reposisjonen.
Reposisjon
Det finnes ulike metoder for dette. Ved den hengende arms metode ligger pasienten på magen på en benk mens armen henger ned. Legen trekker så i armen. Når skulderen er tilbake i leddet, må armen holdes rolig i 2-3 uker. Etterbehandling består i opptrening av armen og skulderen for å øke stabiliteten og bevare funksjonen og balanseevnen.
Operasjon
Yngre pasienter (under 20 år) vil i over 50 prosent av tilfellene få tilbakefall. Derfor er operasjon for å bedre stabiliteten i skulderen aktuelt etter gjentatte episoder med skulderen ute av ledd.
Det finnes imidlertid studier som tyder på at operasjon allerede etter første episode med skulderen ute av ledd, gir bedre langtidsresultatet med færre tilbakefall.
En metaanalyse av gjennomførte studier gir støtte til primærkirurgi blant unge voksne som deltar i krevende idretter eller jobbaktiviteter - der det er økt risiko for nye luksasjoner. Det mangler bevis for at primærkirurgi er bedre for andre pasientgrupper.
Hold armen i ro
Etter at skulderen har kommet på plass, er det viktig både for å unngå ubehag og for å påskynde tilheling, å holde armen i ro. I hvor stor grad armen skal holdes i ro, avhenger av omfanget av skaden. Dersom skulderen har vært ute av ledd en kort stund (minutter til et par timer), og den uten særlig plunder ble satt på plass, er kravet til å holde armen i ro mindre enn om det var en kraftig skade, det tok lang tid før leddet ble satt på plass, det var komplisert å få leddet på plass eller du måtte opereres.
Det kan være nyttig å kjøle ned skulderen med ispakke (ikke is direkte mot huden) de første dagene etter reposisjonen, noe som reduserer den lokale betennelsesreaksjonen (inflammasjonen) og smerten. Kjøl ned 15 til 20 min om gangen. Gjør dette hver 2. til 3. time det første døgnet eller to. Etter 2-3 dager når smerten og betennelsen er mildnet, kan du skifte fra kuldepakninger til varmepakninger som kan bidra til å få stramme og såre muskler til å slappe av. Ikke anvend lokal varme lengre enn 20 min. I samme periode, det vil si de første 3 til 5 dagene, kan det være nyttig å bruke betennelsesdempende medisiner (NSAIDs). Det vil legen din avgjøre, fordi slike medisiner er reseptbelagte. Alternativt brukes paracetamol.
De første dagene etter reposisjonen bør du holde armen immobilisert i et fatle eller slynge. Etter 1 eller 2 dager kan du forsiktig begynne å bruke armen. Unngå den aktiviteten som forårsaket at skulderen kom ut av ledd og forsøk å unngå smertefulle bevegelser. Du kan starte med øvelser som lege eller fysioterapeut har instruert deg i. Start forsiktig, ikke overdriv bevegelsene. Etter hvert som du føler at dette går bra, kan du gradvis øke bevegelsene. Formålet med øvelsene er å bevare bevegeligheten i skuldren. Total inaktivitet vil gjøre at skulderen stivner, og du kan få den tilstanden som kalles "frozen shoulder" eller kapsulitt, noe som gir langvarige skulderplager.
Når skaden i løpet av noen uker er tilhelet, og bevegeligheten er god, kan du begynne å trene skuldrene. Daglige skuldertøyninger og styrkeøvelser kan bidra til å forebygge nye skulderluksasjoner.
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Skulderluksasjon . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Midtgaard KS, Bøe B, Lundgreen K et al.. Fremre skulderluksasjon – utredning og behandling. Tidsskr Nor Legeforen 2021. pmid:10.4045/tidsskr.20.0826
- Cothran VE. Shoulder dislocation. Medscape, last updated Jan 02, 2018. emedicine.medscape.com
- Thangarajah T, Lambert S. Management of the unstable shoulder. BMJ. 2015 May 28;350:h2537. doi: 10.1136/bmj.h2537 DOI
- Liavaag S, Svenningsen S, Reikerås O et al. The epidemiology of shoulder dislocations in Oslo. Scand J Med Sci Sports. 2011 Dec;21(6):e334-40. Epub 2011 Apr 21. PMID: 21507063 PubMed
- Quillen DM, Wuchner M, Hatch RL. Acute shoulder injuries. Am Fam Physician 2004; 70: 1947-54. PubMed
- Jakobsen BW, Johannsen HV, Suder P, Sojbjerg JO. Primary repair versus conservative treatment of first-time traumatic anterior dislocation of the shoulder: A randomized study with 10-year follow-up. Arthroscopy 2007; 23: 118-123. PubMed
- Longo UG, Loppini M, Rizzello G, et al. Management of primary acute anterior shoulder dislocation: systematic review and quantitative synthesis of the literature. Arthroscopy. 2014 Apr;30(4):506-522. PubMed
- Wakai A, O'Sullivan R, McCabe A. Intra‐articular lignocaine versus intravenous analgesia with or without sedation for manual reduction of acute anterior shoulder dislocation in adults. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011, Issue 4. Art. No.: CD004919. DOI:10.1002/14651858.CD004919.pub2. Accessed 23 August 2021. The Cochrane Library
- Cunningham N. A new drug free technique for reducing anterior shoulder dislocations. Emerg Med (Fremantle) 2003; 15: 521-4. PubMed
- Olds M, Ellis R, Donaldson K, Parmar P, Kersten P. Risk factors which predispose first-time traumatic anterior shoulder dislocations to recurrent instability in adults: a systematic review and meta-analysis. Br J Sports Med. 2015 Jul. 49 (14):913-22.
- Vavken P, Sadoghi P, Quidde J, et al. Immobilization in internal or external rotation does not change recurrence rates after traumatic anterior shoulder dislocation. J Shoulder Elbow Surg 2013 Sep 30.
- Hurley E, Anil U, Lim Fat D, et al. Operative Treatment of Anterior Shoulder Instability A Network Meta-Analysis. Bull Hosp Jt Dis (2013). 2020 Sep;78(3):202-209. PMID: 32857028. PubMed